Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ikke ha?


Wheaten terrier

Recommended Posts

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Jeg skal aldri ha en hund som ikke er bygget og konstruert for å bevege seg..

Hunder skal kunne ha evnen til å løpe og ha det godt uten at det blir problemer med å få puste/for mye pels/for korte bein/for svake bein/deformerte rygger Og alle de andre tingene som er med hunder i dag.. Skjønner ikke at forlk synes det er sjarmerende jeg asså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri hatt en BC, de blir for aktive og helgira for meg.

Heller ikke schæfere, på meg virker de masete og fryktelig pinglete/feige. Og lett stresset.

Jeg ville ikke hatt briard, da det virker som er rase som krever mye, og en fast hånd.

Heller ikke små selskaps(bjeffe)hunder, selv om jeg vet, at jada, de kan trenes til å ikke bjeffe så mye. Men det tror jeg krever mer enn jeg vil gi.

Ikke berner sennen, nuffe, sankt bernhardt eller slike store pels-sikle-raser.

Ikke boxer, de virker som alt for energiske og gira.

Absolutt ikke labrador, som er matvrak, lett for å legge på seg tross HØYT aktivitetsnivå, og har fort for å bli helstresset og 'låser seg'(i en stresset modus) om de ikke får nok hjerne(og fysisk)trim.

Ikke flat(noe av det samme som på labrador), ikke golden(littegrann av labben, og for mye pels), absolutt ikke jakthunder av noe slag(de har så lett for å miste fokus og låse seg i jaktmodus. Unntatt setterne, de er bare vimsete generelt).

Ikke terv, malle eller groendal, da jeg ikke liker utseendet på dem(mallen er litt pen da, av og til), og heller ikke liker nappingen i klær, armer og bein jeg har opplevd med dem. Noe av det samme stresset som på schæfere.

Ikke wheaten terrier(unntatt EN, han er kjempesøt, han kunne jeg hatt).

Ikke riesenschnauzer.

Så kommer jeg ikke på flere akkurat nå. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj så mange kresene folk asså! <_< .. Men meg? Njaa.. Akkurat nå er det maaange hunder jeg ikke KAN ha eller får LOV til og ha da.. Men en hund jeg aldri skal ha, det må bli Berner Sennen. Og det er kun fordi det blir for mye, kjempe, kjempe søte! Men alt for mye pels og sikkel for meg. Alt for mye hund rett og slett :wub: Liker vell egentlig de fleste hunder.. Skal prøve og komme på mer! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir vanskelig å si raser her, men sånn generellt sett er eg lite glad i "småpø", hunder under 10-15kg. Kan godt hilse på andre sine, men hadde eg hatt det selv hadde de nok fort blitt flate :wub: Ellers ingen korthåra hunder, jo mer pels jo bedre :P Og jo, forresten, puddel står vel absolutt nederst på lista. Liker ikkje utseendet på de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, er jo din mening det :wub:

Jeg ville bare forklare, var ikke stygt ment eller noe sånn..

Jeg tar med mine på syvfjellsturen her i Bergen, ingen av de som har problemer med det.. Kanskje de går litt saktere enn mange andre? Ikke vet jeg.. jeg har mops :P

Ikke renser jeg hudfolden så ofte heller.. annenhver uke :P

Alle har jo raser som passer hver og en.

Greien er jo at det blir litt selvmotsigende å mene at avl og oppdrett av den engelske bulldoggen, slik den ser ut i dag, burde vært et tilbakelagt kapittel. Med tanke på at du selv eier en mops - anatomisk er jo de to rasene svært like, bare det at mopsen bærer dvergpreg i tillegg :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo tydelig at jeg ikke passer inn her, siden alle her inne ikke vil ha de hunderasene jeg seriøst vurderer. Jaja, jeg har aldri fulgt strømmen likevel :)

Hunder jeg ikke skal ha: type pinnkorthårshunder. Ikke bare fordi jeg er allergisk, men også fordi de er STYGGE (jah, jeg sa det, akkurat som dere andre) dobermann, pointer, whippet, boxer, manchester terrier osv. skal ikke i mitt hus. Heller ingen av *ur-hundene* som basenji osv.

