Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du bli?


TineSimbaNana

Recommended Posts

Hva vil du bli??? eller jobbe med...

Eller til dere som er voksne og ferdig med utdanningen.. Har dere blitt eks. dyrelge som deres ønsket fra dere var mindre??

Som liten ville jeg bli dyrlege, men i dag vil jeg ikke det. grunnen er vel mange..

I dag vil jeg engang i fremtiden holde kurs for Vegar.. altså hundeinstruktør :)

Jeg vil jobbe i dyrebutikk..

Jeg vil jobbe på et pensjonat eller noe lignende..

Jeg vil rett og slett jobbe med noe innen dyr... :)

jeg vil også egentlig jobbe med noe innen barnevernet.. men det skjer nok ikke.. tror jeg..

Også vil jeg gjerne være vikenforeldre når jeg blir eldre for noen barn som har en syk mamma som trenger litt avlastning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bli dyrlege lenge jeg å,men nå er det ikke aktuelt. Mange forskjellige grunner.

Nå har jeg mest ønske/planer om å bli hundeinstruktør, jobbe med dyr(egentlig all slags men ikke krypdyr),lyst å bli hundemassør,oglangt innerst dere inne er vel drømmen å bli psykolog/jobbe innen psykiatrien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ferdig med videregående skole så ønsker jeg å begynne å studere til sivilingeniør innenfor matte og fysikk, gjerne litt mer tekninsk- og industrirettet.

Jeg har for den sags skyld aldri ønsket å bli dyrlege. Mulig det har noe med at min intresse for dyr, og da spesielt hunder kom ganske sent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil egentlig bli veterinær, men kan nok bare glemme det. Karakterer er noe herk.

Men jeg vet at jeg hvertfall vil jobbe med dyr, men vi får se da. Evt ta en instruktørutdannelse en gang og holde noen kurs (sett ut hvor jeg vil ta den å :) ). Kanskje noe hundemassasje eller noe sånne kurs.

Ikke helt bestemt. Men dyr hadde hvert tingen. (for all del ikke bonde)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil egentlig bli veterinær, men kan nok bare glemme det. Karakterer er noe herk.

Men jeg vet at jeg hvertfall vil jobbe med dyr, men vi får se da. Evt ta en instruktørutdannelse en gang og holde noen kurs (sett ut hvor jeg vil ta den å :P ). Kanskje noe hundemassasje eller noe sånne kurs.

Ikke helt bestemt. Men dyr hadde hvert tingen. (for all del ikke bonde)

haha, jeg vil bli bonde :) Virker jo kjempe artig ;) Sikkert mye jobb da men..

Hvor har du lyst til å ta instruktør utdannelsen*??? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, jeg vil bli bonde :) Virker jo kjempe artig ;) Sikkert mye jobb da men..

Hvor har du lyst til å ta instruktør utdannelsen*??? :)

hehe. Jeg klarer ikke griselukt, og griser som er plagsomme, og heller ikke kuer :P hehe, sauer kunne jeg hatt.

Tenker mest på å ta instruktørutdannelse hos Nordenstam, men får se. (snakket med han litt om det første kurset jeg var på der)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne gjerne tenkt meg å jobbe med hunder, men det er ingen aktuelle yrker det er verdt å satse på, syns jeg. Jeg kunne likt å være førerhundtrener, men det er så få som blir tatt opp som det at jeg syns det er en alt for stor risk å legge ut på det. Jeg har ikke lyst til å bli veterinær (men hadde jeg virkelig, virkelig jobbet så kunne jeg nok ha klart det), jeg har ikke lyst til å bli instruktør (da er jeg nødt til å ha enda en jobb og instruere på kveldstid - men jeg har da forhåpentligvis egne hunder jeg skal ta vare på). Det er rett og slett ingen jobber som innebærer hund som er aktuelle for meg å ha.

