Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger


dorab01

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Skrevet

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Jeg er så enig! Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom. Nei, jeg holder en knapp på de lokale dyrlegene som ofte har et mye sunnere etisk perspektiv på tingene (i mine øyne) enn mange av superveterinærene som skal prøve ALT. Et sted går faktisk denne testingen utover hunden, og det synes jeg er fryktelig synd.

Skrevet

Jeg skrev:

Det burde være en selvfølge at alle veterinærer tenker kun på hunden og ikke eieren eller lommeboka, men det er det desverre ikke.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Jeg ser jeg har formulert meg upresist. Så jeg prøver igjen, det jeg mente å formulere var at jeg savner hensyn til dyrets beste og ikke det at jeg som eier er villig til å betale for alt mulig. De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det. Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Klipp klipp...Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.
Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere, og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Klipp klipp.. Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom..

Helt enig!, og det var det jeg noe klønete prøvde å formulere.. Har jeg gjort meg forstått nå? :)

Skrevet

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Tja, UMB er jo et fint sted å begynne. Det er vel stedet med best kompetanse innen både etologi og ernæring på hund i Norge.

Veterinærhøyskolen har jo allerede et samarbeid med UMB, studentene er jo rett som det er i fjøset og behandler dyra der, og så vidt jeg vet er det professorer derfra som underviser de to (?) timene med etologi veterinærstudentene har i løpet av studiet.

Skrevet

De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det.

Du er dessverre ikke den eneste - og jo flere som har enorme hundeforsikringer og sogner til store veterinærklinikker med allskens laboratorieutstyr, ekg/ultralyd etc etc etc - dess flere blir det. Dessverre medfører dette at også vi andre (som er litt mer nøkterne mht våre dyrs veterinærbehandling?) også må betale stadig høyere priser og stå imot stadig sterkere press mht prøver og utredninger -hvis ikke blir vi uglesett (eller så oppleves det ihvertfall slik?) som dårlige dyreeiere.

Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Ikke annet enn for veterinærens (og medisinfirmaets) lommebok - og hans eventuelle økende erfaring til neste pasient...?

Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Din hund var ihvertfall heldig til slutt - og fikk hjelp... Hva med alle dem som utsettes for uendelige medisineringsforsøk, dietter og "kurer", vitamintilskudd og "terapi" til ingen nytte - hvor mye lider ikke de unødvendig fordi det ikke er akseptert å "gi opp", og avlive hunden når "noe" fortsatt står uprøvd?

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere,og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Kan det tenkes at fordi det er så enormt mange veterinærer på veldig mange steder i landet nå, så vil den enkelte, bevisst eller ubevisst, forsøke å få mest mulig ut av hver eneste kunde?

Skrevet

Sitter her å leser innleggende her...

Puster lettet ut jeg.. Er SÅÅÅÅÅååååå glad for at vetterinæren jeg bruker er en jeg trives med..

Hun sier det rett ut som det er og bryr seg virkelig om dyrene som er innom der.. vil det beste for de og at de ikke skal lide..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...