Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du bli?


TineSimbaNana

Recommended Posts

Hva vil du bli??? eller jobbe med...

Eller til dere som er voksne og ferdig med utdanningen.. Har dere blitt eks. dyrelge som deres ønsket fra dere var mindre??

Som liten ville jeg bli dyrlege, men i dag vil jeg ikke det. grunnen er vel mange..

I dag vil jeg engang i fremtiden holde kurs for Vegar.. altså hundeinstruktør :)

Jeg vil jobbe i dyrebutikk..

Jeg vil jobbe på et pensjonat eller noe lignende..

Jeg vil rett og slett jobbe med noe innen dyr... :)

jeg vil også egentlig jobbe med noe innen barnevernet.. men det skjer nok ikke.. tror jeg..

Også vil jeg gjerne være vikenforeldre når jeg blir eldre for noen barn som har en syk mamma som trenger litt avlastning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bli dyrlege lenge jeg å,men nå er det ikke aktuelt. Mange forskjellige grunner.

Nå har jeg mest ønske/planer om å bli hundeinstruktør, jobbe med dyr(egentlig all slags men ikke krypdyr),lyst å bli hundemassør,oglangt innerst dere inne er vel drømmen å bli psykolog/jobbe innen psykiatrien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ferdig med videregående skole så ønsker jeg å begynne å studere til sivilingeniør innenfor matte og fysikk, gjerne litt mer tekninsk- og industrirettet.

Jeg har for den sags skyld aldri ønsket å bli dyrlege. Mulig det har noe med at min intresse for dyr, og da spesielt hunder kom ganske sent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil egentlig bli veterinær, men kan nok bare glemme det. Karakterer er noe herk.

Men jeg vet at jeg hvertfall vil jobbe med dyr, men vi får se da. Evt ta en instruktørutdannelse en gang og holde noen kurs (sett ut hvor jeg vil ta den å :) ). Kanskje noe hundemassasje eller noe sånne kurs.

Ikke helt bestemt. Men dyr hadde hvert tingen. (for all del ikke bonde)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil egentlig bli veterinær, men kan nok bare glemme det. Karakterer er noe herk.

Men jeg vet at jeg hvertfall vil jobbe med dyr, men vi får se da. Evt ta en instruktørutdannelse en gang og holde noen kurs (sett ut hvor jeg vil ta den å :P ). Kanskje noe hundemassasje eller noe sånne kurs.

Ikke helt bestemt. Men dyr hadde hvert tingen. (for all del ikke bonde)

haha, jeg vil bli bonde :) Virker jo kjempe artig ;) Sikkert mye jobb da men..

Hvor har du lyst til å ta instruktør utdannelsen*??? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, jeg vil bli bonde :) Virker jo kjempe artig ;) Sikkert mye jobb da men..

Hvor har du lyst til å ta instruktør utdannelsen*??? :)

hehe. Jeg klarer ikke griselukt, og griser som er plagsomme, og heller ikke kuer :P hehe, sauer kunne jeg hatt.

Tenker mest på å ta instruktørutdannelse hos Nordenstam, men får se. (snakket med han litt om det første kurset jeg var på der)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne gjerne tenkt meg å jobbe med hunder, men det er ingen aktuelle yrker det er verdt å satse på, syns jeg. Jeg kunne likt å være førerhundtrener, men det er så få som blir tatt opp som det at jeg syns det er en alt for stor risk å legge ut på det. Jeg har ikke lyst til å bli veterinær (men hadde jeg virkelig, virkelig jobbet så kunne jeg nok ha klart det), jeg har ikke lyst til å bli instruktør (da er jeg nødt til å ha enda en jobb og instruere på kveldstid - men jeg har da forhåpentligvis egne hunder jeg skal ta vare på). Det er rett og slett ingen jobber som innebærer hund som er aktuelle for meg å ha.

