Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du at din neste hund skal hete?Eller hva het din gamle hund?


MegaMarie

Recommended Posts

  • Svar 217
  • Created
  • Siste svar

Olex (familiens schæferramp)

Lardo (familiens schæfer)

Smokie ( familiens schnauser)'

Buster (min første egne hund, labrador-terv mix.) Hadde navnet når han kom til oss)

Merethe (labbis) ikke selvvalgt! :icon_cry:

Birk (pyrre) Det var alltid meningen at det skulle bli en Birk, og når valpen kom så passet det bare.

I fremtiden... Jeg synes det er vanskelig med navn, for det må liksom passe individet.

Vil ha en Ella (tispe) engang, det må være en hund med litt størrelse på.

Også er jeg svak for Bjørk og Ask.

Og på en skrullete gjeterhund så kan det bli Bingo, Judo, Tøff, Flink.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ja hva blir det tro :icon_cry:

Talli var liksom ikke planlagt at skulle hete Talli, det bare ble slik.

Om jeg skal bestemme en i neste kull så blir det vel Dangerous Habits, The Devil you know eller Fear and Loathing .

Og da ender jeg vel opp mer en form for stamtavle navnene slik som med Talli. Habitt, Devil eller Feir (eller Logen på det siste) eller noe slikt.

ps: tror jeg har svart før i denne tråden på tidligere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere hunder

Rulle, En egelsk setter

Nina, BC/Groendhal

Majka, Coker spaniel

Emil, Australsk terrier

Nåværende huder:

Shaniè, samojedhund

Sonja/Sofia, Storpuddel

Framtidige hunder

Timotei, Papillon

Calluna, Samojed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allerede svart på hva nåværende hunder heter, men jeg har jo navneforslag klare på valper etter tispene jeg har..

Etter Saeta: Spectra, Sphinx, Sinus (hvis jeg beholder hannhund i deleie), Rubik, Trivia, Criba (alle disse har noe fra enten mors eller fars kallenavn, det være seg språk eller tema).

Etter Silma: Aroma, Caelia (dersom hun har C-kullet vel å merke, da dette er en forkortelse av et stamtavlenavn), lenger har jeg ikke tenkt, men det kommer nok noen alternativer på samme språk som hennes kallenavn. Ellers har jeg bestemt hannhund til hennes første kull, men han har ikke så veldig spennende navn, så det blir neppe noe derfra.

Etter Villa: Kahlua, Vodka, Sheridan, Catch (hannhund, og kun dersom det blir med hannen jeg planlegger for øyeblikket).

Etter Tíbrá: Spørs veldig på fargen og navn på evt. far, også er det så langt fram i tid at jeg har ikke helt tenkt dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår kjære Laika blir neppe mer enn 6-7 år så vi har litt tid enda (3-4 år) og når det utenkelige skjer har vi kikket på "rasen" Boerboel.

Dette er ikke en formell rase, men en avart av mastiff (også kalt Sørafrikansk Mastiff).

Avhengig av kjønn og farge vil jeg gjerne velge et Swahili navn . Blir det en tispe med mørkt ansikt er "Nuzu" et godt navn (betyr tofarget), eller "Asha" (betyr håp).

Vi har ikke sett på hanner siden vi allerede har en staff hann som muligens ikke vil sette så stor pris på en stor hann i huset.. hehe.

Synes uansett at å ha hann og tispe sammen gir en bedre stemning i "flokken".. hehe

Andre navn jeg kunne tenkt meg å bruke kommer fra norrøn mytologi, men ikke på akkurat den hunden vi ser for oss.

"Surt" er en ildjette fra mytologien og kunne passe godt på en svart hund, eller en "skarp" hannhund. Jeg hadde en katt som hadde dette navnet, og det passet temperamentet hans utrolig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåværende hunder heter Gulla og Wilma. :innocent: Gulla er mamma sin, og Wilma er min egen hund. Av raser vet jeg ikke helt hva jeg skal ha etter Wilma, men tenker jo litt på Saluki da :whistle: Eller ny puddel. Navn har jeg ikke anelse om, det kommer jo litt ann på personeligheten til hunden, men har tenkt på litt Irma og Selma :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min har hatt Tatra, Bimbo og Bonza.

