Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger


dorab01

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Skrevet

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Jeg er så enig! Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom. Nei, jeg holder en knapp på de lokale dyrlegene som ofte har et mye sunnere etisk perspektiv på tingene (i mine øyne) enn mange av superveterinærene som skal prøve ALT. Et sted går faktisk denne testingen utover hunden, og det synes jeg er fryktelig synd.

Skrevet

Jeg skrev:

Det burde være en selvfølge at alle veterinærer tenker kun på hunden og ikke eieren eller lommeboka, men det er det desverre ikke.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Jeg ser jeg har formulert meg upresist. Så jeg prøver igjen, det jeg mente å formulere var at jeg savner hensyn til dyrets beste og ikke det at jeg som eier er villig til å betale for alt mulig. De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det. Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Klipp klipp...Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.
Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere, og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Klipp klipp.. Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom..

Helt enig!, og det var det jeg noe klønete prøvde å formulere.. Har jeg gjort meg forstått nå? :)

Skrevet

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Tja, UMB er jo et fint sted å begynne. Det er vel stedet med best kompetanse innen både etologi og ernæring på hund i Norge.

Veterinærhøyskolen har jo allerede et samarbeid med UMB, studentene er jo rett som det er i fjøset og behandler dyra der, og så vidt jeg vet er det professorer derfra som underviser de to (?) timene med etologi veterinærstudentene har i løpet av studiet.

Skrevet

De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det.

Du er dessverre ikke den eneste - og jo flere som har enorme hundeforsikringer og sogner til store veterinærklinikker med allskens laboratorieutstyr, ekg/ultralyd etc etc etc - dess flere blir det. Dessverre medfører dette at også vi andre (som er litt mer nøkterne mht våre dyrs veterinærbehandling?) også må betale stadig høyere priser og stå imot stadig sterkere press mht prøver og utredninger -hvis ikke blir vi uglesett (eller så oppleves det ihvertfall slik?) som dårlige dyreeiere.

Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Ikke annet enn for veterinærens (og medisinfirmaets) lommebok - og hans eventuelle økende erfaring til neste pasient...?

Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Din hund var ihvertfall heldig til slutt - og fikk hjelp... Hva med alle dem som utsettes for uendelige medisineringsforsøk, dietter og "kurer", vitamintilskudd og "terapi" til ingen nytte - hvor mye lider ikke de unødvendig fordi det ikke er akseptert å "gi opp", og avlive hunden når "noe" fortsatt står uprøvd?

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere,og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Kan det tenkes at fordi det er så enormt mange veterinærer på veldig mange steder i landet nå, så vil den enkelte, bevisst eller ubevisst, forsøke å få mest mulig ut av hver eneste kunde?

Skrevet

Sitter her å leser innleggende her...

Puster lettet ut jeg.. Er SÅÅÅÅÅååååå glad for at vetterinæren jeg bruker er en jeg trives med..

Hun sier det rett ut som det er og bryr seg virkelig om dyrene som er innom der.. vil det beste for de og at de ikke skal lide..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...