Dyrleger

[dorab01]

Har lenge hatt lyst til å skrive et slikt emne.

jeg føler at mange blir veterinærer her i norge pga. at det er godt betalt og gir status. Har opplevd mange ganger at veterinæren rett og slett ikke bryr seg og anbefaler avliving i hytt og pine "for dyrenes beste".

Jeg synes det rett og slett er for dårlig av veldig mange veterinærer i norge. Det er få på nattevakt og de som er sier bare at de er så opptatt på natta kom tilbake i morgen, dette har jeg opplevd mange ganger en gang med min hund som hadde over 41 i feber og veldig uregelmessig hjerterytme. Jeg var livredd og på gråten da jeg ringte veterinæren fikk beskjed om å se det an. Og at hun ikke abefalte å komme ned dit.

Når jeg ser historier om veterinærer på animal planet har jeg sett leger hele hunder med brukket rygg. I norge hadde de aldri giddet å bry seg om en hund med bruket rygg avlivd ham på stedet!

Også har vi den godeste hesteveterinæren som ikke liker løpshester blir hesten halt sier han bare jaja den er det bare å ta til slakt! Hva om man faktisk hører på sånt? Denne veterinæren har mange penger pga. mangel på hestespesialister men etter min mening er han ikke verdt noe som dyrlege i det heletatt! samme med den forrige hundeveterinæren min, makan til lite interesse og kjærlighet hu viste for dyrene hun behandlet har jeg sjeldent sett.

Hvordan kan vi sikre oss at våre hunder for god nok behandling? Har hørt om mange hunder som døde pga vet feil her i norge. (og da begynner jeg ikke med heste feil engang ...)

Hva skall vi gjøre for å stå på vårt? For å faktisk ha nok veterinærer på vakt på kvelden natta? Jeg skjønner det rett og slett ikke ver annen person jeg snakker med "utdanner" seg til veterinær, hvor blir det av disse da??

Hvordan sikre bedre og ikke minst riktig behandling av våre dyr her i norge?

Håper på en interesant debatt med masse inslag.

[jennajensen]

Venninna mi hadde en hund.. Den ble tråkka på av en ku.. Hadde nok noen brudd.. Dyrlegen så litt på den.. Men turte ikke gjøre noe annet.. Jeg synes de kunne gjort mer.. <_<

[Lotta]

Jeg synes det aller største problemet med veterinærer i Norge i dag er at de gjør for mye - ikke for lite. Det tas røntgen og MR, blodprøver og hudavskrap, det spjelkes og amputeres på løpende bånd - hunder behandles som om de var mennesker (bedre enn de fleste mennesker i verden, faktisk...) - uten at de har mulighet til å forstå hvorfor de må lide seg gjennom smertefull behandling og rekonvalsenstid.

I distriktet hvor jeg bor finnes det en veterinær som ikke avliver hunder uansett - fordi han er imot å ta liv - alt skal tas vare på, fixes og leve - uansett hvilke påkjenninger det innebærer både for folk og dyr...

Jeg blir matt og oppgitt, og skjønner ikke at de har samvittighet til dette...

(Burde denne tråden flyttes til kjelleren, muligens?)

[rian]

Her opp i Narvik har vi 2 veterinærer som jobber sammen. Har hørt både positive og negative kommentarer om dem.

Den mannlige veterinæren er den som jeg har hørt mest negativ om.

Jeg opplevde selv at min hund datt ned fra et berg på 3-4 meter. Han brakk ingenting, han gikk og det virket ikke som om han hadde vondt når vi tok på han, men jeg ville selvfølgelig få han sjekket for å være sikker. Dessverre skjedde dette etter klokken 22. Vi dro rett til dyrelegen og ringte derifra. Men fikk beskjed om å dra hjem å se det ann visst ingen ting var brukket..... Kunne selvfølgelig komme innom dagen etter visst jeg ville...

Må innrømme at jeg ikke sov noe den natten, satt bare å så på Knerten. Var livredd for at det skulle skje noe, pustevansker eller noe. <_<

Den kinnelige veterinæren har jeg hørt en bedre historie om.

En hund slet ledd båndet og måtte opperer, de fant samtidig ut at de skulle kastrere hunden når han først var i narkose. (dette gjorde den andre dyrelegen, hun bare assisterte han).

Etter opperasjonen ringte hun for å sjekke hvordan hunden hadde reagert når han kom hjem, og om han var dårlig.

Utover kvelden ble magen stor, de ble redde og ringte henne. Hun ba de komme rett til henne for å få sjekket hunden. Han hadde masse veske i magen og ryggen og holdt på å stryke med. Var bare minutter om å gjøre.

