Gå til innhold
Hundesonen.no

personlighetsforandring


wasteland

Recommended Posts

Skrevet

hei!

jeg interesserer meg sånn for dette emnet!

og lurte på om noen vet om/har hørt om hunder som har forandret sin dagligdagse personlighet etter kastrering, og hvor lang tid etter kastrering den begynte å bli forandret?

Skrevet

hei!

jeg interesserer meg sånn for dette emnet!

og lurte på om noen vet om/har hørt om hunder som har forandret sin dagligdagse personlighet etter kastrering, og hvor lang tid etter kastrering den begynte å bli forandret?

Det er forskjell på hunder. Simba er kastrert, jeg merket forandring ette fire-fem mnd han ble litt roligere..

jeg klarte å håndtere han bedre! men har ikke merket så mye mer, eller jo han er ikke så opptatt av tisper med løpetid..

Skrevet

jeg merket at han ble litt roligere av seg etter 5-6mnd, om det var kastreringa eller alderen aner jeg ikke :) men tror nok det kom av kastreringa.

Jeg merket også at han ble litt mer kosete, før var det hurra meg rundt hele tiden, og fikk ikke lov å ta på han, nå vil han kose litt hvertfall, Og sitter/ligger gjerne ved meg.

Men utenom det så har jeg ikke merket noe. Han er den samme "gamle". Og det er jeg svært glad for :)

Skrevet

Vi kastrerte hunden primært p.g.a. en stadig økende bråking mot andre hannhunder, samt at han var generelt temmelig stresset og "døv". Vi brukte mange måneder på å ta den endelige beslutningen, og forhørte oss med ca åtte veterinærer før vi tok det endelige steget. Vi trente også på "hannhundproblemet" med instruktører, med variert hell. Det som fikk oss til å ta den endelige beslutningen var at jeg ikke lenger turde å gå alene med hunden i marka etter at båndtvangen var over (har tidligere skrevet en tråd om dette). Samt at det ble regelrett pinlig og ha med hunden på kurs eller hundetreff... :)

Nå er det vel godt over en måned siden kastreringen, og vi er overrasket over hvor fort vi merket forskjell på dyret. Jeg var forberedt på masse trening på" hannhundproblemet" ved siden av kastreringen, men problemet er forsvunnet som dugg for solen... Han har ikke brummet på en eneste hund, og andre hanner har heller ikke brummet på han... Jeg nyter igjen lange turer i den tettpakkede Oslomarka med hunden i helgene. :)

Han er forøvrig akkurat like "vill og gæær'n" som før, men litt "mykere". Kommer mye fortere på innkalling, og har generelt litt lettere for å høre. Han har forøvrig (om mulig) fått enda større matlyst, men vi gir han ikke mer mat av den grunn.

Ellers - like sosial og kosete som alltid. Jeg føler jeg har fått tilbake den gladlaksen hunden var før hormonene tok overhånd... ;)

Nå forsøker jeg ikke å "romantisere" kastrering (var ikke helt overbevist da vi gjorde det), men helt ærlig er jeg overrasket hvor positivt dette har vært!

Skrevet

fint at dere har positive erfaringer da:)

men legger merke til at det er så mange delte meninger på dette området

lest om hunder som går igjennom identitetskriser etc, er dette vanlig?

har snakka med endel veterinærer om dette med å kastrere hunder, alle har sagt at personligheten ikke vil forandre seg drastisk, altså hunden kan faktisk bli litt roligere enn før, det er som regel det eneste

hundens personlighet vil være den samme

har ei venninne i kanada som er overrasket over at jeg ikke har kastrert min hanne, fordi der borte er det helt normalt

skulle tro at folka der borte hadde vært mer skeptisk til kastrering om identitetskriser og andre personlighetsforandringer var vanlig...?

Skrevet

I USA og Canada er det nærmest rutinemessig å kastrere "vanlige" hunder som bare skal til familier. Samtidig er dette land som har noe VI ikke har her i Skandinavia, et ekte løshundproblem - på en helt annen måte enn her. Det betyr jo at folk ikke klarer å passe på hundene sine. Noen steder i USA er det vanlig at hunder i villastrøk går løse rundt huset, uten gjerder, etc.

