Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepensionat


softis

Recommended Posts

Jeg hadde vurdert å sette vanilla på kennel når mamma og pappa skulle bort, fordi jeg tenkte det kunne bli for mye jobb.. så snakket jeg med ei i fra hundetreffet om det. hun mente at å sette hunden på kennel nesten kunne kalles dyreplageri og at jeg kunne få store problemer med stress da hun kom tilbake.

Jeg har bestemt meg for å ha henne hjemme da en nabo tilba seg å hjelpe til om jeg skulle få for lite tid :)

men nok om det.

hva synes dere om å ha hunden på hundepensionat ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er nøye med å finne et godt hundepensjonat ser jeg ærlig talt ikke problemet i det? :unsure: De fleste hunder kommer hjem slitne, litt skitne og veldig lykkelige, så vidt jeg vet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har hatt en hund som bodde i kennel et år jeg, og det gikk fint med han. (eller. vel. det gjorde det ikke, men det var ikke pga av kennelen). Hva med oppdrettere som har hunder som bor ute? Blir de stressvrak, de da? Og, mange kenneler er nok ikke like flinke til å gå tur, men om man hører med andre som bruker den får man jo en pekepinn.

(Men det er klart, har du en hund med seperasjonsangst er kanskje ikke kennel den beste løsningen?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg et godt hundepensjonat og spør om referanser fra andre eller ta en titt der selv før du leverer hunden din.

Mine hunder har i alle år vært på kennel alt fra en helg til en uke og det har aldri vært noe problem. De er like harmoniske og glade når jeg henter dem etter oppholdet som før, og har såvisst ikke tatt skade av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :)

Var selv skeptisk til å sette hunden min på kennel. Men etter å ha jobbet på en så har ikke jeg noen problemer med å reise fra hunden min der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes helt ærlig at det ikke er noe særlig å sette fra seg bikkja på pensjonat... Har gjort det én gang før, og jeg er neimen ikke så sikker på at pelsen synes det var noe stas. Jeg reagerte for det første på at Casper ble satt i bås sammen med en annen hund uten at vi ble spurt på forhånd om det var ok for oss, vi ble da vi bestilte oppholdet opplyst om at alle hundene bodde i hver sine båser dersom ikke noe annet var avtalt... Casper var da svært ung, og veldig "lettstresset" sammen med andre ukjente hunder. Dette var forresten et av de liksom "bedre" stedene. Vi ble dessuten lovet at bikkja skulle være nybadet ved henting, noe som heller ikke stemte. Han var full av dritt og møkk - og luktet noe helt forj****g. Da vi hentet han var han heeeelt segneferdig, halen hang mellom bena og han var liksom ikke seg selv (mener ikke at han ble mishandlet akkurat, men sitt "lykkelige jeg" var han i hvertfall ikke). Skal ikke dømme alle hundepensjonater nedenom og hjem fordi jeg har vært uheldig én gang, men kan ikke si at erfaringen frister til gjentakelse. Pelsen har forøvrig ikke noe problem med å være hos familie eller venner, uansett hvor godt han kjenner de.

Så - dersom vi ikke kan ha Casper hos noen vi kjenner når vi skal bort, har vi en regel om at han skal være på kennel max en langhelg av gangen. Sommerferie heretter blir biltur i Europa med pelsen. Det gjorde vi i sommer, og det gikk fin-fint! Han elsker å kjøre bil, og har nå blitt en bereist, ung herremann... B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes helt ærlig at det ikke er noe særlig å sette fra seg bikkja på pensjonat... Har gjort det én gang før, og jeg er neimen ikke så sikker på at pelsen synes det var noe stas. Jeg reagerte for det første på at Casper ble satt i bås sammen med en annen hund uten at vi ble spurt på forhånd om det var ok for oss, vi ble da vi bestilte oppholdet opplyst om at alle hundene bodde i hver sine båser dersom ikke noe annet var avtalt... Casper var da svært ung, og veldig "lettstresset" sammen med andre ukjente hunder. Dette var forresten et av de liksom "bedre" stedene. Vi ble dessuten lovet at bikkja skulle være nybadet ved henting, noe som heller ikke stemte. Han var full av dritt og møkk - og luktet noe helt forj****g. Da vi hentet han var han heeeelt segneferdig, halen hang mellom bena og han var liksom ikke seg selv (mener ikke at han ble mishandlet akkurat, men sitt "lykkelige jeg" var han i hvertfall ikke). Skal ikke dømme alle hundepensjonater nedenom og hjem fordi jeg har vært uheldig én gang, men kan ikke si at erfaringen frister til gjentakelse. Pelsen har forøvrig ikke noe problem med å være hos familie eller venner, uansett hvor godt han kjenner de.