Hun beholdt hunden der over natten og var sammen med han hele naten.

Dagen etter fikk han komme hjem. Utover ettermiddagen ringte hun får sjekke hvordan hunden hadde det. Og på kvelden kom hun uventet på besøk, for hun ville se hvordan det gikk med hunden, uten å ta betalt for det!

Det er nok litt forskjell fra dyrelege til dyrelege. Men tror sjenerelt sett de kvinnelige er litt mer nøye og dyrekjær. Selvfølgelig er det dprlige kvinnelige dyreleger og gode mannlige dyreleger...

Flere som har erfaring???

[dorab01]

Jeg synes det aller største problemet med veterinærer i Norge i dag er at de gjør for mye - ikke for lite. Det tas røntgen og MR, blodprøver og hudavskrap, det spjelkes og amputeres på løpende bånd - hunder behandles som om de var mennesker (bedre enn de fleste mennesker i verden, faktisk...) - uten at de har mulighet til å forstå hvorfor de må lide seg gjennom smertefull behandling og rekonvalsenstid.

I distriktet hvor jeg bor finnes det en veterinær som ikke avliver hunder uansett - fordi han er imot å ta liv - alt skal tas vare på, fixes og leve - uansett hvilke påkjenninger det innebærer både for folk og dyr...

Jeg blir matt og oppgitt, og skjønner ikke at de har samvittighet til dette...

(Burde denne tråden flyttes til kjelleren, muligens?)

Vurderte også lit frem og tilbake om den burde være i kjelleren men bestemte meg for her. Men om det moderator vill er det bare å flytte

[Heidihj]

Jeg er enig at det finnes mange veterinærer som ikke er flinke og lite dyrekjære.

Dagen etter at jeg hadde fått hunden min hentet fra oppdretteren klarte broren min å snuble over henne. Han datt rett oppå henne, og hun mista pusten ett lite øyeblikk. Hun skrek også veldig, og slepte bakbeina etter seg for å komme bort til meg. Jeg var kjempe redd for den lille valpen min. Desverre var det søndag og pinseaften! Vi ringte tre dyrelger uten å få svar. Til slutt ringte mamma til oslo og asker, for vi ville til dyrlegen med Elwira. Hun skal veldig og peip og skrek mens hun satt på fanget mitt. Tilslutt fikk vi tak i en dyrlege i asker som tilfeldigvis også jobbet på en klinikk i drammen. Hun kom fra asker til drammen, og vi fikk sjekket elwira. Men det tok fire timer før vi fikk tak i noen! Det kunne ha vært mye verre, for heldighvis var det ikke noe farlig med elwira. Men hvis det var en hund som var blitt påkjørt eller noe annet og fått store skader, da går det ikke ann å vente i fire timer! Denne veterinæren var veldig flink, men jeg syns klinikkene skulle ha hatt vakt, så vi kunne dratt med en gang.

En annen gang skulle vi vaksinere Elwira. Det var første gang etter vi fikk henne, og hun var bare valpen. Når vi kom til klinikken var det en veldig brå og høyrøstet dame som tok oss inn. Hun LA seg over Elwira og holdt henne nede mens hun prøvde å gi vaksinen. Elwira var livredd og strittet imot, hun tisset til og med på seg. Vi sa ifra om det der fikk hun ikke gjøre, men da ble hun sur og sa at hun hadde utdanning. Hun la seg over Elwira på ny og begynnte å skrike fordi Elwira skrek. Attpå til satt hun sprøyta feil, og hun måtte sette inn en ny! Vi sa at hvis hun ikke sluttet å skrike og skremme valpen vår gikk vi til en annen dyrlege. Da stod hun rolig ved siden av valpen mens jeg holdt henne og klappet henne rolig. det gikk bedre, men Elwra var fremdeles livredd. Etter den episoden er Elwira livredd for å dra til veterinæren, og sist måtte hun til og med få på munnkurv Vi har selvfølgelig ikke brukt den klinikken mer.

Jeg vil selv bli veterinær. Og det er kun fordi at jeg vil hjelpe dyr, og jeg trives kjempe godt med å jobbe med dyr. Syns det er så dumt at det er så mange uduglige veterinærer. Det går utover liv!

[Voffs]

Hei

Her på østlandet er det blitt utrolig mange dyrleger, så her er det bare å finne en man mener har god kunnskap og som man kan stole på. Dyrleger er jo bare mennesker de også, de tar både feil og riktige beslutninger. Men det er jo et yrke hvor feil beslutninger kan få store konsekvenser.

