Gå til innhold
Hundesonen.no

hundeeier som er redd for hunder


Fillerya

Recommended Posts

Skrevet

Vi var hos veterinæren i dag og vaksinerte Tussie. Da vi kom ut fra kontoret og inn i venteværelset skremte Tussie vettet dama skrek høyt og gjemte seg bak skranken! Hun sa hun var livredd for hunder. Sambo stakk i bilen med Tussie mens jeg sto i kø for å betale. Dama skulle ha zoolac til chihuahuaen sin. Da fikk jeg nesten sjokk.

Hvordan kan man ha hund og samtidig være livredd for andre hunder? Jeg tror jeg aldri har sett så mye sminke på ei dame før og hun hadde sikkert 7 cm høye hæler. Det er tydelig at denne dama hadde en pyntegjenstand og ikke ei bikkje.

Synes synd på den bikkja som har en sånn eier. Hva gjør hun om de møter andre hunder på tur? De går nok ikke tur, den har nok ei veske den blir båret i.

Skrevet

Ja man kan lure noen ganger.

Er vel en del folk som er redd store hunder, selv om de har hunder selv. Eller er redd "skumle" hunder som amstaff, rottis, schæfer, redd løse hunder osv

Jeg er ikke redd andre hunder, men har ikke noe behov for å ha andre hunder oppå meg heller. ( fremmende hunder som hopper, buser rett på meg og min hund osv ) Men jeg er ikke redd nei.

Folk slutter i grunn aldri å overraske meg :)

Skrevet

bare husk å ikke dømme folk uten at du kjenner dem! jeg ser ut som jeg er liv redd når jeg går forbi andre hunder.. jeg er liv redd høye lyder, så jeg er redd for at hunden skal bjaffe på meg.. (å jeg som har en hund som bjeffer! jeg begynner å bli litt vandt til det) og hvis en hund står å bjeffer og knurrer på meg, så blir jeg redd. men det skjer jo veldig skjeldent..

jeg vet også om ei som var veldig redd hunder, men likte de veldig godt ellers... hun skaffet seg en hund, og er ikke redd den, men med en gang fremmede hunder kommer, stivner hun litt til..

noen er redde andre hunder men ikke sin egen.

men jeg ser hva du tenker! en hund har behov for å være hund, men eieren har ikke gjort noe slik at du skal bekymre deg for hunden. man vet jo aldri hva den hunden gjør når de kommer hjem.

Skrevet

Jeg tror nok ikke man kan sammenligne andres hunder og sin egen sånn sett. Du lærer deg jo å kjenne din egen hund, og lærer deg blant annet noe av din egen hunds adferdsmønster. Det er vel ganske normalt at noen er redd små hunder, og andre er redd store hunder. Om de har hund selv eller ikke har vel egentlig ikke så mye å si. Tidligere var jeg redd småhunder, da jeg selv har blitt glefset i fingeren av et par småhunder (som barn). Det er mye som kan ligge til grunne for frykt for andres hunder/hunder i det hele tatt, så forsåvidt skjønner jeg at noen kan bli skremt av en diger OES.. :) (selv om de aller fleste har et avslappet forhold til akkurat den rasen)

Men jeg forstår hva du mener. Man har jo alle en tendens til å se an personer, og danne seg et bilde av hvordan de er ut i fra utseende og førsteinntrykk. Hvis denne damen var en slik "paris Hilton lookalike"-type, skjønner jeg at det er lett å tenke at hun bare har hund som pyntegjenstand. Men om det er sant eller ikke kan man ikke vite om man ikke kjenner personen det er snakk om..

Skrevet

Jeg tror nok ikke man kan sammenligne andres hunder og sin egen sånn sett. Du lærer deg jo å kjenne din egen hund, og lærer deg blant annet noe av din egen hunds adferdsmønster. Det er vel ganske normalt at noen er redd små hunder, og andre er redd store hunder. Om de har hund selv eller ikke har vel egentlig ikke så mye å si. Tidligere var jeg redd småhunder, da jeg selv har blitt glefset i fingeren av et par småhunder (som barn). Det er mye som kan ligge til grunne for frykt for andres hunder/hunder i det hele tatt, så forsåvidt skjønner jeg at noen kan bli skremt av en diger OES.. ;) (selv om de aller fleste har et avslappet forhold til akkurat den rasen)