Så - dersom vi ikke kan ha Casper hos noen vi kjenner når vi skal bort, har vi en regel om at han skal være på kennel max en langhelg av gangen. Sommerferie heretter blir biltur i Europa med pelsen. Det gjorde vi i sommer, og det gikk fin-fint! Han elsker å kjøre bil, og har nå blitt en bereist, ung herremann... B)

Nå har jeg vært på alle 3 hundepensionatene rumdt her nå.. Ingen var for min skyld godkjente.. Det ene hadde ALT for mange hunder. Det andre pensionatet hørte jeg dritt om av en veninne som jobbet i dyrebeskyttelsen. Det tredje var så klart bare åpent sommertid... Så jeg har funnet ut at jeg skal ha henne hjemme med meg og få naboen til å gå tur med henne en gang mens jeg er på skolen.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere dårlige hundepensionater her i landet, men det finnes flere gode også. Så lenge man sjekker godt ut på forhånd, og gjerne snakker med folk som har hatt hunder der før, så er det store muligheter for å finne et hundepensionat du stoler på. Jeg har aldri satt min hund på pensionat, men det er fordi jeg ikke har behøvd det hittil. Tanta mi driver hundepensionat, og jeg har vært der oppe og jobba og sett flere ganger. Hundene der er ikke stressa i de hele tatt, selvfølgelig finnes det noen hunder som stresser av å sta på pensionat, men ikke alle gjør det. Etter det jeg har sett er det flere som slapper av enn de som er stressa. Disse hundene får turer to ganger om dagen, og de sover inne om natta, og ute om dagen. Men alle hundene får dekket de behovene de trenger, og de blir behandlet individuelt. Jeg har ikke noen problemer med å sette igjen min hund der ihvertfall :)

Men jeg skjønner også at folk er skeptiske, har møtt flere som har satt igjen hunden sin på pensionater der hunden ikke har fått turer eller riktig behandlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en jobb på et hundepensjonatå var kjempespent å hadde store forventninger. Jeg ble så sjokkert at jeg har ikke ord for det.

Bjeffehalsbånd med strøm var det første som møtte meg.Dette var noe alle hundene hadde på seg,om di var bittesmå eller store,om di bjeffet eller ikke,dette skulle være på. :lol:

Var det en av hundene som bjeffet litt og ikke "hørte" på han som hadde hovedansvaret der fikk di et relt spark og risting i nakkeskinnet.

Hundene lå i sin egen avføring og lukta slo imot meg da jeg kom inn. Ureområdet var stort og fint,og di fikk løpe fritt,men alle gikk sammen. Tisper med løpetid ble sendt ut sammen med hanner.

Jeg kan nevne så mye mer,men dere skjønner tegninga.

Han som hadde hovedansvaret skulle ha ferie en uke,så han bare viste meg og så fikk jeg ansvaret alene for 20 hunder.

Jeg jobbet der den uken. Gjorde det på min måte. Vasket alle hundene,vasket bur og kopper og skåler 2 ganger dagelig og slapp 2 og to ut å lekte med dem.

Di forandret personlighet helt! Di var ikke "gale" som han påsto,di var bare livredde og trengte litt "tender,love and care"

Etter den uka takket jeg nei til å jobbe mer der. Jeg kunne ikke forsvare det som skjedde der,å sa klart i fra til eier. Hun sa bare at dette var ikke noe jeg hadde noe med.