Har selv vært med å hjulpet ei eldre dame som fikk beskjed om at hunden burde avlives. Virket som den var blitt lammet i bakparten. Den viste ikke tegn til å ha smerter, men bakbena bare hang der. Kan vist skje med denne rasen. Tok damen og hunden til annen dyrlege, (som er spesialist på området) og etter behandling (massasje og akupunktur) i en uke så var hunden helt frisk. Det er den forøvrig fortsatt 3 år etter. Men må si at jeg er ganske skeptisk til at man skal behandle og "reparere" hunder for enhver pris. Har sett lidelser hos hund, hvor jeg personlig mener hunden heller burde få slippe. Vi mennesker har lett for å bli for ego.

Virker som dyrlegene begynner å spesialisere seg på ulike lidelser., det er veldig positivt. Og at de kan henvise dyrene til hverandre ved tvil, slik at man kan få flere uttalelser. En dyrlege kan jo ikke være spesialist i alle emner på alle dyr.

Og med den lønningen dyrlegene har når de har vakt, kan jeg skjønne at de ikke er særlig motiverte. Men ellers tjener de jo veldig godt..

[Wanderlust]

jeg syns det er utrolig synd at så mange veterinærer kun har jobben for status og pengene, og fordi de har karakterer nok. Men de bryr seg ikke det døyt om hva som er best for dyret. Vil ikke gi de den siste sjangsen. Syns det er flott med veterinærer som vil ta massevis av prøver, og er villig til det, for du som eier kan si nei om du ønsker det. Men om derimot en veterinær ikke ønsker å ta prøver, og bare sier at "denne hunden bør avlives", så er det ikke alltid lett som eier å få noe mer ut av den.

Er så glad for at jeg har en veterinær som stiller opp, og har en vakttlf man kan ringe til. Og jeg fikk beskjed en søndags kveld om å komme på kontoret pga hunden hadde veldig høy feber. Og de kom dit med godt humør, og tok all den tiden som trengtes. Så glad jeg er for det, for aner ikke hva som kunne skjedd om Rex ikke kom dit i tide.

[janne&kenny]

nå har ikke jeg lest gjennom alle svar. men jeg vil bare si at her på jørpeland er opnings tidene fra 09.00- 12.00 det er ganske liten opningstid, og jeg må ringe dyrlegen mens jeg er på skole/jobb.

jeg har hørt mye forskjellig om dyrlegene her.. men rykter om dyrleger kan fort bli til " dyremisshandlere". man må ikke alltid tro det man hører!

det som jeg følte var dårlig hos oss når hunden min var syk, var at han bare fikk antibiotika gang på gang i steden for å prøve å finne ut av problemet. jeg reiste da til stavanger og fikk tatt prøver der. men det var nok min feil også, fordi jeg ikke spurte etter blodprøver osv..

i stavanger hadde de lange dager, og var veldig behjelpelige, og gjorde det de kunne. det var jeg som først sa at vi har tenkt på avliving, og dyrlegen sa raskt at det var nok det beste for han.

jeg har ikke så mye å si om dyrlegene, fordi jeg har ikke dyrlege utdannelse, og vet ikke alltid hva som er best for dyra.. jeg mener vi har lett for å dømme ut ifra hva vi tror, og sende det videre. men selvsakt så er det mange tilfeller der dyrleger ikke gjør jobben skikkelig. mn jeg har ikke så mange historier.

selvfølgielig vil vi ha best mulig dyrleger!

[Aya]

Jeg synes det aller største problemet med veterinærer i Norge i dag er at de gjør for mye - ikke for lite. Det tas røntgen og MR, blodprøver og hudavskrap, det spjelkes og amputeres på løpende bånd - hunder behandles som om de var mennesker (bedre enn de fleste mennesker i verden, faktisk...) - uten at de har mulighet til å forstå hvorfor de må lide seg gjennom smertefull behandling og rekonvalsenstid.

I distriktet hvor jeg bor finnes det en veterinær som ikke avliver hunder uansett - fordi han er imot å ta liv - alt skal tas vare på, fixes og leve - uansett hvilke påkjenninger det innebærer både for folk og dyr...

Jeg blir matt og oppgitt, og skjønner ikke at de har samvittighet til dette...

(Burde denne tråden flyttes til kjelleren, muligens?)

Jeg er hundre prosent enig med deg, Lotta. Jeg har selv hatt en hund som var syk, ødelagt både fysisk og psykisk, og jeg synes det var utrolig vanskelig at de skulle gjøre alt for å redde han. Det, det og det skulle prøves, og selv om jeg så at hunden ble dårligere og dårligere, var det som ung hundeeier og hundeeier generelt vanskelig å gå imot dyrleger som ikke ville avlive uansett. Til slutt, da jeg kom til den tredje veterinæren og ville ha hans mening fikk jeg anbefalt omplassering.. Jeg avlivde hunden der og da, det var det eneste riktige å gjøre.

