Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem kan man stole på da det gjelder rådgivning?


Hønefar

Recommended Posts

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :)

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

ja si det...

Det finnes tusenvis av forskjellige meninger rundt omkring hvor noen er gale og mange er riktige :rolleyes:

Jeg er av den mening at hunder har det best når de er ganske tynne. Spesielt raser som dach som har så lang rygg og lett kan få problemer med ryggen og knærne tror jeg det er ekstra viktig å holde slanke. Du skal uten problemer kunne kjenne ribbeina på hunden når du stryker hendene langs siden på dem og det skal være ett lite søkk mellom hoftekulene. Men ikke så mye søkk at du kan se at ryggraden går over i halen. Den skal jo ikke være mager heller. Det er nesten umulig å forklare og like umulig å si om hunden din er tjukk uten å ha sett den (jeg vet ikke hva som er normalvekt på dvergdach). Du kan jo prøve å legge ut noen bilder av henne? Fra siden og ovenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel en vanlig dachs øvre grense på vekt på 9 kg i forhold til rasestandarden, og de er jo brukbart mye større enn en dverg? Det kommer jo litt an på om hun er en stor eller liten versjon også da.

Freya, vår dvergschnauzer, er 5 kg og hun er slank. Dvergschnauzeren er jo og endel større enn dvergdachsen vanligvis, så jeg syntes 6 kg for en dvergdachs hørtes ut som litt i meste laget. Du har ingen bilder av henne da? Vanskelig å si noe om det når man ikke vet hvordan hunden ser ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ser selv jeg, om bikkja di er tjukk. Det ideelle er vel at du kan kjenne ribb-beina (tre b-er ble litt mye. Kom gjerne med en fem seks digresjoner om gramatikk og rettskriving :D ). Den ene hunden her er rimelig slank, kanskje litt tynn i mine øyne, mens Fibi er mer kompakt og burde sikkert veid et par kilo mindre, men er slett ikke tjukk. Trives med vekta si hun og fyker over skog og hei uten problemer, men jeg må altså kjenne etter for å kjenne ribb-beina hennes. Jeg trives med vekta hennes, jeg og! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også man må se selv. Spør man ti stykker, får man ti forskjellige svar. Dyrlegen vil nok syns de fleste av mine er ok, men jeg mener de kunne veid halvkiloen mindre. De er muskuløse og ser ikke fete ut, men spekklaget er en mm for tykt.. Hunder skal ha synlig midje og ribbena skal kjennes godt, da er de passe. Stikker ryggraden opp på en unghund, begynner det kanskje å bli litt tynt, iallefall på mine raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :D

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Min ringe erfaring er at veterinærer er relativt a-4 mht vurdering av hunders vekt - og at de har alt for stort slingringsmonn oppover! Alt for mange norske hunder i dag er for feite, får for mye mat og for lite mosjon, og lider under det. En grei tommelfingerregel er at man skal kunne kjenne ribbeina med flathånda når man klapper hunden "hardt" (stryker med fast hånd) over brystkassen. Hverken ribben eller hoftebensknøler skal derimot stikke fram eller være klart synlige (unntatt på noen få mynderaser hvor standarden ber om det.).

En dachs er en jakthund med et særs utsatt eksteriør, ofte belemret med bl a ryggproblemer, og vil være tjent med å være slank og "fast i fisken" (men det vet du selvsagt). Hva med å snakke med en jeger som har brukt dachser irl om DIN hund hvis du er usikker selv? (Eller oppdretteren, f eks?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Lotta sier - mange veterinærer har ikke den helt store snøringen, og kunne kanskje også vært litt mer kritiske: Husker ikke tallene som er estimert, men MANGE hunder er overvektige - flere enn de som veier det de burde eller er magre.

Selv et par kilo på en middels stor hund kan bety noe; nettopp når den farer rundt i terrenget. Tenk på folk som går ned noen kilo og straks sier de merker det på for eksempel knærne - og hunder bruker kroppene sine MYE mer aktivt enn de fleste vanlige folk.

Jo mer aktiv hund, jo slankere bør den egentlig være... og jo mer utsatt hund, som dachs med ryggene sine, jo mer omhyggelig bør man være med vekten.

Selv litt overvekt kan føre til slitasje/skader på sikt, og jo mer jo verre. "Snille" eiere kan altså forkorte hundenes liv fra litt til mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt/sliter med ryggproblemer på min hund. I tillegg er han av typen som fort blir heller mager med mindre jeg aktivt fòrer han for å legge på han.. På nyåret i fjor fetet jeg han kraftig opp så han ikke skulle bli kastet ut av utstillingsringen og uten at jeg kan si noe for sikkert om at det er hovedgrunnen så kom ryggproblemene hans tilbake for fullt. Nå er han tynn som ei flis igjenn, full av energi og han raser rundt som en rakett i skogen i flere timer av gangen. I sommer begynnte han å legge seg ned etter en halvtimes tur og gikk i passgang hele tiden. Nå er han en helt annen hund og oppfører seg som en unghund av den rasen bør. Selvfølgelig er det mange faktorer som spiller inn..han har bygd mer muskler med riktig trening, han blir massert og har vært hos kiropraktor, men jeg kommer nok ikke til å feite han opp igjenn til det nivået dommere og vetrinærer synes han bør være i på noen år fremover. Da skal han ha godt med muskelmasse så han kan bære de få ekstra kiloene han trenger. (han er vel 2-3kg "undervektig" nå, men det ser ut/føles som 10kg for mager :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...