Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig å lære hunder dette?


Hønefar

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Amy kan det:D:P

var ikke så vansklig og lære det...men tror hun hadde marka hvis jeg hadde lurt henne sånn som han mannen gjorde :)

Vær ikke så sikker på det :) Hunden har plassert øynene så langt ut på sidene at det blir en blindsone midt mellom. Men man skulle jo tro at de kjenner det da...

Nei, det er ikke så vanskelig å lære hunder. Det er bare å gå i gang å prøve. Folk blir altid så imponert av sånne triks :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søt liten snutt, det der! Fibi kan ha en godbit på hver forlabb og vente på værsågod. Har prøvd å legge på nesa, men hun klarer ikke å holde kontakten (og dermed bryter hun) uten at nesa går til værs og godbiten triller av. (Måtte prøve nå for å se hvorfor vi ga opp.) Nei, denne utfordringen må vi jo ta. :) Vi er jo ellers veldig glad i doggie zen - øvelser av alle slag! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla kan det ikke, men Lisa kunne det før hun fikk hukommelsestap som følge av hjerneslag.

Bestemoren min hadde en hund en gang som hun hadde lært dette. En gang klarte hun å glemme å si værsågod til hunden og gikk for å vaske klær. Da hun kom tilbake etter en 20 minutters tid satt hunden der fortsatt med godbiten på snuten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka kan ha godbiter på labbene uten å spise dem før hun får lov. Snuten blir for vanskelig.

Men hun kan ha godbit på ryggen og lukte dem uten å skjønne hvor den er. Sier vi "søk" til henne da, står hun og vrir nakken i alle mulige retninger før godbiten detter ned og hun eter den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vovsen min kan også det der, og det var ikke vanskelig å lære inn:-) lurer på om hunden min hadde blitt lurt på samme måte, det regner jeg vel egentlig med, for hunden kan vel ikke se om man legger noe der eller ikke, så så lenge den tror det er en godbit der, er vel det nok til å lure den... søt film da:-)

Hvordan lærer man hunden det? Har så lyst til det, men aner ikke hvordan :unsure::D

helt sikker mange måter å lære hunden det på, men jeg gjorde det temmelig enkelt, tok bare godbiten på snuten hennes, hvis hun prøvde å ta den, sa jeg nei og tok godbiten til meg, når jeg hadde fått lagt den på ,sa jeg bli og lot den ligge på litt, når hu så på meg, uten å prøve å ta godbiten sa jeg versegod og hun tok da godbiten, etter bare ett par ganger var det nok å legge den på og si bli, da skjønte hu at hu ikke skulle ta den før hun fikk ett versegod.. men måtte ta det noen ganger før hu fikk til å snappe den da, for på førsten bøyde hu bare hode ned for at den skulle dette på bakken og spiste den derifra, men hun fant ut på egenhånd etter noen gjentagelser at hun like så godt kunne snappe den i lufta..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips om hunden er et matvrak, er å begynne med en plastikkbit eller noe til hunden er blitt vant med å ha noe på snuten :D

Jeg har lært Albin dette, men han har fremdeles problemer med å skjønne hvordan han skal få tak i godbiten. Det ender som regel med at han skakker litt på hodet sånn at godbiten faller i gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokeliten har for smal snute til at det der går bra..godisen detter av <_< Det vi derimot har lært er å vente med å ta godis som er inn under leppa eller på labbene. Ikke like morsomt å se på, men eksellent Nei trening :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...