Jeg synes det er horribelt hvor langt enkelte dyrleger vil gå for å "redde" et hundeliv!

[Lotta]

Jeg synes det er merkelig at så mange synes å tro at veterinær er noe man blir for statusen og pengene - se hvem som blir veterinærer nå for tiden da?! Jenter, jenter, jenter - og både inntekt og status blir deretter... (Forøvrig mye "hestejenter" og "hundejenter" som synes dyr er så "søte" og gjerne vil "hjelpe dem" for enhver pris... dvs - for enhver pris som forsikringsselskapene og eierne er villige til å punge ut...

For meg er det et enormt paradoks at det snart ikke finnes grenser for hva som er mulig både mht diagnostikk og behandling for ethvert symptom og enhver lidelse - det eneste som stopper utredning og medisinering er eiers lommebok og "harde hjerte". Det er vanskelig å få aksept for å stoppe behandlingen synes jeg, og det er fort gjort at man spiller på eiers dårlige samvittighet og gode forsikringsavtale.

Det ER vanskelig å si at nok er nok, her er det misforhold mellom kost-/nytteeffektene, og dette er et DYR som ikke har forutsetninger til å forstå hvorfor den lider... Joda, en hund kan sikkert humpe rundt på 3 ben og være "lykkelig" (dvs ikke klage - fordi livsoppholdelsesdriften er så sterk i de aller fleste levende vesener...) - men hvorfor skal den det? For at veterinæren skal få vise hva som er mulig og hva man gjør i USA? For at hunden skal få leve i 3/4 år til?

Den som er død lider ikke...

[Nina]

Hunder og andre dyr er jo levende dyr, som bør behandles deretter. At folk kun blir vetrinær for penger og status synes jeg blir for dumt. Jeg mener at vetrinæren bør ta de nødvendige prøvene for å finne ut av hva som feiler hunden, men bli mer kritisk til hva de gjør etterpå. Er det virkelig nødvendig å operere og operere på en stakkar hund som f.eks har blitt påkjørt for så at hunden må gå med smerter etter operasjonen og må ha opptrening i mange månder uten å vite hvorfor? Kanskje hunden får psykiske plager, feks reddsel etter denne påkjørselen og dermed må behandles av en adferdsspesialist i flere måneder. Får hunden et godt liv av dette?

Jeg synes for øvrig at treskelen for avlivning er for høy, uansett dyr, uansett plager. Man skal liksom gjøre alt for å redde livet til det stakkars dyret, men er det virkelig verdt det? Får dyret et bedre liv av å gå lenge med smerter og måtte trenes opp for å overleve. Hvis en fugl har skadet en vinge og ikke kan fly, hvorfor ikke bare gjøre kort prosses og avlive den istede for at den skal spjelkes og ha smerter, men kanskje aldri fly eller gå lenge uten å kunne fly for så å være i for dårlig fysisk form til å overleve i naturen.

For øvrig støtter jeg Lotta og Aya sin innlegg.

[Voffs]

Synes dette blir veldig generaliserende. Er det riktig at dyrleger bare skal avlive fordi det er enklest? Hva med de tilfellene hvor det faktisk ikke er nødvendig, men at en hund kan leve helt fint uten smerter og en behandling uten smerte? Da gjør dyrlegen en tabbe, og er glad for at jeg kom over en dyrlege som hadde ekstra kunnskaper. (jfr ovenfor)

De dyrlegene jeg kjenner til avliver heller enn å gjennomføre tvilsomme operasjoner, så ser ikke dette som et problem med de lokale dyrlegene her. Men er vel med dyrleger som alle andre yrker, det finnes dårlige og flinke.

Dessuten til de som hevder man blir dyrlege pga penger... For unge nyutdannede er det ikke spesielt enkelt å få jobb, og er man så heldig å få jobb, er det ikke spesielt bra betalt. Hvis man legger til grunn at de har studert i 6 år. Vet dette er anderledes andre steder i landet. Og ser vi egentlig opp til autoriter lenger?

