Gå til innhold
Hundesonen.no

Få katt nr 2


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Vi lurer på om vi skal få en til katt. Men jeg lurer på hvordan det vil bli for den vi har fra før? Det er en kastrert katt på ca 3 år. Er det bedre få ei jente, eller har det ikke noe å si? :lol:

Skrevet

Så lenge det er en kattunge tror jeg det har lite å si. Får holde et øye med dem den første tiden. Så vil de nok bli bestevenner etterhvert! :) Så gøy å se to katter sammen. Har mye selskap ihverandre.

Det har ikke noe å si med hvilket kjønn jeg velger? :lol:

Skrevet

Det har ikke noe å si om det er gutt eller jente du velger :lol:

En kattunge er nok enklest å få til å gå sammen med den dere har fra før. Men det kan gå like greit om dere tar til dere en voksen. Jeg hadde en 2år kastrert da jeg tok til meg en liten guttekattunge. Da han var 2år så dro jeg til dyrebeskyttelsen å tok med meg ei hu-katte på 1år. Jeg kunne levere henne tilbake om det ikke gikk så bra mellom kattene, men det var 1dag det så hadde hun funnet plassen sin :)

Nå har jeg 6katter, alle er fra litt over alt. Jeg har kun gitt opp engang da vi prøvde å ta til oss en 13år gammel hu-katt. Hun var gammel og sær. Hata alle di andre kattene.

Skrevet

Vi hadde to kastrerte hannkatter på 8 mnd da vi fikk en jentekattunge i hus, de første tre dagene var det nesten bare fresing og knurring - og litt dasking (lite klask oppå hodet til den minste for å vise hvem som er sjefen), etterpå har det bare vært fryd og gammen. Vi gjorde vel ingenting riktig da vi fikk den minste, bare kastet henne ut i det sammen med de største og lot det stå til. Heldigvis ble de verdens beste venner etter kort tid!

Skrevet

Psycho var 2 år og kastrert da Lucifer kom i hus som 12 uker gammel drittunge. Jeg var så dum at jeg samtidig tok inn mor og tanta til Lucifer på barnepass 1 mnd og da ble Psycho grinete av seg, så det tok litt tid før Psycho godtok Lucifer, men 3 mnd etter han kom i hus var det kos og lek.

Hadde jeg kun tatt inn kattungen, tipper jeg de hadde vært venner på 1 uke. :D

Skrevet

Spørs på katten da. Min gamle hokatt hatet mammas nye hokatt, og de ble aldri venner. Min freste bare den nye gikk inn i rommet.

På den jeg har nå tør jeg ikke ha kattunge til, han skal slåss med alle, uansett størrelse, så hadde vært en sjanse for at han hadde drept den. (Nå er de jo 4 stykker da, så det er ikke SÅ aktuelt...enda... :D )

Skrevet

Vi flyttet sammen to voksne katter. Den ene har bodd hos oss alltid og er vant til å være dronning i huset. Hun var vel 12 når vi flyttet inn den andre pusen som var 2-3 år. De kranglet litt iblant. Men var stort sett glade for å ha en pusevenn :D De ordnet alltid opp selv, så hos oss gikk det som en drøm! Dette var to jenter. Men tror ikke det har så mye å si når de er kastrert. Naboen har en gammel hunnkatt, en kastrert hannkatt og en såvidt voksen hannkatt. De går fint sammen, om ikke de akkurat er bestiser :rolleyes:

Skrevet

Vi hadde en hannkatte for noen år tilbake, så fikk vi tak i en liten hunkatt. Det endte med at hankatta løp på dør etter noen dager, å siden har vi ikke sett han:( men det er jo utrolig forskjellig hvordan dyrene reagerer da, og utrolig vanskelig å vite før man har prøvd.

Skrevet

Etter min erfaring, så er det sjeldent et problem med å innføre en ny katt, uansett alder. Og jeg må si at jeg har hatt noen sære katter i huset å bryne meg på :) Men det har alltid gått greit.

Sitter mer og klør meg i hodet over at det tar så inn i hampen lang tid før hunden og kattene kommer overens!

Skrevet

Jeg har 2 jentepuser.

Den ene er 2 år eldre enn den andre, tenkte at når det kom en liten kattunge, så kom hun til å få et enormt morsinstinkt... veeeeeel <_<

Jeg hentet Vippsi en fredag. Da vi kom hjem sprang pusi rett under sofaen og veste. Og der lå hun hele kvelden og kun veste. Hun kom av og til drem fra sofaen når vippsi var på gulvet for å klappe til henne. Stakkars vippsi, hun ble redd og skjønte ingen ting.

Natten gikk, og jeg hadd vippsi på soverommet og Knerten (hund) og Pusi på stua.

Lørdag kom og Pusi kom litt mer frem for å vese Vippsi rett i øynene og klappe til henne. Natten kom og jeg hadde soveromsdøren åpen, Pusi kom inn la seg i sengen og veste. Da tenkte jeg at i morgen skal jeg ringe de jeg fikk Vippsi av og si jeg ikke kan ha henne.

Søndag våknet jeg til 2 bestevenner som satt ved siden av hverandre og mjauet for å få mat. Siden har de vært uadskillelige...... :D

De er utekatter og de passer på hverandre når de er ute. Visst det kommer en uønsket katt så samarbeider de får å jage den!

Så tilenning må til :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...