Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem kan man stole på da det gjelder rådgivning?


Hønefar

Recommended Posts

Skrevet

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :)

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Guest Snusmumrikk
Skrevet

ja si det...

Det finnes tusenvis av forskjellige meninger rundt omkring hvor noen er gale og mange er riktige :rolleyes:

Jeg er av den mening at hunder har det best når de er ganske tynne. Spesielt raser som dach som har så lang rygg og lett kan få problemer med ryggen og knærne tror jeg det er ekstra viktig å holde slanke. Du skal uten problemer kunne kjenne ribbeina på hunden når du stryker hendene langs siden på dem og det skal være ett lite søkk mellom hoftekulene. Men ikke så mye søkk at du kan se at ryggraden går over i halen. Den skal jo ikke være mager heller. Det er nesten umulig å forklare og like umulig å si om hunden din er tjukk uten å ha sett den (jeg vet ikke hva som er normalvekt på dvergdach). Du kan jo prøve å legge ut noen bilder av henne? Fra siden og ovenfra.

Skrevet

Nå har vel en vanlig dachs øvre grense på vekt på 9 kg i forhold til rasestandarden, og de er jo brukbart mye større enn en dverg? Det kommer jo litt an på om hun er en stor eller liten versjon også da.

Freya, vår dvergschnauzer, er 5 kg og hun er slank. Dvergschnauzeren er jo og endel større enn dvergdachsen vanligvis, så jeg syntes 6 kg for en dvergdachs hørtes ut som litt i meste laget. Du har ingen bilder av henne da? Vanskelig å si noe om det når man ikke vet hvordan hunden ser ut :D

Skrevet

Tror du ser selv jeg, om bikkja di er tjukk. Det ideelle er vel at du kan kjenne ribb-beina (tre b-er ble litt mye. Kom gjerne med en fem seks digresjoner om gramatikk og rettskriving :D ). Den ene hunden her er rimelig slank, kanskje litt tynn i mine øyne, mens Fibi er mer kompakt og burde sikkert veid et par kilo mindre, men er slett ikke tjukk. Trives med vekta si hun og fyker over skog og hei uten problemer, men jeg må altså kjenne etter for å kjenne ribb-beina hennes. Jeg trives med vekta hennes, jeg og! :P

Skrevet

Tror også man må se selv. Spør man ti stykker, får man ti forskjellige svar. Dyrlegen vil nok syns de fleste av mine er ok, men jeg mener de kunne veid halvkiloen mindre. De er muskuløse og ser ikke fete ut, men spekklaget er en mm for tykt.. Hunder skal ha synlig midje og ribbena skal kjennes godt, da er de passe. Stikker ryggraden opp på en unghund, begynner det kanskje å bli litt tynt, iallefall på mine raser.

Skrevet

Stort sett alle hundeeksperter har forskjellige meninger og det finnes neppe noen fasit.

Dette har jeg opplevd med valg av hundemat, vekt på hunden osv.

Har fått beskjed fra én ekspert (Hundespesialisten, Smalvollveien) om at Shakira er for tjukk og må "på gymmen" :D

Men da jeg var og fikk henne vaksinert her om dagen spurte jeg veterinæren om vekten på Shakira. Fikk da klar beskjed om at hun var helt passe og jeg trengte ikke å slanke henne.

Er nok litt for snill mtp matrester da hun ser pent på meg (tigger) da jeg spiser men snur seg søtt bort da jeg kikker på henne da hun vet at det er feil. Men har selvsagt ikke hjerte til å ikke la henne få restene da de søte øynene ber så pent ;)

Hun veier ca 6kg. Så hvem skal man høre på?

Mvh Hønefar

Min ringe erfaring er at veterinærer er relativt a-4 mht vurdering av hunders vekt - og at de har alt for stort slingringsmonn oppover! Alt for mange norske hunder i dag er for feite, får for mye mat og for lite mosjon, og lider under det. En grei tommelfingerregel er at man skal kunne kjenne ribbeina med flathånda når man klapper hunden "hardt" (stryker med fast hånd) over brystkassen. Hverken ribben eller hoftebensknøler skal derimot stikke fram eller være klart synlige (unntatt på noen få mynderaser hvor standarden ber om det.).

En dachs er en jakthund med et særs utsatt eksteriør, ofte belemret med bl a ryggproblemer, og vil være tjent med å være slank og "fast i fisken" (men det vet du selvsagt). Hva med å snakke med en jeger som har brukt dachser irl om DIN hund hvis du er usikker selv? (Eller oppdretteren, f eks?)

Skrevet

Som Lotta sier - mange veterinærer har ikke den helt store snøringen, og kunne kanskje også vært litt mer kritiske: Husker ikke tallene som er estimert, men MANGE hunder er overvektige - flere enn de som veier det de burde eller er magre.

Selv et par kilo på en middels stor hund kan bety noe; nettopp når den farer rundt i terrenget. Tenk på folk som går ned noen kilo og straks sier de merker det på for eksempel knærne - og hunder bruker kroppene sine MYE mer aktivt enn de fleste vanlige folk.

Jo mer aktiv hund, jo slankere bør den egentlig være... og jo mer utsatt hund, som dachs med ryggene sine, jo mer omhyggelig bør man være med vekten.

Selv litt overvekt kan føre til slitasje/skader på sikt, og jo mer jo verre. "Snille" eiere kan altså forkorte hundenes liv fra litt til mye.

Skrevet

Jeg har slitt/sliter med ryggproblemer på min hund. I tillegg er han av typen som fort blir heller mager med mindre jeg aktivt fòrer han for å legge på han.. På nyåret i fjor fetet jeg han kraftig opp så han ikke skulle bli kastet ut av utstillingsringen og uten at jeg kan si noe for sikkert om at det er hovedgrunnen så kom ryggproblemene hans tilbake for fullt. Nå er han tynn som ei flis igjenn, full av energi og han raser rundt som en rakett i skogen i flere timer av gangen. I sommer begynnte han å legge seg ned etter en halvtimes tur og gikk i passgang hele tiden. Nå er han en helt annen hund og oppfører seg som en unghund av den rasen bør. Selvfølgelig er det mange faktorer som spiller inn..han har bygd mer muskler med riktig trening, han blir massert og har vært hos kiropraktor, men jeg kommer nok ikke til å feite han opp igjenn til det nivået dommere og vetrinærer synes han bør være i på noen år fremover. Da skal han ha godt med muskelmasse så han kan bære de få ekstra kiloene han trenger. (han er vel 2-3kg "undervektig" nå, men det ser ut/føles som 10kg for mager :D )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...