[magicka]

nå har ikke jeg lest gjennom alle svar. men jeg vil bare si at her på jørpeland er opnings tidene fra 09.00- 12.00 det er ganske liten opningstid, og jeg må ringe dyrlegen mens jeg er på skole/jobb.

jeg har hørt mye forskjellig om dyrlegene her.. men rykter om dyrleger kan fort bli til " dyremisshandlere". man må ikke alltid tro det man hører!

det som jeg følte var dårlig hos oss når hunden min var syk, var at han bare fikk antibiotika gang på gang i steden for å prøve å finne ut av problemet. jeg reiste da til stavanger og fikk tatt prøver der. men det var nok min feil også, fordi jeg ikke spurte etter blodprøver osv..

i stavanger hadde de lange dager, og var veldig behjelpelige, og gjorde det de kunne. det var jeg som først sa at vi har tenkt på avliving, og dyrlegen sa raskt at det var nok det beste for han.

jeg har ikke så mye å si om dyrlegene, fordi jeg har ikke dyrlege utdannelse, og vet ikke alltid hva som er best for dyra.. jeg mener vi har lett for å dømme ut ifra hva vi tror, og sende det videre. men selvsakt så er det mange tilfeller der dyrleger ikke gjør jobben skikkelig. mn jeg har ikke så mange historier.

selvfølgielig vil vi ha best mulig dyrleger!

Gamle veterinæren min hadde åpningstid fra 12-15! Og en dag i uken, tror det var torsdag var de faktisk stengt! Dårlige greier. Og når man ringer utenom kontortiden så får man beskjed om at de ikke har tid, pga. at de er i et eller annet fjøs.

Feildiagnose fikk jeg også, som jeg måtte betale 1000 kr for. Hunden døde den, pappa måtte skyte den, dyrlegene hadde ikke tid, og ringte til 3 forskjellige. Den ene bad meg ringe dagen etterpå etter kl. 12, og dette mens hunden min var helt stiv i kroppen, spydde og tisset på seg! Så fikk hun kramper 2 timer etterpå, og da bad jeg pappa ta henne. Orket ikke la henne lide mer. Da hadde hun vært syk i over 1,5 måned uten at de skjønte hva som var galt med henne.

Forklarte symptomene til en annen dyrlege etterpå, og hun sa det helt klart var livmorbetennelse. Ikke infeksjon i blodet som var den andre dyrlegens diagnose...

[Aya]

Gamle veterinæren min hadde åpningstid fra 12-15! Og en dag i uken, tror det var torsdag var de faktisk stengt! Dårlige greier. Og når man ringer utenom kontortiden så får man beskjed om at de ikke har tid, pga. at de er i et eller annet fjøs.

Feildiagnose fikk jeg også, som jeg måtte betale 1000 kr for. Hunden døde den, pappa måtte skyte den, dyrlegene hadde ikke tid, og ringte til 3 forskjellige. Den ene bad meg ringe dagen etterpå etter kl. 12, og dette mens hunden min var helt stiv i kroppen, spydde og tisset på seg! Så fikk hun kramper 2 timer etterpå, og da bad jeg pappa ta henne. Orket ikke la henne lide mer. Da hadde hun vært syk i over 1,5 måned uten at de skjønte hva som var galt med henne.

Forklarte symptomene til en annen dyrlege etterpå, og hun sa det helt klart var livmorbetennelse. Ikke infeksjon i blodet som var den andre dyrlegens diagnose...

Men om du var så misfornøyd, hvorfor prøvde du ikke en annen dyrlege? Og, altså, når dyrlegen ikke har tid fordi han er i ett eller annet fjøs er det sannsynligvis fordi det er et DYR i ett eller annet fjøs trenger han. Og kuer, griser og sauer er da vel like viktige som hunder og katter?

[Lotta]

Det er vanskelig å diskutere "veterinærer" uten å generalisere, synes jeg - akkurat nå er vi så heldige å ha funnet en ny veterinær med stor interesser for hund, stort kontaktnett og vilje til å søke eksperthjelp der hans egen utdanning og erfaring kommer til kort. Slikt har jeg veldig sans for, og det er betryggende å oppsøke slike folk!

Samtidig er det hevet over tvil at mange veterinærer i dag (jeg har møtt noen skrekkeksempler på vettaskremte kunder med stor lommebok i det siste!) utnytter enkelte folks usikkerhet og redsel for ikke å strekke til - og f eks forlanger å få den 2 år gamle hunden med littegranne tannsten på de bakerste jekslene levert inn kl 8 om morgenen for å legges i narkose for å ta tannstein. ... Slikt gjør man ikke - hvis ikke hunden av medisinske og temperamentsmessige årsaker MÅ legges i narkose. En bekjent av meg åpnet munnen på hunden, tittet inn og spurte; "Legges i narkose for det der?" - og fjernet belegget med tommelfingerneglen...

Tro hva en dags opphold m/narkose, "behandling", medfølgende "tannkrem" og spesialutstyr ville koste den uerfarne eieren om hun hadde gått dit igjen - livredd for å ikke gjøre det aller, aller beste for hunden sin? ...

