Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å få dette til?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Har sett flere ganger at folk går på fortau, langs vei, blandt folk etc uten å ha hunden sin i bånd. Senest idag gikk det en mann med en risenshnauser forbi butikken uten at hunden var i bånd. Og hunden gikk ved siden av han helt rolig. Selv med biler omkring som kjørte. Og så var vi på et skianlegg idag og en mann med en stor hund skulle hente noe, og han bare kommanderte hunden i dekk og slapp båndet og gikk ifra hunden. Og hunden lå der å ventet. Selv om Hera stod bare 6-7 meter unna..

Så kanskje spørsmålet mitt er litt vanskelig å svare på, men hva skal til både av hund og eier, for å at dette skal kunne gå bra og få det til? Å ha sånn kontroll over hunden at den kan gå løs? hva kreves?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik hund som jeg kan kommandere i sitt eller dekk utenfor kinaen og han ligger der mens jeg går inn og henter/betaler maten selv om det går hunder forbi(bor ikke i byen).

Jeg har ikke trent i hjel for å få til dette, det er bare hunden som er slik hehe, han er veldig lett trent og det eneste som betyr nesten like mye som å gjøre meg glad er kong med tau og katter.

Min forrige hund var nesten stikk motsatt av han jeg har nå, så det er ikke jeg som er en suveren hundetrener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror Rabalder er inne på noe viktig..Hundens natur.. 2 av mine hunder har kunnet gå løs overalt. Min første og min tredje.. De hadde det bare i seg på en måte... Jonas har vel eid ett bånd i hele sitt liv og det ble borte for noen år siden. Han bor og ble oppdratt midt i Olso gryta og selv som unghund gikk han løs rundt på fortauene der. Det var på en måte helt naturlig.. Sheila kunne gå løs overalt bare hun ble luket av den "fang meg" humoren. Jeg var overhodet ikke en bedre hundetrener da enn det jeg er nå, men jeg kan aldri se for meg noensinne at jeg kan ha Loke løs ved en trafikkert vei eller et sted med mye styr. Han mangler det genet rett og slett :) Pan kunne jeg forsåvidt ha gjort det med hadde det ikke vært for at han spiste mennesker som tok kontakt med han og da var det greit å ha noe å stoppe han med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er jo bare å trene det da........

Nå har jeg rett nok ikke hundene løs overalt - ser ikke noe poeng i at hunden til enhver tid skal gå under kommando så når vi går tur på steder med biler og sånn så er de i bånd og de slipper å gå ved fot hele tiden - men om jeg hadde villet så hadde det gått fint å gå løs med de voksne.

Ad det å si dekk og bli - vel, det er jo bare å trene på dekk og bli det - om hunden ikke har noen annen formening enn at dekk og bli betyr nettopp dekk og bli så vil den ligge uansett forstyrrelser.

Krever ikke allverden det heller, litt innsats og så er det bare der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden jeg hadde gikk løs overalt og bestandig. Hund nummer to sto løs utenfor butikken og ventet. Hund nummer tre (eller egentlig fire for Solo kom jo først, men hun flyttet jo med Ane) er Fibi og hun er ikke engang med overalt, og er absolutt ikke løs annet enn i skogen og andre områder jeg har full kontroll både på henne og omgivelsene! :) Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder hvor stor "frihet" hunden kan få! Uansett kreves det langvarig og målbevisst trening. Fri ved fot er for eksempel kjekt å kunne. "Være her" er også veldig lurt. Dessuten kunne mine to første hunder "stopp" i betydningen stå stille til jeg sier noe annet! Den lille prinsessa kan også "stopp", men da i betydningen "kutt ut det tullet der din drittbikkje" :D !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm det høres så lett ut slik ihvertfall belgerpia sier det. For meg føler jeg på meg at endel erfaring kreves. At man må vite hva man driver med blant annet. For meg virker det helt umulig å få min hund til å skal gå løs. Ja løs er hun i skogen osv. men feks på fortau blandt folk. Får henne ikke til å gå fot I bånd engang :) Med så mye iver og distraksjon ser jeg det vanskelig. Hun surrer og lar seg distrahere av alt. Jaktinstinkter er der, hunder liker hun også, ro har hun ikke i kroppen. Ja å høre på meg hele tiden hva er det? :P

Meen det er vel heller meg som mangler kvalifikasjonene til å lære en hund dette. Men bare det å se på hunden min og hvilken personlighet hun har, gjør at jeg troooor det har litt å si på hunden også :D

Så derfor ser jeg med stoooor beundring på de som går med en hund helt løs på et fortau. Da blir jeg imponert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det har litt med 'selvfølgelighet' og litt med at det 'alltid har vært sånn'... Om en hund har erfaring i at det går an å sprette opp av dekk eller komogtameg-leken funker når den er løs/ikke komme når man roper osv osv så skal det mye mer trening/reperasjon til før det går an enn om man gjør det 'riktig' fra starten av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kreves ingen erfaring for å få det til.. det er heller ikke vanskelig eller krever tonnevis med trening...har du den rette hunden. Det bare "blir sånn". Jeg trodde jeg var flink til å trene hund jeg! Helt til jeg fikk en litt annen type hund :) Akkurat som jeg trodde folk som hadde problemhunder hadde gjort noe galt, helt til jeg selv fikk en problemhund :D Jeg hadde tilmed en "vanskelig" rase (JRT) som førstegangshund og tispa som jeg kunne ha løs overalt - selv når hun var høyløpsk - var omplasseringshund. Du og du, hvor flink jeg var :rolleyes:

Ikke stress med det du Djerve.. du er muligens en bedre trener enn de du ser har sånne hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror dette heller går mer på "åssen hunden er", enn hvor flink man er til å trene hund.

