Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem kan man stole på da det gjelder rådgivning?


Hønefar

Recommended Posts

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :)

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

ja si det...

Det finnes tusenvis av forskjellige meninger rundt omkring hvor noen er gale og mange er riktige :rolleyes:

Jeg er av den mening at hunder har det best når de er ganske tynne. Spesielt raser som dach som har så lang rygg og lett kan få problemer med ryggen og knærne tror jeg det er ekstra viktig å holde slanke. Du skal uten problemer kunne kjenne ribbeina på hunden når du stryker hendene langs siden på dem og det skal være ett lite søkk mellom hoftekulene. Men ikke så mye søkk at du kan se at ryggraden går over i halen. Den skal jo ikke være mager heller. Det er nesten umulig å forklare og like umulig å si om hunden din er tjukk uten å ha sett den (jeg vet ikke hva som er normalvekt på dvergdach). Du kan jo prøve å legge ut noen bilder av henne? Fra siden og ovenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel en vanlig dachs øvre grense på vekt på 9 kg i forhold til rasestandarden, og de er jo brukbart mye større enn en dverg? Det kommer jo litt an på om hun er en stor eller liten versjon også da.

Freya, vår dvergschnauzer, er 5 kg og hun er slank. Dvergschnauzeren er jo og endel større enn dvergdachsen vanligvis, så jeg syntes 6 kg for en dvergdachs hørtes ut som litt i meste laget. Du har ingen bilder av henne da? Vanskelig å si noe om det når man ikke vet hvordan hunden ser ut :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ser selv jeg, om bikkja di er tjukk. Det ideelle er vel at du kan kjenne ribb-beina (tre b-er ble litt mye. Kom gjerne med en fem seks digresjoner om gramatikk og rettskriving :D ). Den ene hunden her er rimelig slank, kanskje litt tynn i mine øyne, mens Fibi er mer kompakt og burde sikkert veid et par kilo mindre, men er slett ikke tjukk. Trives med vekta si hun og fyker over skog og hei uten problemer, men jeg må altså kjenne etter for å kjenne ribb-beina hennes. Jeg trives med vekta hennes, jeg og! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også man må se selv. Spør man ti stykker, får man ti forskjellige svar. Dyrlegen vil nok syns de fleste av mine er ok, men jeg mener de kunne veid halvkiloen mindre. De er muskuløse og ser ikke fete ut, men spekklaget er en mm for tykt.. Hunder skal ha synlig midje og ribbena skal kjennes godt, da er de passe. Stikker ryggraden opp på en unghund, begynner det kanskje å bli litt tynt, iallefall på mine raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :D

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Min ringe erfaring er at veterinærer er relativt a-4 mht vurdering av hunders vekt - og at de har alt for stort slingringsmonn oppover! Alt for mange norske hunder i dag er for feite, får for mye mat og for lite mosjon, og lider under det. En grei tommelfingerregel er at man skal kunne kjenne ribbeina med flathånda når man klapper hunden "hardt" (stryker med fast hånd) over brystkassen. Hverken ribben eller hoftebensknøler skal derimot stikke fram eller være klart synlige (unntatt på noen få mynderaser hvor standarden ber om det.).

En dachs er en jakthund med et særs utsatt eksteriør, ofte belemret med bl a ryggproblemer, og vil være tjent med å være slank og "fast i fisken" (men det vet du selvsagt). Hva med å snakke med en jeger som har brukt dachser irl om DIN hund hvis du er usikker selv? (Eller oppdretteren, f eks?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Lotta sier - mange veterinærer har ikke den helt store snøringen, og kunne kanskje også vært litt mer kritiske: Husker ikke tallene som er estimert, men MANGE hunder er overvektige - flere enn de som veier det de burde eller er magre.

Selv et par kilo på en middels stor hund kan bety noe; nettopp når den farer rundt i terrenget. Tenk på folk som går ned noen kilo og straks sier de merker det på for eksempel knærne - og hunder bruker kroppene sine MYE mer aktivt enn de fleste vanlige folk.

Jo mer aktiv hund, jo slankere bør den egentlig være... og jo mer utsatt hund, som dachs med ryggene sine, jo mer omhyggelig bør man være med vekten.

Selv litt overvekt kan føre til slitasje/skader på sikt, og jo mer jo verre. "Snille" eiere kan altså forkorte hundenes liv fra litt til mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt/sliter med ryggproblemer på min hund. I tillegg er han av typen som fort blir heller mager med mindre jeg aktivt fòrer han for å legge på han.. På nyåret i fjor fetet jeg han kraftig opp så han ikke skulle bli kastet ut av utstillingsringen og uten at jeg kan si noe for sikkert om at det er hovedgrunnen så kom ryggproblemene hans tilbake for fullt. Nå er han tynn som ei flis igjenn, full av energi og han raser rundt som en rakett i skogen i flere timer av gangen. I sommer begynnte han å legge seg ned etter en halvtimes tur og gikk i passgang hele tiden. Nå er han en helt annen hund og oppfører seg som en unghund av den rasen bør. Selvfølgelig er det mange faktorer som spiller inn..han har bygd mer muskler med riktig trening, han blir massert og har vært hos kiropraktor, men jeg kommer nok ikke til å feite han opp igjenn til det nivået dommere og vetrinærer synes han bør være i på noen år fremover. Da skal han ha godt med muskelmasse så han kan bære de få ekstra kiloene han trenger. (han er vel 2-3kg "undervektig" nå, men det ser ut/føles som 10kg for mager :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...