[Nina]

Synes dette blir veldig generaliserende. Er det riktig at dyrleger bare skal avlive fordi det er enklest? Hva med de tilfellene hvor det faktisk ikke er nødvendig, men at en hund kan leve helt fint uten smerter og en behandling uten smerte? Da gjør dyrlegen en tabbe, og er glad for at jeg kom over en dyrlege som hadde ekstra kunnskaper. (jfr ovenfor)

Vet ikke om det var meg du rettet den mot, men jeg svarer uansett. Hvis hunden(eller dyret for den sags skyld) ikke lider i nevneverdig grad av operasjonen eller "livreddninga" så ser jeg ikke noe galt i det, men med en gang dyret begynner å lide så bør man vurdere om man vil være så egoistisk(for alt handler om eiers og vetrinærens egosime) å gjøre alt for å få dyret til å overleve for sin egen del, for jeg tviler sterkt på at et dyr som lider har det noe godt med seg selv. I naturen vil jo dette dyret bli et byttedyr og dermed slippe smertene rimelig fort.

Å gjøre det enklest mulig? Det bør ikke være snakk om det, selv om det sikkert er det.

[dorab01]

Det er vanskelig å diskutere "veterinærer" uten å generalisere, synes jeg - akkurat nå er vi så heldige å ha funnet en ny veterinær med stor interesser for hund, stort kontaktnett og vilje til å søke eksperthjelp der hans egen utdanning og erfaring kommer til kort. Slikt har jeg veldig sans for, og det er betryggende å oppsøke slike folk!

Samtidig er det hevet over tvil at mange veterinærer i dag (jeg har møtt noen skrekkeksempler på vettaskremte kunder med stor lommebok i det siste!) utnytter enkelte folks usikkerhet og redsel for ikke å strekke til - og f eks forlanger å få den 2 år gamle hunden med littegranne tannsten på de bakerste jekslene levert inn kl 8 om morgenen for å legges i narkose for å ta tannstein. ... Slikt gjør man ikke - hvis ikke hunden av medisinske og temperamentsmessige årsaker MÅ legges i narkose. En bekjent av meg åpnet munnen på hunden, tittet inn og spurte; "Legges i narkose for det der?" - og fjernet belegget med tommelfingerneglen...

Tro hva en dags opphold m/narkose, "behandling", medfølgende "tannkrem" og spesialutstyr ville koste den uerfarne eieren om hun hadde gått dit igjen - livredd for å ikke gjøre det aller, aller beste for hunden sin? ...

Vet du lotta jeg er faktisk på en merkelig måte enig med deg. Det var faktisk akkurat det jeg mente med feil behandling! Feks den ene hesten min hadde hovene bein vi skjønnte ikke hvorfor og så etter og etter og fant ingenting ble bare værre. Vi spurte den ene veterinæren som var på stallen den klvelden men hos en annen hest, at imens plegge virket på den hesten (skulle raspes) så kunne han være så snill og komme og se på hesten vår. Og jo han var så bli atte kom og så og "fant ut" at hesten hadde sene betennelse!! Og så spurte han om hesten hadde godt jobb dagen før og bla bla (dette var en unghest som hadde hatt sal på ryggen to ganger ikke snakk om jobb her!). Og han sa bare det vanlige ved sene betennelse, a la hesten er ferdig for godt.... Det hele tok vel toppen 5 minutter. Vi spurte hvor mye vi skulle betale og han sa han sender regning. Regningen kom den! Han hadde fakturert oss for utkjørsel! og kvelds tilleg + de 5 miinuttene og vi betalte han 2500 krinber for dette. To dager senere var en veterinær der som har hest i samme stallen så på det fant et bitte lite så nederst i koden som var betent, han sa at ikke tale om han skulle ta betalt for dette, og med en liten antibiotika kur var alt ferdig tok 5 dager.

jeg gidder ikke å la denne veterinæren sepå hestene mine lenger selv om han er den nærmeste spsialisten!

Hvorfor gi altfor skrekelige diagnoser som viser seg å være et "myggestikk" det har jeg lurt på og der er jeg fullstendig enig med deg lotta og det er det jeg mener er totalt inkompetente veterinærer! derimot når det faktisk er alvorlig så gidder de ikke å bry seg i det hele tatt!

Alt er basert på maskiner og tester og bla bla i stedet for den viktige fealingen. En veterinær med fealing er en god veterinær ikke en som har all slags maskiner og greier ikke å se om hesten har kolikk en gang uten maskinene sine!

[Hoppetussa]

Det er vanskelig å diskutere "veterinærer" uten å generalisere, synes jeg - akkurat nå er vi så heldige å ha funnet en ny veterinær med stor interesser for hund, stort kontaktnett og vilje til å søke eksperthjelp der hans egen utdanning og erfaring kommer til kort. Slikt har jeg veldig sans for, og det er betryggende å oppsøke slike folk!