Mohahaha! De eneste korthårsrasene måtte bli bulldog og flat-nese-raser, siden ingen liker dem. De ser hysterisk morsomme ut, jeg skal ha fem! Av hver!

Seriøst, skal man ha hund skal det være litt pels å ta i, eller ingen pels i det hele tatt. Lenge leve nakenhunder!

Jeg skal skaffe meg puddel, kinesisk nakenhund og pekigneser og gni dem oppi nesa på dere alle sammen. *hnf hnf hnf*

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg kunne ikke tenkt meg:

-store, tunge hunder

-veldig små hunder

-hunder som sikler eller lukter veldig hund

-hunder som krever mye pelsstell og må settes til tining i badekaret etter å ha vært ute i snøen

-helt korthårede hunder

-hunder med vokt- eller vaktinnstinkt

-hunder som krever mye psykisk stimuli

-hunder som har rasetypiske "problemer" som f.eks spanielører osv. Jeg foretrekker "selvrensende" hunder som ikke krever vedlikehold sånn i det daglige.

-hunder uten av/på knapp

-hunder som ikke går greit overens med andre hunder av ulik alder og kjønn

-hunder uten humor

-hunder uten "humpf" og skikkelig livsglede. Sedate hunder er ikke noe for meg.

Og da står jeg nesten bare igjen med Siberian Husky'en min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

absolutt ikke jakthunder av noe slag(de har så lett for å miste fokus og låse seg i jaktmodus. Unntatt setterne, de er bare vimsete generelt).

Jamen skal ikke du igang med basenji? De har jo jaktinstinkt så det holder!

For egen del så sliter jeg med hunder med krussedullpels.. (puddel, curlycoated retriever, irsk vannspaniel etc) for jeg synes du er å ubeskrivelig vemmelige å ta på, så slike bisker ville det være slitsomt å ha (man må jo kunne ta på hunden sin liksom).

Så er det mange hunder jeg rett og slett ikke er kompetent til å ha tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller (noen som nevnte adhd?)

Langhårsbelger (ikke dermed sagt jeg skal ha en korthåret altså, men disse har jeg ganske enkelt ikke sansen for overhodet)

Flatcoat (vimsete og stressa)

Golden (bjeff-bjeff-bjeff, lyset er på, men ingen er hjemme)

Dverg og mellomschnauzer (hyyyyyle-bjeffing!)

Alaskan Malamute (for sterk, for lite "brukandes" til mitt bruk, for sta)

Briard (for sterk, for mye pelsstell, vokt)

Puddel (for anonym)

Amerikansk cocker (pels igjen)

Aussie (for mye vokt)

Gordon setter (liker rett og slett ikke pelsen/fargen :lol: pluss at jeg syns de er de mest vimsete av setterene)

Cane Corso "og de derre" (rett og slett ikke min type hund)

Dalmatiner (jeg blir helt frika ut av øynene deres, de ser skumle og hatske ut :drool: )

De aller fleste hunder under 6 kg (ganske enkelt for små for mitt bruk)

Mange av hundene over 45 kg (for sterke for meg, og for store for mitt bruk)

Hunder med mye pelsstell (det er ikke min favorittaktivitet, selv om jeg skulle ønske det noen ganger)

Hunder med mye vokt og/eller lyd (jeg gidder ikke mye bjeffing)

Hunder med helt kort pels, type boxer, dalmatiner osv (stikke-hår!)

Nakenhunder (blir aldri fortrolig med at hunder ikke har pels)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon setter (liker rett og slett ikke pelsen/fargen :drool: pluss at jeg syns de er de mest vimsete av setterene)

Må bare forsvare rasen min litt:P (er til alle som kaller min fantastiske rase vimsete:P)

Vimsesettere kommer fra vimseeire som ikke bruker nok tid på å få fyllt det treningsbehovet en setter har. En setter bør ideelt få minst 2-3 timer skikkelig tur hver dag, og de krever jevn dressur for å opprettholde kunnskapen sin. (noen som nevnte noe om tomme hoder fylt med en ting? *fugl, fugl, fugl, kan det være fugl her? her? rundt det hjørnet?*).