En annen ting som interesserer meg nokså mye, er samfunnet og hvordan det henger sammen osv. Derfor kunne jeg gjerne tenkt meg å bli sosiolog, men det er et så vidt begrep (pappa er forsåvidt sosiolog han også, selv om doktorgraden hans handler om hvordan meieribedrifter arbeider med nyskapning - og det er noe som strengt tatt ikke interesserer meg like mye som andre ting). Jeg syns også at historie er veldig interessant - men å jobbe med det? Tja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal utdanne meg som dyrepleier og har lyst å starte min egen dyrebutikk med omplassring av uønskede dyr. Kanskje et veldi lit oppdrett av noe, katter kanskje eller hunder?? Har også hatt lyst til å ver saue bonde. Eller gifte meg med en som har gård... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer nordisk språk og litteratur, med vektfag engelsk. Sannsynligvis blir jeg språk, samfunn og historielærer på en videregående skole, men en annen drøm er å bli diplomat og jobbe i UD. Det kan jeg klare med den utdannelsen jeg tar nå. Kommer litt ann på hva som skjer de neste fem årene, jeg er samboer med en odelsgutt og hvis vi ender opp sammen blir jeg lærer og bondekone;) Veterinær er den største drømmen, men jeg klarer ikke karakterkravet. Jeg kunne aldri blitt hundefrisør/massør på heltid, jeg trenger litt mer lønn enn det;) Penger gjør en ikke lykkelig, men bidrar til det ved å gjøre deg mer uavhengig. Dessuten tror jeg det holder å ha dyr som heltidshobby, og ikke nødvendigvis som yrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinær(men da er jeg nødt til å ta opp fag etter vgs, hehe). Det er drømmen og jeg håper at jeg skal klare det hvis jeg jobber for det. Ellers kanskje noe innen biologi? Må innrømme at jeg tenker på pengene når det gjelder jobb, vil ha nok å leve av uten å snu på hver krone :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bli veterinær. Skal ta matematikk, kjemi og biologi til neste år. Hvis jeg ikke skal bli det har jeg tenkt på bioingeniør eller noe annet som jobber med dyr i havet (hvaler osv.). Men noe med dyr blir det nok garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hatt lyst til å bli veterinær, men er ikke god nok i matte og naturfag +++. :rolleyes: Hadde det enda vært språk, samfunnsfag, heimkunnskap og kunst og håndverk det gikk på. Jeg har veldig gode karakterer i alt utenom matte. Jeg hater matte og er elendig i det faget! Derfor har jeg bestemt meg for å holde meg til å drømme om å bli dyrlege og heller utdanne meg til noe innen barn og ungdom. Kommer til å gå helse- og sosialfag neste år - barn og ungdom. Etter det vil jeg ta påbyggning og så bli *trommevirvel* enten barnevernspedagog eller spesialpedagog. Selvfølgelig er det ikke sikkert at det er det jeg blir, men det er det jeg vil satse på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skulle jallefall ikke gå i min mors fotspor å bli noe rompetørker! jeg har også hatt lyst å bli vetrinær, helt til jeg fant ut at jeg aldri kunne ha avlivet en hund! og mine karakterer er ikke noe toppkarakterer! det er ikke noe yrke for meg! så ville jeg jobbe i stall, så jeg gikk hestelinja i 2 år.

så fikk jeg jobb som støttekontakt og ekstravikar i en bolig og da fant jeg ut at dette er noe for meg. nå har jeg begynt på GK igjen på helse og sosial. neste år skal jeg gå helsefagarbeider og 2 år i lære... så¨ferdig! jeg har funnet mitt kall! og det vat på tida! jeg er 19 år og går på GK! men men... bedre sent enn aldri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ferdig med ungdomskolen hadde jeg ikke et clue på hva jeg skulle bli..

Jeg satt jo og køla og tegna meg igjennom hele ungdomskolen så lærerene fikk meg til å søke tegn/form/farge. En ting visste jeg jo å det var at jeg er flink til å bruke henda, så jeg gikk GK tegninga. Året etter gikk min bestevenninne ut av ungdomskolen å klarte å overtale meg til GK helse og sosialfag. Der fant jeg jo fort ut at jeg ikke hadde noe å gjøre. Så 3`dje året var det back to tegnelinja VK1. Var egentlig drit lei etter det året, men dytta meg igjennom VK2 også da for å få studiekompetanse og selvfølgelig for å bli russ :) Men tegning er mere en hobby ting for meg. Etter en sommerjobb som mekanikker på jobben til fatter så fant jeg tingen min, det var det jeg skulle bli :D Da var det GK mekanisklinje, elmek.VK2 og to år som lærling, da fikk jeg fagbrev som Industrimekanikker, Bestått meget godt :D Fant jobben jeg har nå 7mndr etter jeg fikk fagbrev og der har jeg jobba i over4år nå :P Jeg stor trives å har det bra med gutta på gølvet. Lønna er ganske bra, eneste minuset er at jeg har lang vei til jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...