Samtidig er det hevet over tvil at mange veterinærer i dag (jeg har møtt noen skrekkeksempler på vettaskremte kunder med stor lommebok i det siste!) utnytter enkelte folks usikkerhet og redsel for ikke å strekke til - og f eks forlanger å få den 2 år gamle hunden med littegranne tannsten på de bakerste jekslene levert inn kl 8 om morgenen for å legges i narkose for å ta tannstein. ... Slikt gjør man ikke - hvis ikke hunden av medisinske og temperamentsmessige årsaker MÅ legges i narkose. En bekjent av meg åpnet munnen på hunden, tittet inn og spurte; "Legges i narkose for det der?" - og fjernet belegget med tommelfingerneglen...

Tro hva en dags opphold m/narkose, "behandling", medfølgende "tannkrem" og spesialutstyr ville koste den uerfarne eieren om hun hadde gått dit igjen - livredd for å ikke gjøre det aller, aller beste for hunden sin? ...

Helt enig med det du skriver her Lotta.

Jeg befinner meg desverre i den andre enden, har ingen veterinær i nærområdet jeg kan stole på( og her er det faktisk mange).

Håpet jeg hadde truffet blink på siste veterinær kontor jeg var innom, men dengang ei.

Første gang jeg var der for tolv ukers vaksine med min nye valp ville den ene vet`n gjerne ha henne inn for temperaments test ved 6-7 mnd alder. Fikk pent høre hva jeg mente om det.

Andre gangen jeg var der( brukte en annen vet) mistenkte jeg att hun enten var forkjølet, eller hadde en mild kennelhoste.Etter bare å ha tittet på henne og tatt tempen, gir min vet meg beskjed om hva som er galt; Burot allergi!

Prøver å fortelle henne att i området vi vanker er det lite Burot,men nei, hun(vet) var selv allergisk for Burot og var skikkelig dårlig om dagen.Og siden jeg hadde en rase som ALLTID er allergisk for noe var det sånn..Jeg måtte huske å sjekke hele hunden for furunkolose og utslett, for det kom nok før eller senere.

Merkelig med den Burota, for tre dager senere ble eldste hunden syk, mens valpen da var på bedringens vei av forkjølelse..

Siri

[magicka]

Men om du var så misfornøyd, hvorfor prøvde du ikke en annen dyrlege? Og, altså, når dyrlegen ikke har tid fordi han er i ett eller annet fjøs er det sannsynligvis fordi det er et DYR i ett eller annet fjøs trenger han. Og kuer, griser og sauer er da vel like viktige som hunder og katter?

Ikke det jeg mente. Mener bare de bør ha flere på vakt etter åpningstider enn bare en eller to dyrleger for hele distriktet. Selvfølgelig skal gårdsdyrene også ha sitt. Men det var bare det at det var bare 1 på vakt.

Hun gikk på dyrlegen sine piller i 2 uker (mot infeksjon i blodet), og ingenting ble bedre, tvert imot. Ringte og sa det, og han sa at jeg skulle vente å se. Gjorde det, 2 dager etterpå finner jeg henne i hagen. Hun sitter helt i ro, er så stiv at hun ikke kan bevege seg, bare sitter og ser på meg. Når jeg beveger frambena hennes faller hun ned på bakken, bærer henne så inn i huset, og deretter gikk det jo bare nedover.

Var helt fra meg, og da er det ikke akkurat koselig å ringe til 3 forskjellige dyrleger, i 3 forskjellige distrikt, og få høre at det er 1-2 dyrleger på vakt, og alle er opptatt, men om jeg kan kjøre hunden (som da spyr på kjøkkengulvet) til Førde 1 time unna, så skal han se på saken. Kjøre i den tilstanden hennes? Hmm, nei.

[Guest Per Olav]

Her hvor jeg bor finns det flere veterinærer som både er landbruksveterinærer og som behandler smådyr. "Vår" veterinær fikk vi anbefalt av noen dyrekjære venner for mange år siden da vår første katt skulle ha unger og vi ville ha en "sjekk" av dyret. Den gangen hadde veterinæren hjemmepraksis med kontor i kjelleren og vi kjørte noen kilometer med katta i en åpen pappeske i bilen. Kommet fram til til veterinæren så katta anledningen til å hoppe ut av eska og borte var den. I et nytt anlagt boligfelt i et naturområde var det utallige gjemmesteder og etter noen timer måtte vi bare innse at dyret var borte. Av noen bekjente som bodde i nærheten fikk vi senere vite at veterinæren flere ganger hadde engasjert sine egne og ungene i nabolaget til å gå manngard etter katten på alle tenkelige og utenkelige steder. Etter det var det aldri spørsmål om hvilken veterinær vi skulle bruke. En veterinær som stiller opp på nabotrappene med en ungeskokk og ber om å få lete etter en bortkommet katt i garasjer og uteboder er ikke dagligdags, i hvert fall ikke på mine trakter.