Men jeg forstår hva du mener. Man har jo alle en tendens til å se an personer, og danne seg et bilde av hvordan de er ut i fra utseende og førsteinntrykk. Hvis denne damen var en slik "paris Hilton lookalike"-type, skjønner jeg at det er lett å tenke at hun bare har hund som pyntegjenstand. Men om det er sant eller ikke kan man ikke vite om man ikke kjenner personen det er snakk om..

var første avsnitt også ment til meg? det jeg mente er at: hun med chiuauaen, kan jo være redd andre hunder om hun ikke er redd sin egen.. da tenkte jeg litt på meg selv at jeg ser ut til å være liv redd, men er jo ikke redd min egen! slik som du Maria skriver... hvis jeg forstår deg riktig..? er enig med deg altså:)

Skrevet

Ser ikke på chiuauaen som en hund i visse tilfeller jeg da? :) For mange(dvs IKKE alle) er de kun pyntegjenstander og brukes ikke til annet enn å sitte i en veske, og være med på shopping hele dagen.

For de som "bruker" chiuauaen til dette, ser de nok ikke på hunden som en hund. Og da kan de jo faktisk være redd andre hunder ;)

Skrevet

Jeg skjønner at chihuahua-eiere kan være redd hunder generelt, men likevel ha hund selv (miniatyr)... Jeg kan liksom ikke i min villeste fantasi forstå hvordan en chihuahua kan virke skremmende på noen som helst, men kan godt forstå at store hunder kan være det...

Og by the way - kunne sikkert møtt opp på veterinærkontoret i høye hæler og et greit lag med sminke på, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke trasker i marka fullt utstyrt i joggings og med fett hår også! Det er vel noe som heter at man skal ikke skue hunden på hårene eller fanten på fillene? :)

Når det er sagt, er heller ikke jeg særlig fan av hundehold for pyntens skyld...

Skrevet

Hun dama sa hun var livredd hunder og da tydeligvis ikke bare store hunder. Jeg vet jag var veldig raskt til å forhånddømme denne dama, men tror alle her hadde vært enig med meg om dere hadde sett henne.

Greit at man som hundeeier kan være litt redd andre hunder og ikke sin egen. Men det er forskjell på det og det å være livredd. Hvordan skal man da få sosialisert hunden sin? Dersom den dama bruker hunden sin som veskepynt, så tregnger vel ikke hunden å sosialiseres fordi den ikke kommer til å omgå andre hunder uansett.

Hun dama minnet meg veldig om min svigermor. Min sviger mor er opprinnelig fra et land som ikke har så stor omgang med hunder (noe hun dama hos vetten også var). Hun har også sååå lyst på pomme fordi de er så søte og kan kose med henne hele dagen. Hun surfer på nettet og finner mye sukkersøte klør og halsbånd og drømmer seg vekk. MEN min svigermor er livredd hunder. Hun har kommet seg veldig etter at vi fikk hund, men er fremdeles livdredd andre hunder. Jeg ser ikke for meg at hun får seg sin egen hund, isåfall synes jeg veldig synd på hunden. Ikkemisforstå jeg har ei super svigermor, men hun egner seg ikke til å ha hund.

Skrevet

Vi var hos veterinæren i dag og vaksinerte Tussie. Da vi kom ut fra kontoret og inn i venteværelset skremte Tussie vettet dama skrek høyt og gjemte seg bak skranken! Hun sa hun var livredd for hunder. Sambo stakk i bilen med Tussie mens jeg sto i kø for å betale. Dama skulle ha zoolac til chihuahuaen sin. Da fikk jeg nesten sjokk.

Synes ikke det er så merkelig da man har en så liten "hund". Da jeg hadde Rottweiler opplevde jeg det samme ved et par anledninger hos veterinæren, enda den var snill som et lam, bjeffet ikke og fremsto som en rolig hund.

Men er enig med deg gjeldende det å gå tur. Kan ikke være noe særlig for hunden om ikke eieren lar hunden få leke litt med andre hunder. Men for det vi vet så kan det jo hende at hun kjenner hundene i nabolaget og er trygg på dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...