Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med vekta til golden tispa mi


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Jepp, og gjetermiljøet er jo absolutt noe som bør stå frem som prakteksempler på hundehold? Jeg har all respekt for de som innser sin egen begrensning og omplasserer en hund de ikke klarer. MEN jeg synes dette virker lite gjennomtenkt.

Grunnen til jeg nevte gjetermiljøet va bare for det han prøvde å forklare meg.

Er ikke så begeistra for noen av de opdretterene somn kun driver med gjetin nei.

Nå vet jo ikke du hvor mye vi har snakka sammen, planlagt osv.

Tror jeg bare holder meg unna en stund jeg, er vist mange som synes jeg ikke er noe til hunde eier etter det som skjedde med doffen, mem det er rart det er kun de som ikke har møtt oss i virkeligheten.

  • Svar 185
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jepp, og gjetermiljøet er jo absolutt noe som bør stå frem som prakteksempler på hundehold? Jeg har all respekt for de som innser sin egen begrensning og omplasserer en hund de ikke klarer. MEN jeg synes dette virker lite gjennomtenkt.

hva med utstillingsmiljøet som omplasserer hunder i hytt og pine pga utstillingsfeil. Mener det blir feil å jeg da. Men tror du Henriette kan gi Emma et godt hjem, for virker som om Emma klarer å slappe av hos andre, og ikke går rundt og er redd da. Og det er vel det som er det største problemet hos Henriette ho er hos nå. Det er noe med den leiligheten f.eks.

Skrevet

Siden du selv snakker om det - hva er grunnen for at Emma skal omplasseres da? Sykdommen din eller "sykdommen" hennes?

Begge deler. Har vel ikke sagt at Emma har en sykdom. Kan man kalle stress en sykdom? Vet ikke jeg. Jeg har sagt at hun er stressa,redd for alt i min leilighet og går ned i vekt. Har aldri sagt det er noen sykdom. Har sagt det er problemet.

Å jeg har sagt at pga sykdommen min blir jeg veldig sliten og ikke klarer å takle det så bra.

Så da vil jeg si at det er begge deler jeg.

Skrevet

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

Skrevet

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

Helt enig med Loke!

Stå på Henriette. :)

Skrevet

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

:) Hvorfor har vi ikke flere som deg her? Utrolig bra sagt.

:D

Skrevet

Eeh...Du sier du har lest om det på den gamle hjemmesiden min...Da har du tydeligvis ikke lest hvorfor di måtte omplasseres virker det som...Å jeg har vel aldri sagt at det er Emma;s skyld til at hun skal omplasseres... jeg har da vel ganske tydelig sagt at en av grunnene er fordi jeg er syk.Å at jeg ikke takler dette på grunn av sykdommen min. Du dømmer litt for fort synes jeg. Å det synes ikke jeg det står noe respekt av...

Jeg dømmer ingen (ihvertfall ikke meninga) men som jeg har sagt ganske mange ganger nå, så tolker jeg det jeg leser hvis ingen sier noe annet! Er det ikke det folk gjør da?

Skrevet

Jeg dømmer ingen (ihvertfall ikke meninga) men som jeg har sagt ganske mange ganger nå, så tolker jeg det jeg leser hvis ingen sier noe annet! Er det ikke det folk gjør da?

Men kan du ikke la dette ligge nå og la Henriette være i fred?

Dette er strengt tatt ikke noe du har noe med, sammen hvor mange hunder hun har omplassert osv, la jenta få litt fred uten mere synsing og tolkning. :)

Skrevet

Dette var vel opprinnelig en tråd der en person ba om råd om fôring av hunden sin?

Hvordan hun ellers avgjør skjebnen til sin egen hun kan da vbitterlig ingen her inne på forumet bestemme eller avgjøre. Respekter valget hun har tatt nå, og slutt å trakkasere henne. Hun har det sikkert tøft nok som det er etter å ha tatt denne avgjørelsen.

Skrevet

Hei emmaogyaris.

Har ikke lest alle innleggene om denne saken men har lest mesteparten av dine svar.

Har selv ærfart ung hund, småstresset, litt urolig i kroppen.Å som du sa sjekket ut av dyrleger.I defleste tilfeller er det bare å slutte å tenke på hva kan jeg gi hunden for å legge på seg.Tror hunden din er 100% frisk men må få tid på seg.En utstillings dommer sa til meg at hunder er ikke fysisk og sykisk ferdig utviklet før dyret er mellom 5-6 år.Der sto jeg med en som jeg synes var en radmager hund og ble ganske beroliget men litt urolig for det var jo mange år til da.Men dommeren hadde rett min hund la ikke på seg før hun var litt over 5 år.

Når hun var nedrøytet så du ribbena på siden.Jeg prøvde alt fikk på noen kilo uka etter var dem borte igjen.

Etter praten med dommeren bestemte jeg meg for å kutte ut alt mat tullet la hunden spise det hun likte for hun sultet jo ikke ihjel av den dosen med mat.

Lykke til det går bra.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...