Da veterinæren senere etablerte en smådyrklinikk i kompaniskap med et par andre var det naturlig at vi "flyttet etter" når katter og hunder skulle ha sine regelmessige vaksiner og undersøkelser. I de årene vi har brukt "vår" veterinær og klinikken har vi alltid opplevd og bli tatt på alvor, veterinæren har fulgt opp og minnet om at snart er det tid for re-vaksinering, spørsmål via telefon er besvart og vi har fått tips om hva vi selv kunne gjøre dersom vi var i tvil om dette eller hint. I det store og hele er vi på alle måter fornøyd med "vår" dyreklinikk og måten den har bistått oss og dyrene våre på.

--

Per Olav

[akela]

Jeg er så heldig at jeg bor på et større sted med mange valgmuligheter, heldigvis. For det er noe med både åpningstider, med et helhetlig tilbud - altså flere ulike typer fagfolk tilknyttet et dyrehospital, og med kunnskap om hund og adferd som er greia her for meg.

Kanskje veterinærer burde fått inn mer om ADFERD i sin utdannelse? Da ville det jo kanskje være en bedre innfallsvinkel til dette med å se an dyret, se om hva akkurat dette dyret vil tåle - om det er en stødig sak ellers, eller mer nevrotisk og lettpåkjent. Jeg liker veterinærer som selv har hund, og er engasjert i hundesport - da synes jeg det blir litt bedre enn med de som knapt har kjent en hund personlig. For dem detter man også borti!

Har en veterinær mer kunnskap om dyrs mentalitet og hvordan lidelse/sykdomsplager innvirker på ulike typer hunder, så vil det kanskje være lettere at de tør å si fra når de mener nok er nok?

Dessuten driver jo mange veterinærer allerede og "synser" friskt i vei om dyrs adferd, anbefaler kastrering hist og pist, uten å behøve å kunne særlig om adferd. Da heller ja takk til dyrleger som sier "det må vi få den og den til å se mer på", og så tar en helhetsvurdering.

[Yngvil]

Kanskje veterinærer burde fått inn mer om ADFERD i sin utdannelse? Da ville det jo kanskje være en bedre innfallsvinkel til dette med å se an dyret, se om hva akkurat dette dyret vil tåle - om det er en stødig sak ellers, eller mer nevrotisk og lettpåkjent.

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

[Lemen]

Som eier av en "sjukling" er jeg prisgitt lokale dyrlegens kompetanse, desverre.. Her jeg bor er det mange dyrleger, og jeg har vært hos flesteparten av de. Jeg har brukt tusenvis av kroner på alt mulig som kanskje kan hjelpe -tror de.. Og når jeg har ettersøkt mer kompetanse, lest meg til informasjon har jeg blitt avfeid med nye (unødvendige) prøver og nytt diettfôr.

Men nå har jeg heldigvis endelig funnet en veterinær som er villig til å oppsøke ekspertene, og vi har fått svar, og nå jobber vi med behandlingsplan i samråd med veterinærhøgskolen, endelig! En behandlingsplan med klare mål, og et klart alternativ om ingenting fungerer... Denne veterinæren ringte meg forleden kl 2100 og lurte på hvordan det sto til med Sophusen, h*n satt med journalen hans og gjorde research på nettet. Jeg trodde jeg skulle dåne!

Jeg er altså en av disse førstegangseierene som ikke har nok erfaring eller tiltro til meg selv når det kommer til å ta ansvaret for en syk hund. Jeg er ikke veterinær, og er fullstendig avhengig av at dyrlegens etiske standard setter dyrs livskvalitet over lommeboka (mi), for jeg er villig til å betale det all mulig rar behandling koster om det gjør hunden min frisk. Men det jeg har savnet mest og jeg tror jeg endelig har fått, er en veterinær som oppsøker kompetansen h*n ikke har selv og ikke minst som sier i fra om mine behov kolliderere med min hunds behov. Det kan nemlig være vanskelig å se noen ganger, spesielt når ikke dyrlegen vil se det heller.

Det burde være en selvfølge at alle veterinærer tenker kun på hunden og ikke eieren eller lommeboka, men det er det desverre ikke.

[Lotta]

Det burde være en selvfølge at alle veterinærer tenker kun på hunden og ikke eieren eller lommeboka, men det er det desverre ikke.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...