Gå til innhold
Hundesonen.no

Kallenavn/Kjælenavn


vipsen

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Karris og kakka. De to kjælenavnene er visst alltid ment for å være der. Kakka blir jeg sjelden kalt nå lenger, men det hender. Karris blir jeg ofte kalt. Legger ikke merke om folk sier det lenger, det bare er der på en måte. :icon_redface: Tidligere holdt jeg på å bli gal når folk brukte kallenavn på meg, men nå synes jeg egentlig at det er litt koselig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde mange andre navn da jeg var mindre. Om det var kjælenavn er vel heller tvilende. Det er utrolig mye som rimer på navnet mitt når man er nordnorsk og alt har a-endinger.

Gardina, sardina, har klina osv... :rolleyes::icon_redface:

Heldigvis var jeg så ''tøff i trynet'' at jeg aldri tok meg nær av andres patetiske forsøk på mobbing. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjært barn har mange navn, og i min familie er vi ekstreme på kjælenavn så her kommer et lite knippe av dem:

Zitrus

Speedy

Silly

Zamonda

Pidepinkå te dittenolå si (dette er oldemor sitt navn på meg hihi :icon_redface:)

Lillesille

Genklumpen (pappa som hver gang jeg fikk bra karrakterer eller gjorde noe annet supert mente at han var skylden siden jeg var Genklumpen hans! hurra)

Så Maria, du kan få lov til å få et par av meg :wub: Velg fritt på øverste hylle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluppet unna de verste, var verre før jeg begynte å bruke Helene istedenfor mitt andre fornavn.. Helene har fort blitt Helle, men noe mer orginalt enn det har jeg ikke hatt på meg..

Bestefar åpnet dog bryllupstalen til sin yngste datter med å kalle henne skrapekaka si :wub: Det må være det beste kallenavnet jeg har hørt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kallenavn ja.. Jeg har hatt en drøss. Først har Pappa og stemor, tanter og onkler på farssiden, alltid kalt meg Mossa. Av en eller annen grunn (fortsatt ukjent), men det gjør de igrunn enda. Ellers har jeg blitt kalt Aya de siste fire årene av alle venner, endel lærere osv. Mange tror at det er det jeg egentlig heter også, og blir litt snurte og skuffede når de hører at det bare er en oversatt variant av Ingvild (laaangt utti der:p).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av mine beste venner kaller meg Mikki. Ellers blir jeg seffe kaldt Mikkel Rev, Reven og Mr Fox...

Heldigvis sluppet unna alt for mange rare navn da... Selv om en person kalte meg for reinsdyret en periode, pga nordlandsdialekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillesøstra mi kaller meg Nænnæ. Hun har alltid gjort det. Syns det er helt rart om hun sier Ane. Jeg kaller henne Ia, men ikke så konsekvent som hun kaller meg Nænnæ. De navnene kommer fra da Ingvild var liten, for det var det hun kalte både meg og seg selv, og da har liksom bare de navnene blitt der.. Sysn det er kjempe koselig med kallenavn jeg. :icon_redface:

Har aldri hatt noen kallenavn fra noen andre. Selvfølgelig har jeg hørt Ane-pane og sånn.. men det kaller jeg ikke kallenavn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også alltid vært misunnli på de med kallenavn når jeg var mindre :D

Men jeg likte ikke at de i barnehagen kalte meg Katta, derfor ville jeg hete Kathrine for da kunne de ikke det (kjempelogisk, NOT :rolleyes:)

Men hu ene venninna mi har alltid kalt meg det, og da var det helt greit igjen :icon_redface:

Fant jeg jo ut at jeg har jo en del faktisk:

Katta blant venner (og han ene treneren min) :wub:

Katty/ Katty blue (av han andre treneren min)

Tjommi av og til av mamma :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen kalle navn blandt vennene mine, men her hjemme har jeg hatt et og annet.

Søskene mine kalte meg, snjet.. ikke min favoritt akkurat <_<

Ellers har mamma å de hatt noen på meg, som fortsatt er der.. Gullet (de bruker de ofte) også kaller de meg Motte Totte.. hehe litt rart, men det står i stil til resten av gjengen..

Eldste søsteren min: Pætronælla

Andre store søsteren min: Molle Malle

Storebroren min: Bolle Balle

Og meg: Motte Totte..

Opfinsome foreldre eller??? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  PIP skrev:

Pip og Paulus er de som har fulgt meg gjennom livet... :wub: Ellers så har det vært innslag som Pauler`n og et annet som ligner, pluss andre som heller ikke skal nevnes høyt i offentligheten. :D

Eh, Paulus... *host*

  vipsen skrev:

Snill du er *fnis*

Eneste jeg har hatt er mamma som kalte meg M-A innimellom, hender hun gjør det fremdeles, savner det litt :icon_redface:

Ey, teller ikke mitt kallenavn på deg da?

  Caroline skrev:

Hihi, ja Nene kalte broren min meg da han var liten og ikke klarte å si Caroline :DDeretter avanserte han til Kline, oh joy..

Åh, jeg antar at han samtidig også avanserte inn i den perioden hvor han ble irriterende og ufyselig også *ler*

Jeg har vel hatt noen opp igjennom "tidene". Men altså, det mest "skikkelige" kallenavnet jeg har hatt var Nøtten. Det var egentlig litt vittig, fordi dette fikk jeg i den laaaaaaange perioden mine foreldre ikke kunne enes om hva jeg skulle heter, dvs. hva jeg i det hele tatt skulle hete (hørtes jo litt ut som om de ikke klarte bli enige.. men altså, de lette etter navn til meg liksom.. her snakker vi om forberedte mennesker :D *ler*)

Men altså, etter at Folkeregisterert hadde ringt hjem til mine foreldre lettere fortvilet over dette "unavnede" barnet noen ganger, så måtte de bare krype til korset med Vala.. og dermed, så ble det jo litt artig.. for gjett om det for noen avanserte til "Valnøtten". Men Nøtten satt i mange år det.. Til min 7 år eldre søster kom inn i puberteten og tydeligvis jeg også (på en eller annen bisarr hormonell måte) slik at jeg gikk over til å hete "Krapylet" eller "Monsteret" (også blant familiens venner.. ).

Jeg var ikke så ufyselig når jeg var liten, det var alle de andre som gjorde meg sååååånn *host*

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...