Etter dette forferdelig møte med et hundepensjonat sverget jeg på at hundene mine skal ALDRI inn på noe sånt. Da får jeg heller droppe det jeg hadde tenkt. Men,sier ikke det at alle er sånn,selfølgelig ikke,men jeg fikk helt skrekken etter det i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg snakket med mente i alle fall at de ble utrolig stresset av å være alene hele tiden.

Hun hadde jobbet på flere forskjellige kenler og kunne nesten love meg at de ikke gikk tur med hundene slik som de sa :lol:

Alene? De er da aldri alene, det er jo masse andre hunder å være med.

Jeg tror de aller fleste hunder har godt av å være litt på hundepensjonat, om ikke for noe annet, så i allefall bare for å oppleve noe nytt. En slags sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... sosialisering av mine hunder skjer når JEG er tilstede, og i hverdagen deres. Når mine hunder skal på hundepensjonat, vil jeg ikke at tilfeldige kennelhjelper i tenårene eller folk med hardere metoder enn det jeg bruker skal håndtere dem og styre med dem.

Mine hunder skal ikke gås tur med, de skal ikke omgås andre hunder uansett (hunder kan oppføre seg nokså annerledes enn kennelansatte tror de gjør, det har vel både blitt bitt ihjel hunder og nå senest skjedde det en "uventet" tjuvparring på en høyprofilert og dyr kennel), de skal ikke dusjes og bades (det vil jeg gjøre selv, da oppfører de seg som engler - noe de ikke nødvendigvis gjør med fremmede, og hva kan de fremmede gjøre da? Jo, begynne å korrigere mine hunder for noe som ikke ER et problem i hverdagen - og det har ikke jeg betalt for...).

Kort sagt: De skal oppbevares... i trygge omgivelser.

Finner man et hyggelig greit sted, så vil jeg si at det er gjerne et mindre sted, et sted der hundene ikke blir satt i bur med naboer rett foran fleisen (min gamle hannhund ble satt rett ovenfor en hannhundaggressiv boxerhann, og de to var ikke veldig avslappet etter flere dager med stirring på hverandre, og ansatte som ikke hadde tid til å SE dette), der det er kanskje et ektepar som driver (de samme å forholde seg til, ikke stadige nye folk), og der hundene blir vant til å være.

Jeg er stor fan av det stedet jeg har funnet frem til, der hundene mine gjerne er - de er vant til det, er blitt glad i dem som driver det; men det er mange steder jeg IKKE ville hatt hundene.

Jeg tror at JEG vet best for mine egne hunder, og jeg vil ikke bli overprøvd av selverklærte "eksperter" som er i businessen for pengenes skyld. Det svaret som ble gitt etter tjuvparringen på hundepensjonatet i Aftenpostens aftenutgave i forrige måned sa ALT om den kennelen for mitt vedkommende... og den har liksom "godt ord" på seg.

Men som sagt: Så lenge jeg betaler, og det er så dyrt som det er, så vil jeg at MINE ordre skal følges.... fordi jeg er kunden. Vil jeg ha sære hunder, så skal de få være sære - hvis det er mitt ønske for oppholdet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har jobbet på hundepensjonat, og jeg gikk på fjellet med dyrene hver dag, satt i flere timer og koste, ga alle mat, friskt vann, de fikk sosialisere seg de som skulle det, vi hadde egne skjemaer for hvilke hunder som gikk sammen og ikke, og en gang i uken ble de badet, og soltørket om sommeren (sommerjobb) om vinteren ble de først håndkletørret, så fønet, det husker jeg fra arbeidsuken i niende klasse. Samme pensjonatet.

Ligger i fine, landlige omgivelser, og aldri om de fikk for lite oppmerksomhet, kos, mosjon eller mat og drikke. Det var bare fryd og gammen og godt fornøyde hunder. Blant annet fikk vi inn en valp på tre måneder som både jeg og pensjonateieren var enig om at han var alt for ung til å bo på et pensjonat i tre uker, men eieren sa seg uenig, men vi ville ikke at valpen skulle bli redd, så den bodde oppe i huset sammen med oss.

Kort sagt: Du vet aldri, det kommer an på pensjonatet, men mange pensjonat gir det de lover, og mer til. De brenner faktisk for det de holder på med, og bryr seg om hunden din som om det var sin egen. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...