Gå til innhold
Hundesonen.no

Er din hund bortskjemt?


Guest Vicky

Er din hund bortskjemt?  

29 stemmer

  1. 1.

    • Ja!! Veldig
      14
    • Nei... den får bare akkurat det den trenger...
      2
    • Litt
      13


Recommended Posts

Guest Vicky
Skrevet

ja, tror det er riktig :D Det betyr at den får (litt for mye) kos og oppmerksomhet. :D

Skrevet

Ehe.. var akkurat på Mega og kjøpte tre forskjellige typer snacks og godbiter til Eso :roll: Så det sier seg vel kanskje selv? :oops:

Skrevet

så absolutt ikke i det hele tatt, lite tid til å skjemme dem bort her i huset det er så mangen av dem, men de får lov til å ligge i sofanen hvis de vill.

skal vell litt til for å skjemme bort 4 hunder da. :wink:

Skrevet

Hun får ligge i sofa/seng som det passer henne

hun har ørten forskjellige tyggebein og godbiter

hun er eneste hund i huset så hun får all oppmerksomhet

har laget middag til bare henne før (kjøttboller)

har alt for masse forskjellig hunde utstyr..

Så ja :oops:

Skrevet

Jeg må indrømme at jeg skjemmer bort hunden mine.. de får mye oppmerksomhet og kos. Får ligge i senga mi osv osv..

Men ikke sånn kjempe ekstremt så hun blir sånn ååååååååååååååååååå hvis det er noe hun ikke alltid får lov til.. Hvis du skjønner?? Er ikke noe flink til å forklare..

Tror mange missbruker ordet bortskjemt...

de som er bortskjemt har da i såfall et godt liv.. Noen er det.. sånn er det bare.. De lider jo ikke!

Skrevet

Ok, jeg legger meg på ryggen og gir opp. Mona har blitt bortskjemt de siste dagene. For jeg bor hos kjæresten nå som familien er borte en uke, og jeg har med meg Mona. Eh. Hun skulle egentlig sove i buret i stua, men da tiden var inne begynte hun å SKRIKE! Klokka var over tolv, og det bor mange andre i samnme bygget, og enden på visa var at hun sov i sengen. Det har hun gjort tre netter nå. Hehe. Det er jævlig trangt.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Spørs vel hva man legger i ordet bortskjemt... :D Ikke på noen negativ måte tror jeg.. Men jeg har venner og bekjente som er misunnelige/ sjalu på hundene hehe :roll: hvis det sier noe :D

Skrevet

Her i huset er det Romeo som bestemmer hvem som får sitte i sofa'n :D Som regel er det pappa som må sette seg et anna sted :D

Han er veldig bortskjemt! Itte bare av øss i familien, men av alle andre og :D Når vi har besøk går'n mellom alle folka å går kanskje kun 1 min uten kos :P

Når Romeo er borte mens vi er på ferie(hos venner og kjente) får'n så mye kos at'n nesten itte vil dra hemmat :P

Etter en gang han bodde hos søskenbarna mine fikk je høre at Romeo var uten noen tel å klø'n maks 5 min mens var der! :D "Mor kan du klø'n Romeo?" var en velkjent replikk den tida han var der :P

Ja. Han er VELDIG bortskjemt! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...