En annen ting som interesserer meg nokså mye, er samfunnet og hvordan det henger sammen osv. Derfor kunne jeg gjerne tenkt meg å bli sosiolog, men det er et så vidt begrep (pappa er forsåvidt sosiolog han også, selv om doktorgraden hans handler om hvordan meieribedrifter arbeider med nyskapning - og det er noe som strengt tatt ikke interesserer meg like mye som andre ting). Jeg syns også at historie er veldig interessant - men å jobbe med det? Tja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal utdanne meg som dyrepleier og har lyst å starte min egen dyrebutikk med omplassring av uønskede dyr. Kanskje et veldi lit oppdrett av noe, katter kanskje eller hunder?? Har også hatt lyst til å ver saue bonde. Eller gifte meg med en som har gård... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer nordisk språk og litteratur, med vektfag engelsk. Sannsynligvis blir jeg språk, samfunn og historielærer på en videregående skole, men en annen drøm er å bli diplomat og jobbe i UD. Det kan jeg klare med den utdannelsen jeg tar nå. Kommer litt ann på hva som skjer de neste fem årene, jeg er samboer med en odelsgutt og hvis vi ender opp sammen blir jeg lærer og bondekone;) Veterinær er den største drømmen, men jeg klarer ikke karakterkravet. Jeg kunne aldri blitt hundefrisør/massør på heltid, jeg trenger litt mer lønn enn det;) Penger gjør en ikke lykkelig, men bidrar til det ved å gjøre deg mer uavhengig. Dessuten tror jeg det holder å ha dyr som heltidshobby, og ikke nødvendigvis som yrke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinær(men da er jeg nødt til å ta opp fag etter vgs, hehe). Det er drømmen og jeg håper at jeg skal klare det hvis jeg jobber for det. Ellers kanskje noe innen biologi? Må innrømme at jeg tenker på pengene når det gjelder jobb, vil ha nok å leve av uten å snu på hver krone :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bli veterinær. Skal ta matematikk, kjemi og biologi til neste år. Hvis jeg ikke skal bli det har jeg tenkt på bioingeniør eller noe annet som jobber med dyr i havet (hvaler osv.). Men noe med dyr blir det nok garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid hatt lyst til å bli veterinær, men er ikke god nok i matte og naturfag +++. :rolleyes: Hadde det enda vært språk, samfunnsfag, heimkunnskap og kunst og håndverk det gikk på. Jeg har veldig gode karakterer i alt utenom matte. Jeg hater matte og er elendig i det faget! Derfor har jeg bestemt meg for å holde meg til å drømme om å bli dyrlege og heller utdanne meg til noe innen barn og ungdom. Kommer til å gå helse- og sosialfag neste år - barn og ungdom. Etter det vil jeg ta påbyggning og så bli *trommevirvel* enten barnevernspedagog eller spesialpedagog. Selvfølgelig er det ikke sikkert at det er det jeg blir, men det er det jeg vil satse på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skulle jallefall ikke gå i min mors fotspor å bli noe rompetørker! jeg har også hatt lyst å bli vetrinær, helt til jeg fant ut at jeg aldri kunne ha avlivet en hund! og mine karakterer er ikke noe toppkarakterer! det er ikke noe yrke for meg! så ville jeg jobbe i stall, så jeg gikk hestelinja i 2 år.

så fikk jeg jobb som støttekontakt og ekstravikar i en bolig og da fant jeg ut at dette er noe for meg. nå har jeg begynt på GK igjen på helse og sosial. neste år skal jeg gå helsefagarbeider og 2 år i lære... så¨ferdig! jeg har funnet mitt kall! og det vat på tida! jeg er 19 år og går på GK! men men... bedre sent enn aldri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ferdig med ungdomskolen hadde jeg ikke et clue på hva jeg skulle bli..

Jeg satt jo og køla og tegna meg igjennom hele ungdomskolen så lærerene fikk meg til å søke tegn/form/farge. En ting visste jeg jo å det var at jeg er flink til å bruke henda, så jeg gikk GK tegninga. Året etter gikk min bestevenninne ut av ungdomskolen å klarte å overtale meg til GK helse og sosialfag. Der fant jeg jo fort ut at jeg ikke hadde noe å gjøre. Så 3`dje året var det back to tegnelinja VK1. Var egentlig drit lei etter det året, men dytta meg igjennom VK2 også da for å få studiekompetanse og selvfølgelig for å bli russ :) Men tegning er mere en hobby ting for meg. Etter en sommerjobb som mekanikker på jobben til fatter så fant jeg tingen min, det var det jeg skulle bli :D Da var det GK mekanisklinje, elmek.VK2 og to år som lærling, da fikk jeg fagbrev som Industrimekanikker, Bestått meget godt :D Fant jobben jeg har nå 7mndr etter jeg fikk fagbrev og der har jeg jobba i over4år nå :P Jeg stor trives å har det bra med gutta på gølvet. Lønna er ganske bra, eneste minuset er at jeg har lang vei til jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...