Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokking/Rir på f.eks. kneet


Wheaten terrier

Jokker hunden din?  

18 stemmer

  1. 1.

    • Ja, ofte
      1
    • Nei, aldri
      8
    • Ja, av og til
      3
    • Har gjordt, men jeg godtar det absolutt ikke!
      6


Recommended Posts

Du skal ikke la en hund jokke/ri på deg og andre...

Det kan være ganske mangen grunner til at en hund gjør sånn..

Nordenstam mener at det er dominanseproblemer og at en bør slå hardt ned på dette.. Alså si nei og ta den i nakken. Eller si nei og skue den vekk..

Mens klikkerfolka mener det er stress og miljøforandringer..(Og andre grunner)

Har lest at det kan være mangel på sosialisering på tisper..

Men siden jeg aldri har hatt dette problemet så har jeg ikke lest så mye om det.

Tror ikke overse er den beste løsningen akkurat..

Men er det noen forandring i hverdagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har hatt perioder hvor hun har vært helt rabiat og ridd på særlig meg. Dette har vært perioder hvor hun har vokst en del psykisk og vært stresset. Nå i kveld hentet vi henne fra et kennelopphold på to uker, og etter en liten stund hjemme begynte hun å ri litt på meg. Tror hun kan komme til å gjøre det i et par dager framover nå, pga av miljøforandringer/stress.

Det eneste jeg gjør når hun rir er å snu ryggen til, helt til hun stopper med det. Først da er det oppmerksomhet å få. Fungerer veldig bra det - men det må jo "matche" med resten av treningsopplegget ditt for at det skal ha noen særlig effekt. Har man for vane å ta hunden en gang daglig omtrent, legger den jo ikke så særlig merke til at du prøver å ignorere den for en gangs skyld. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tassen har prøvd seg men vi tok han med en gang så han har ikke gjort det igjen.. [-X han gjør det hele tiden på nabo bikkja da?! hannhund begge to jo! vi dytter han vekk hver gang han gjør det.. går det an å få han til å slutte helt med det eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jokkinga handler ikke om sex eller noe sånt, men om at hunden ikke er sikker på lederskapet. Jeg ville aldri tillatt jokking. da hadde hunden fått som bare fy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LiLi pleier å jokke på bamsen sin, men aldri noe annet.

Hadde hun prøvd seg på meg, hadde det vært siste gang!

Jeg mener det handler om dominering, men kan også komme av stress hvis det er i spesielle situasjoner. Jeg hadde aldri tillatt det. Men om hun hadde gjort det på andre hunder hadde jeg ikke blandet meg, de må få ordne opp seg i mellom.

Det er forresten skikkelig show her når hun tar bamsen for seg :P

Biter seg fast i øret hans og lar det stå til :P :P :cry::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LiLi :cry:

Nei, null jokking her i gården, men dere kjenner meg godt nok til at dere vet jeg ikke hadde godtatt det.

Det er vel et tegn på dominans, men dom Lilleariel sier, så tror jeg også det kan skje om de blir stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

det er egentlig ok at de gjør det på andre hunder, for de pleier som regel å ordne opp selv... men noen hunder klarer ikke bestandig det, derfor kan vi godt si ifra... men det er ikke farlig på andre hunder. Det er dominering, og da vil naturen ordne opp :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Vicky.. :D

Diego tror jeg aldri kommer til å prøve å ri på meg.

Han vet 100% sikkert hvem som bestemmer hjemme..

Og andre hunder. De kan bare prøve seg på Diego..

Haha. humor. Lille hissigproppen min blir forbanna hvis noen prøver å ri på han. Selv gjør han det ikke på andre hunder.. Tror det er noe med Diego. :P

Møtte naboens svære riesnschnauzer (Hann) og den skulle lukte Diego bak.

Diego trodde jo med en gang at den skulle ri på han. Så han begynte å knurre på han.. Merkelig det der.. Er bare store hunder til nå som han blir sinte på. (Rottweiler, riesnschnauzer, Hamlet, Nuffe, Schæfer)

Og alle trekker seg vekk med en gang det kommer en lyd ut fra Diego.

Hmm.. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får sende Vicky på han - hun legger jo hannhunder i bakken :D

Ellers så kan Mona sikkert leke med han når hun blir voksen. Hun gjør nemlig et move. Hun legger seg på dem hun leker med! HAAH! til nå en tibetansk terrier og en whippet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får sende Vicky på han - hun legger jo hannhunder i bakken  :D  

Ellers så kan Mona sikkert leke med han når hun blir voksen. Hun gjør nemlig et move. Hun legger seg på dem hun leker med! HAAH! til nå en tibetansk terrier og en whippet  :P

Hehe.. :P

Han kom jo i en "Figth" med en Schæfer hanne da..

Endte jo også med at Schæferen gikk..

Men når Mona er voksen er jo også Diego voksen.

Og da vil jeg si han er litt stødig på bena.. :P

Men kanskje han får en liten lærepenge da.. :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke, det er jo nytt nå til hunder, men man har sett fremgang med lignende produkter på andre hunder. Pluss Joint Aid på en annen litt vinglete valp! Du burde bruke det på Diego, siden han er stor og kan få problemer med ledd osv :D Les på linken under Joint Aid tråden på helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...