Ser jo mange førstegangseiere som får til dette med å ha hunden løs, mens andre som har hatt flere hunder oppgjennom livet ikke har fått det til.

Noen raser "egner" seg kanskje mer å? Men tror mye kommer an på individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to hunder som har kunnet gå løse overalt og to hunder som ikke kan det! Han første jeg hadde, og Lita.. Lita har jeg jo ikke hatt så lenge enda så håper jo at hun også blir en sånn hund, men jeg har mine tvil foreløbig! :D Laurelle og Tequila er "løshunder" og ja jeg går også for den teorien at noen bare er sånn.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har en sånn hund. Kan ha henne løs alle steder. Og jeg har henne ikke under kommando hvis jeg har henne løs i byn, hun dilter etter meg uansett. Blir hun litt opptatt av å snuse et sted eller en annen hund eller noe er det bare å si "kom igjen" og så er hun med meg igjen. Jeg kan også legge henne igjen utenfor butikken løs hvis jeg vil, men pleier å ha på båndet forde (jeg har ikke noe å bevise og båndet er en ekstra sikkerhet når jeg ikke er der). Jeg kan også ha henne løs under løpetid unntatt de dagene hun står, da må jeg ta bånd på henne hvis det kommer hanhunder. Hun er også av den trygge avbalanserte typen som ikke lar seg vippe av pinnen uansett miljø.

Og jeg skal være den første til å innrømme at det ikke bare er mine fantastiske egenskaper som hundetrener som har gjort henne sånn, desverre kanskje :) . Hun har rett og slett alltid vært veldig enkel å ha med å gjøre og trene. Naturlig trygg og rolig type (kanskje litt vel rolig :rolleyes: ) Og så tror jeg det har litt med at jeg ikke hadde så mye peiling på alt man måtte og ikke måtte gjøre når jeg fikk henne. Det har liksom alltid vært en selvfølge at hun kunne gå løs fra hun var liten. Og skulle jeg lære henne dekk og bli var det ikke snakk om å analysere i hue og ræva hvis hun reiste seg. Positiv respons når hun gjør som hun skal, negativ hvis hun gjør feil. Så, jeg tror at hunden min kan gå løs er mest pga hvordan hun er, rett og slett. Og at alt på en måte har vært naturlig og selvfølgelig. På den andre siden kan jeg jo nevne at hun ikke er spesielt flink i lydighets konkurranser e.l. det er ikke snak om noen perfekte innsitter eller å smelle ned i dekk, men tilgjengjeld er hun trygg. Så jeg vet ikke, det bare er sånn...

Tror det har litt med 'selvfølgelighet' og litt med at det 'alltid har vært sånn'... Om en hund har erfaring i at det går an å sprette opp av dekk eller komogtameg-leken funker når den er løs/ikke komme når man roper osv osv så skal det mye mer trening/reperasjon til før det går an enn om man gjør det 'riktig' fra starten av...

Der tror jeg du har et stort poeng!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er veldig individuelt. Min forrige hund (korthåret vorstehund) kunne gå løs overalt. Det ble bare sånn :) Hunden jeg har nå går kun løs i skogen eller på områder jeg har god oversikt. Det som er litt merkelig er at han kan gå løs på eiendommen vårs uten problemer. Det kan gå katter, folk, hunder osv. forbi uten at han går utenfor grensen. Vi har ikke trent spesielt på dette, utenom at helt fra han var valp har jeg alltid ropt han tilbake, eller hentet han om han har passert grensen. Om vi er utenfor grensen og det kommer en katt forbi kan du være sikker på at han flyr etter den. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det har noe med om man stoler på hunden, og lar hunden merke at "dette her skal gå bra, det her klarer vi!" sånn samarbeidsånd :)

Har øvd med Ruby to ganger, og i går hadde jeg med meg begge to på tur, toya og ruby, og skulle ha med meg en sånn trestubbe sak hjem til degusene, ergo jeg kunne ikke ha de i bånd, og da komanderte jeg begge to på plass, og så tasset vi de ti min hjem fra skogen uten bånd, og da møtte vi på alt fra biler , unger, til andre dyr som hund , katt og fugl, og ikke EN gang måtte jeg kjefte på en av de, ( for å være ærlig hadde jeg trudd toya ikke kom til å takle det, siden hu måtte gå ytterst,) men det funket. Har aldri vært så stolt aav dyra her før jeg, Så nå er det mer trening, sånn at det går like bra neste gang :D

Mange som sier at jeg er en tulling som tørr å gå med begge hundene løse samtidig, men det er da man skulle hatt kamera i går og tatt opp, for å så vist til de menneskene.. hihi...

Bare noen av tankene mine rundt det med på plass og sånn..hihi

jeg kan ikke komandere toya i dekk, og gå vekk i butikk eller noe å forvente at hu ligger der når jeg kommer tilbake, da hadde nok hun tatt seg en tur på egenhånd er jeg redd for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...