Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med vekta til golden tispa mi


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Jepp, og gjetermiljøet er jo absolutt noe som bør stå frem som prakteksempler på hundehold? Jeg har all respekt for de som innser sin egen begrensning og omplasserer en hund de ikke klarer. MEN jeg synes dette virker lite gjennomtenkt.

Grunnen til jeg nevte gjetermiljøet va bare for det han prøvde å forklare meg.

Er ikke så begeistra for noen av de opdretterene somn kun driver med gjetin nei.

Nå vet jo ikke du hvor mye vi har snakka sammen, planlagt osv.

Tror jeg bare holder meg unna en stund jeg, er vist mange som synes jeg ikke er noe til hunde eier etter det som skjedde med doffen, mem det er rart det er kun de som ikke har møtt oss i virkeligheten.

  • Svar 185
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jepp, og gjetermiljøet er jo absolutt noe som bør stå frem som prakteksempler på hundehold? Jeg har all respekt for de som innser sin egen begrensning og omplasserer en hund de ikke klarer. MEN jeg synes dette virker lite gjennomtenkt.

hva med utstillingsmiljøet som omplasserer hunder i hytt og pine pga utstillingsfeil. Mener det blir feil å jeg da. Men tror du Henriette kan gi Emma et godt hjem, for virker som om Emma klarer å slappe av hos andre, og ikke går rundt og er redd da. Og det er vel det som er det største problemet hos Henriette ho er hos nå. Det er noe med den leiligheten f.eks.

Skrevet

Siden du selv snakker om det - hva er grunnen for at Emma skal omplasseres da? Sykdommen din eller "sykdommen" hennes?

Begge deler. Har vel ikke sagt at Emma har en sykdom. Kan man kalle stress en sykdom? Vet ikke jeg. Jeg har sagt at hun er stressa,redd for alt i min leilighet og går ned i vekt. Har aldri sagt det er noen sykdom. Har sagt det er problemet.

Å jeg har sagt at pga sykdommen min blir jeg veldig sliten og ikke klarer å takle det så bra.

Så da vil jeg si at det er begge deler jeg.

Skrevet

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

Skrevet

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

Helt enig med Loke!

Stå på Henriette. :)

Skrevet

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

:) Hvorfor har vi ikke flere som deg her? Utrolig bra sagt.

:D

Skrevet

Eeh...Du sier du har lest om det på den gamle hjemmesiden min...Da har du tydeligvis ikke lest hvorfor di måtte omplasseres virker det som...Å jeg har vel aldri sagt at det er Emma;s skyld til at hun skal omplasseres... jeg har da vel ganske tydelig sagt at en av grunnene er fordi jeg er syk.Å at jeg ikke takler dette på grunn av sykdommen min. Du dømmer litt for fort synes jeg. Å det synes ikke jeg det står noe respekt av...

Jeg dømmer ingen (ihvertfall ikke meninga) men som jeg har sagt ganske mange ganger nå, så tolker jeg det jeg leser hvis ingen sier noe annet! Er det ikke det folk gjør da?

Skrevet

Jeg dømmer ingen (ihvertfall ikke meninga) men som jeg har sagt ganske mange ganger nå, så tolker jeg det jeg leser hvis ingen sier noe annet! Er det ikke det folk gjør da?

Men kan du ikke la dette ligge nå og la Henriette være i fred?

Dette er strengt tatt ikke noe du har noe med, sammen hvor mange hunder hun har omplassert osv, la jenta få litt fred uten mere synsing og tolkning. :)

Skrevet

Dette var vel opprinnelig en tråd der en person ba om råd om fôring av hunden sin?

Hvordan hun ellers avgjør skjebnen til sin egen hun kan da vbitterlig ingen her inne på forumet bestemme eller avgjøre. Respekter valget hun har tatt nå, og slutt å trakkasere henne. Hun har det sikkert tøft nok som det er etter å ha tatt denne avgjørelsen.

Skrevet

Hei emmaogyaris.

Har ikke lest alle innleggene om denne saken men har lest mesteparten av dine svar.

Har selv ærfart ung hund, småstresset, litt urolig i kroppen.Å som du sa sjekket ut av dyrleger.I defleste tilfeller er det bare å slutte å tenke på hva kan jeg gi hunden for å legge på seg.Tror hunden din er 100% frisk men må få tid på seg.En utstillings dommer sa til meg at hunder er ikke fysisk og sykisk ferdig utviklet før dyret er mellom 5-6 år.Der sto jeg med en som jeg synes var en radmager hund og ble ganske beroliget men litt urolig for det var jo mange år til da.Men dommeren hadde rett min hund la ikke på seg før hun var litt over 5 år.

Når hun var nedrøytet så du ribbena på siden.Jeg prøvde alt fikk på noen kilo uka etter var dem borte igjen.

Etter praten med dommeren bestemte jeg meg for å kutte ut alt mat tullet la hunden spise det hun likte for hun sultet jo ikke ihjel av den dosen med mat.

Lykke til det går bra.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...