Naturlignok er det de færreste gjennomsnittlige nordmenn som har tid til dette, spesielt familier. Dette resulterer i understimulerte og udresserte hunder som vimser av sted.

MEN om man får ut energien og lar hunden bruke instinktene sine fra tid til annen, og ellers tøyler de, kan setterne være vel så rolige som andre hunder. Innendørs er de blant de roligere hundene jeg har vært borti, men de krever sin trim for å være ålreite turdyr. Det mange vil kalle vimsing er nok i stor grad søken etter vilt og jakt. De flyr hit og dit for å finne lukt som kan være spennende, de er avlet for å dekke mest mulig. Og gordonsetteren, fra en ordentlig avl (ikke naboen som parret med naboens HD-hund fordi den var så snill og søt) er egentlig den mest sedate av dem alle.

men, for all del: det finnes hauger av understiumlerte og virrete settere her i verden og jeg skjønner at de har dårlig rykte. Men kjenner man en godt trent og stimulert setter er den plutselig ikke så vimsete alikevel.

Sånn der, måtte bare slå ett slag for setteren:)

Jeg må ha en bruk(ane)shund, alt annet er fortsatt uaktuelt (sånn for å komme tilbake til topic)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare forsvare rasen min litt:P (er til alle som kaller min fantastiske rase vimsete:P)

Vimsesettere kommer fra vimseeire som ikke bruker nok tid på å få fyllt det treningsbehovet en setter har. En setter bør ideelt få minst 2-3 timer skikkelig tur hver dag, og de krever jevn dressur for å opprettholde kunnskapen sin. (noen som nevnte noe om tomme hoder fylt med en ting? *fugl, fugl, fugl, kan det være fugl her? her? rundt det hjørnet?*).

Naturlignok er det de færreste gjennomsnittlige nordmenn som har tid til dette, spesielt familier. Dette resulterer i understimulerte og udresserte hunder som vimser av sted.

MEN om man får ut energien og lar hunden bruke instinktene sine fra tid til annen, og ellers tøyler de, kan setterne være vel så rolige som andre hunder. Innendørs er de blant de roligere hundene jeg har vært borti, men de krever sin trim for å være ålreite turdyr. Det mange vil kalle vimsing er nok i stor grad søken etter vilt og jakt. De flyr hit og dit for å finne lukt som kan være spennende, de er avlet for å dekke mest mulig. Og gordonsetteren, fra en ordentlig avl (ikke naboen som parret med naboens HD-hund fordi den var så snill og søt) er egentlig den mest sedate av dem alle.

men, for all del: det finnes hauger av understiumlerte og virrete settere her i verden og jeg skjønner at de har dårlig rykte. Men kjenner man en godt trent og stimulert setter er den plutselig ikke så vimsete alikevel.

Sånn der, måtte bare slå ett slag for setteren:)

Jeg må ha en bruk(ane)shund, alt annet er fortsatt uaktuelt (sånn for å komme tilbake til topic)

Sorry, men den går jeg ikke på fullt ut. Du har nok helt rett i at de krever mye, men nå har det seg sånn at jeg har passet både irske, engelske og gordon settere. Noen ble brukt til jakt, andre ikke. Men jeg kunne likevel skille de godt fra hverandre: irsk - turer av gårde rett frem på tur, tar en og annen avstikker i grøfta. Engelsk - minst erfaring med, men oppfatter den som en tripper, tripper, tripper. Gordon - løper fra grøft til grøft og frem og tilbake, grøft til grøft, frem og tilbake... Og den måten å gå på gidder jeg ikke. Jeg ser det hos alle (!) gordon setterene jeg har passet og sett langs veien; det finnes ikke "dressur" på de. At irske settere fx skulle få SÅ forskjellige eiere at de klarer å lære hundene å bare gå pent rett frem, det har jeg overhodet ingen tro på. (Mange bytter jo type setter innimellom også, så den teorien holder ikke vann.) Problemet mitt er MÅTEN de går på, ikke at de er "dumme", understimulerte eller hva det nå er. Mulig det har noe med søket deres å gjøre; at de søker mer i kryss enn irske settere fx? :) Kan hende det er en dårlig grunn til ikke å få en slik hund, men det er uansett min grunn. Jeg hadde blitt gal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...