Samtidig er det jo annerledes i utstillingsmiljøet, der man naturlig nok IKKE kastrerer.

Nord-Amerika er mer ekstremt på mange måter enn her, derfor får man svingninger fra dem som nærmest vil ha kjønnsløse kosebamser som aldri oppfører seg som hunder der de går på hundedaghjem og tisser på papir - til den måten å ha hund på som vi hadde her for 100 år siden, med hunder som klarer seg sjøl og går tur på egenhånd og går løs.

Men til det konkrete spørsmålet:

Om det blir personlighetsendringer. Tja, er det en "normal" hannhund man kastrerer - altså ikke en overseksuell en - så er mitt inntrykk av at de blir litt dvaskere, mer kosete, mindre mann. Mens de "unormale", de fremstår jo derimot bare som "vanlige" etterpå, de bare "lander" og blir mer konsentrerte! Men dette er høyst uvitenskapelig...

Noe som derimot jeg tror er viktig:

Dette med ANDRE hunders måte å behandle kastrerte hannhunder på, som kan være MINST like viktig når det gjelder personlighetsendring: Når en hannhund blir "lagt an på" av andre hanner, eller flydd på av tisper (noe som skjer såpass ofte at eiere av slike hanner forteller ubedt om det), og de aldri får være i fred - så tror jeg det gjør noe negativt med endel av dem. Dessverre. Dette er også noe endel eiere forteller om og er frustrert over.

Så noen ganger burde eiere av "normale" hannhunder som sliter med dem, kanskje heller få solid hjelp på kurs etc.

En tredje ting, som Gry Løberg bemerker i sin artikkel på www.manimal.no, er dette

"Fryktaggresjon: Om en velger å kastrere en hannhund p.g.a. aggresjon er det viktig at en i forkant får utelukket om aggresjonen kommer av frykt. Fryktaggresjon har ikke noe med testosteron å gjøre og vil ikke blir bedre etter an kastrering, i noen tilfeller er det rapportert en forverring."

DETTE har jeg ikke hørt om mange dyrleger som har nevnt. Når en veterinær driver og tilrår kastrering, så trer de inn på et område de ikke kan noe om - nemlig adferd. Skal en hund kastreres av aggresjonsårsaker, bør man ha den hos en dyktig adferdskonsulent som kanskje kan se på HVORFOR hunden reagerer som den gjør. Veterinærer lærer ikke noe om adferd i sitt pensum, nemlig.

Skrevet

Jeg er helt enig med det Akela skriver her - disse uønskede bivirkningene var jo nettopp det som gjorde det til en så vanskelig avgjørelse.

Men - tenkte vi - vi er ikke i en situasjon der Casper er helt nødt til å omgås/løpe fritt med andre hannhunder, så eventuelle problemer med dette følte vi var mindre "bekymringsfullt" enn å gå rundt med et "monster". Og det var jo ikke det at vi ikke prøvde å få bukt med hannhundproblemet; jeg følte vi faktisk forsøkte ganske mye. Lenge... Med og uten instruktører, med "dikkedill" og litt mer "bestemte" metoder (ikke juling).

Som jeg skrev i forrige innlegg, forhørte vi oss med en mengde veterinærer, og særlig en av de fortalte oss masse om eventuelle bivirkninger som kunne oppstå etter kastreringen. Jeg følte at i allefall h*n hadde litt peiling på hva h*n snakket om, da h*n også gjorde oss oppmerksomme på eventuelle uheldige utfall. Så det er godt det er noen veterinærer som har litt mer enn den helt grunnleggende kunnskapen. :rolleyes:

Dessuten holdt denne veterinæren et lengre avhør av oss før h*n anbefalte kastrering. H*n ville nemlig ikke kastrere uten tilstrekkelig grunn.

Jaja, hittil er vi som sagt strålende fornøyde med vårt valg - så får vi ta eventuelle problemer som de kommer. Dersom andre hannhunder etterhvert skal mobbe gullet mitt, skal ikke jeg stå passiv og se på, hvertfall... Vi har mange tisper rundt oss som er gode "venninner" av Casper, og de har vi ikke merket noe forskjell på.

