Gå til innhold
Hundesonen.no

Få katt nr 2


Marthe

Recommended Posts

Så lenge det er en kattunge tror jeg det har lite å si. Får holde et øye med dem den første tiden. Så vil de nok bli bestevenner etterhvert! :) Så gøy å se to katter sammen. Har mye selskap ihverandre.

Det har ikke noe å si med hvilket kjønn jeg velger? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke noe å si om det er gutt eller jente du velger :lol:

En kattunge er nok enklest å få til å gå sammen med den dere har fra før. Men det kan gå like greit om dere tar til dere en voksen. Jeg hadde en 2år kastrert da jeg tok til meg en liten guttekattunge. Da han var 2år så dro jeg til dyrebeskyttelsen å tok med meg ei hu-katte på 1år. Jeg kunne levere henne tilbake om det ikke gikk så bra mellom kattene, men det var 1dag det så hadde hun funnet plassen sin :)

Nå har jeg 6katter, alle er fra litt over alt. Jeg har kun gitt opp engang da vi prøvde å ta til oss en 13år gammel hu-katt. Hun var gammel og sær. Hata alle di andre kattene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to kastrerte hannkatter på 8 mnd da vi fikk en jentekattunge i hus, de første tre dagene var det nesten bare fresing og knurring - og litt dasking (lite klask oppå hodet til den minste for å vise hvem som er sjefen), etterpå har det bare vært fryd og gammen. Vi gjorde vel ingenting riktig da vi fikk den minste, bare kastet henne ut i det sammen med de største og lot det stå til. Heldigvis ble de verdens beste venner etter kort tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psycho var 2 år og kastrert da Lucifer kom i hus som 12 uker gammel drittunge. Jeg var så dum at jeg samtidig tok inn mor og tanta til Lucifer på barnepass 1 mnd og da ble Psycho grinete av seg, så det tok litt tid før Psycho godtok Lucifer, men 3 mnd etter han kom i hus var det kos og lek.

Hadde jeg kun tatt inn kattungen, tipper jeg de hadde vært venner på 1 uke. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs på katten da. Min gamle hokatt hatet mammas nye hokatt, og de ble aldri venner. Min freste bare den nye gikk inn i rommet.

På den jeg har nå tør jeg ikke ha kattunge til, han skal slåss med alle, uansett størrelse, så hadde vært en sjanse for at han hadde drept den. (Nå er de jo 4 stykker da, så det er ikke SÅ aktuelt...enda... :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi flyttet sammen to voksne katter. Den ene har bodd hos oss alltid og er vant til å være dronning i huset. Hun var vel 12 når vi flyttet inn den andre pusen som var 2-3 år. De kranglet litt iblant. Men var stort sett glade for å ha en pusevenn :D De ordnet alltid opp selv, så hos oss gikk det som en drøm! Dette var to jenter. Men tror ikke det har så mye å si når de er kastrert. Naboen har en gammel hunnkatt, en kastrert hannkatt og en såvidt voksen hannkatt. De går fint sammen, om ikke de akkurat er bestiser :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en hannkatte for noen år tilbake, så fikk vi tak i en liten hunkatt. Det endte med at hankatta løp på dør etter noen dager, å siden har vi ikke sett han:( men det er jo utrolig forskjellig hvordan dyrene reagerer da, og utrolig vanskelig å vite før man har prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min erfaring, så er det sjeldent et problem med å innføre en ny katt, uansett alder. Og jeg må si at jeg har hatt noen sære katter i huset å bryne meg på :) Men det har alltid gått greit.

Sitter mer og klør meg i hodet over at det tar så inn i hampen lang tid før hunden og kattene kommer overens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 jentepuser.

Den ene er 2 år eldre enn den andre, tenkte at når det kom en liten kattunge, så kom hun til å få et enormt morsinstinkt... veeeeeel <_<

Jeg hentet Vippsi en fredag. Da vi kom hjem sprang pusi rett under sofaen og veste. Og der lå hun hele kvelden og kun veste. Hun kom av og til drem fra sofaen når vippsi var på gulvet for å klappe til henne. Stakkars vippsi, hun ble redd og skjønte ingen ting.

Natten gikk, og jeg hadd vippsi på soverommet og Knerten (hund) og Pusi på stua.

Lørdag kom og Pusi kom litt mer frem for å vese Vippsi rett i øynene og klappe til henne. Natten kom og jeg hadde soveromsdøren åpen, Pusi kom inn la seg i sengen og veste. Da tenkte jeg at i morgen skal jeg ringe de jeg fikk Vippsi av og si jeg ikke kan ha henne.

Søndag våknet jeg til 2 bestevenner som satt ved siden av hverandre og mjauet for å få mat. Siden har de vært uadskillelige...... :D

De er utekatter og de passer på hverandre når de er ute. Visst det kommer en uønsket katt så samarbeider de får å jage den!

Så tilenning må til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...