Elsker navnet Honey.. Men kanskje mer på hest :innocent:

Er også glad Twiggy, men da må jeg ha en litt.. bustete hund :whistle: Har tenkt endel på rase, og har forelsket meg i Sheltie og Aussie. Har en følelse av at jeg kommer til å få meg en Sheltietispe ved navn Honey, en vakker dag, men vi får se. Det er jo så lenge til :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ingen av mine har hatt sh lyd heller.. Det er nok grunnen til at de var ulydige :aww:

Min neste hund skal hete Fido.

Hehe.. så feil kan man ta. Men om det noengang blir en hannhund her, så skal den hete Fido.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tidligere hunder het:

Shannia (am. cocker spaniel)

Chico (shetland sheepdog)

Casper (Collie langhår)

Og min nåværende hund heter Dina og er fox terrier. Jeg aner ikke hva jeg ville kalt min neste hund, men hvis jeg hadde funnet et flott navn som jeg var veldig bestemt på tror jeg ikke at jeg ville skrevet det her :aww:

Dina er det forresten ikke vi som har bestemt. Hun hadde det navnet, og jeg ville nok helt sikkert kalt henne noe annet om jeg fikk bestemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne gjerne tenkt å kalle hunden for Oddvar, Oddleif eller Lupo, alle greys hanner. Menneskenavn syns jeg kler de fleste hunder egentlig. :ahappy:

Tispe vet jeg ikke, men jeg syns det er litt moro med navn som Anala, Listeria, kolera, ebola. Men det er bare min rare form for humor da :whistle: Blir jo aldri å skje at man kaller dem for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tidligere hunder het: Eru (flatcouted retriever), Tigergutt (Flat), Darc (Grose Munsterlander),

Hunder som er her nå: Raisa (strihåret vorsteh) og Maja (Border collie)

Framtidige hunder har jeg ikke anelse om hva skal hete. Dem må liksom passe til navnet sitt også syntes jeg. Eru var del av et gudenavn som betydde noe som enstående spesiell og ja det var han, Tigergutt var oppkalt etter tTigergutt i Hundremeterskogen og ja han oppførte seg mye som Tigergutt, Darc var omplassering og hadde han lite og syntes ikke navnet passet helt, Raisa passer utmerket hunden elsker ski og det å trekke og er oppkalt etter Raisa Smetanina som var stor langrensløper en gang i tiden. Maja er i grunne liten og søt.

Tenker noen ganger at jeg skal ha en han hund som skal hete kompis. OGså glemmer jeg aldri den leonbergeren som jeg traff som het Andersen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke ha valp før om lenge, lenge dessverre. Og jeg vil ha tispe, men det er hannhundnavnene mine jeg liker best. I alle fall, her er navn jeg liker:

Rafiki

Sirius

Loke

Karbon

Odin

Luna

Smilla

Embla

Phoebe

Jeg sliter fremdeles med at det finnes mange flere hannhundnavn jeg liker enn tispenavn. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha en hund som heter Rafiki, Sirius, Karbon eller Sludd... Men det passer liksom ikke til ei tispe. :whistle:

Det blir en stund til jeg får min neste hund, men jeg har allerede bestemt at hun skal hete Bodil, hehe. Så får vi se hva slags navn som dukker opp senere - det kunne vært interessant å ha et navn som passer med rasens opprinnelse, for eksempel et navn på det språket som snakkes i opprinnelseslandet. Eventuelt så blir det et helt tilfeldig dobbeltnavn som til daglig kan forkortes på utallige måter, slik som JRT-en jeg passet forleden, som heter Peggy Sue (og som kalles Peggy Sue, Peggy, Peggz, Peggsy, Pegg, Suepie også videre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere hunder:

Rusken (rottisblanding)

Kjapp (vorsteh)

Tassen (bichon)

Mato (samojed)

Nå har jeg en staff som heter Ailo...

Forhåpentligvis blir det ei staffetispe etterhvert, men er litt usikker på navn...men er veldig glad i norrøne navn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter fremdeles med at det finnes mange flere hannhundnavn jeg liker enn tispenavn. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha en hund som heter Rafiki, Sirius, Karbon eller Sludd... Men det passer liksom ikke til ei tispe. :o

Hahaha, hadde akkurat samme problemet da jeg skulle ha hund... fikk lagd ei laaaang liste med hannhundnavn og et par-tre tispenavn :banana:

Alle tøffe mytologiske skikkelser, dingser i skogen og naturen, historiske personer osv. er jo mannemenn :banana: Har ihvertfall sansen for korte og pene navn som fortsatt betyr noe, og er ikke akkurat grådig lett med tispenavn nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...