Skrevet

Men - tenkte vi - vi er ikke i en situasjon der Casper er helt nødt til å omgås/løpe fritt med andre hannhunder, så eventuelle problemer med dette følte vi var mindre "bekymringsfullt" enn å gå rundt med et "monster".

Nå håper jeg ikke dette tas feil opp. Dere har tydelig tenkt godt gjennom saken, og funnet ut at dette var det riktige å gjøre for dere og deres hund, uten at dere har hatt urealistiske forventninger til resultatet.

Det jeg bare ville si, er at andre hanhunder ikke trenger å være det eneste problemet for en kastrert hanhund. Både min og andres erfaring tilsier at tisper ofte kan være ganske kjipe mot dem. Nå er min tispe stort sett ganske sosial og grei, men med et par kastrerte hanhunder vi kjenner, har hennes opptreden vært nokså respektløs. Ikke sånn at hun har vist noen aggressive tendenser i forhold til dem, hun har bare ikke vært særlig lydhør for deres forsøk på å fortelle henne at nok er nok når de synes leken har blitt for voldsom.

Skrevet

Kastrerte en med stenmangel, og jeg merket egentlig ikke så veldig stor forskjell. Han var alltid rolig og bedagelig, og ble ikke noe mer rolig etterpå, det hadde vel heller ikke vært mulig.

Har en ukastrert hanne, voksen, og han reagerer ikke på andre hanner som er fullt kastrert eller kjemisk. Han underkaster seg alle uansett. Tispene mine bryr seg heller ikke om slike hanner, de oppfører seg på samme måte som ellers. En av de vi møter på tur er alltid redd for at min hanne, kannibalen som hun sikkert tror han er, skal angripe hennes fordi hun har fått ham kastrert, men sånn er det ikke.

Skrevet

Nå håper jeg ikke dette tas feil opp. Dere har tydelig tenkt godt gjennom saken, og funnet ut at dette var det riktige å gjøre for dere og deres hund, uten at dere har hatt urealistiske forventninger til resultatet.

Det jeg bare ville si, er at andre hanhunder ikke trenger å være det eneste problemet for en kastrert hanhund. Både min og andres erfaring tilsier at tisper ofte kan være ganske kjipe mot dem. Nå er min tispe stort sett ganske sosial og grei, men med et par kastrerte hanhunder vi kjenner, har hennes opptreden vært nokså respektløs. Ikke sånn at hun har vist noen aggressive tendenser i forhold til dem, hun har bare ikke vært særlig lydhør for deres forsøk på å fortelle henne at nok er nok når de synes leken har blitt for voldsom.

Jepp - er klar over det også. ;)

Vi kuler'n helt i møte med andre hunder nå, uansett kjønn. Men det som er bra, er jo som jeg skrev, at sammen med tispene Casper kjenner fra før, er alt fortsatt bare fryd og gammen! Og vi har ikke noe behov for å slippe han med ukjente "frøkner".

Men - én ting til - vi har da møtt en del kastrater før Casper ble en selv, og han var aldri dust mot disse. Han behandlet dem stort sett som tisper uten løpetid, d.v.s. leke leke leke, det var aldri noe riing eller noe... Det var særlig en kastrert labrador vi en stund pleide og møte på tur, og da slapp vi alltid hundene sammen. Det så ut som om det var bare morro...

:)

Skrevet

Kastrerte tispa vår i sommer og vi har fått en "ny" hund. Fra å være aggresiv mot andre tisper, har hun nå blitt en super-sosial liten frøken. I forhold til hanner, var hun ikke aggresiv, men heller litt mer reservert. Nå er hun mer nysgjerrig og imøtekommende. Denne helgen passer vi en annen tispe, noe som går kjempegreit. De deler seng, fang og matskål. Og de leker veldig fint sammen. Før kastreringen hadde dette vært en umulighet. Ble prøvd en gang (med den samme tispen som er her nå) og det var bare snakk om sekunder før det smalt skikkelig!

Ellers er hun blitt en mye mer livsglad og leken hund. Så langt er det bare postivit.

Hun ble kastrert pga medisinske årsaker, så lynne-forandringen hos henne var en flott bonus.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...