Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med vekta til golden tispa mi


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Jepp, og gjetermiljøet er jo absolutt noe som bør stå frem som prakteksempler på hundehold? Jeg har all respekt for de som innser sin egen begrensning og omplasserer en hund de ikke klarer. MEN jeg synes dette virker lite gjennomtenkt.

Grunnen til jeg nevte gjetermiljøet va bare for det han prøvde å forklare meg.

Er ikke så begeistra for noen av de opdretterene somn kun driver med gjetin nei.

Nå vet jo ikke du hvor mye vi har snakka sammen, planlagt osv.

Tror jeg bare holder meg unna en stund jeg, er vist mange som synes jeg ikke er noe til hunde eier etter det som skjedde med doffen, mem det er rart det er kun de som ikke har møtt oss i virkeligheten.

  • Svar 185
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jepp, og gjetermiljøet er jo absolutt noe som bør stå frem som prakteksempler på hundehold? Jeg har all respekt for de som innser sin egen begrensning og omplasserer en hund de ikke klarer. MEN jeg synes dette virker lite gjennomtenkt.

hva med utstillingsmiljøet som omplasserer hunder i hytt og pine pga utstillingsfeil. Mener det blir feil å jeg da. Men tror du Henriette kan gi Emma et godt hjem, for virker som om Emma klarer å slappe av hos andre, og ikke går rundt og er redd da. Og det er vel det som er det største problemet hos Henriette ho er hos nå. Det er noe med den leiligheten f.eks.

Skrevet

Siden du selv snakker om det - hva er grunnen for at Emma skal omplasseres da? Sykdommen din eller "sykdommen" hennes?

Begge deler. Har vel ikke sagt at Emma har en sykdom. Kan man kalle stress en sykdom? Vet ikke jeg. Jeg har sagt at hun er stressa,redd for alt i min leilighet og går ned i vekt. Har aldri sagt det er noen sykdom. Har sagt det er problemet.

Å jeg har sagt at pga sykdommen min blir jeg veldig sliten og ikke klarer å takle det så bra.

Så da vil jeg si at det er begge deler jeg.

Skrevet

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

Skrevet

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

Helt enig med Loke!

Stå på Henriette. :)

Skrevet

La dette ligge nå da... INGEN andre her vet hva som er tenkt, diskutert og planlagt andre enn Henriette og Henriette. Det ER ikke lett å innse at man kommer til kort og at det kanskje er bedre for hunden man elsker å bo hos andre. Hva er alternativet mener dere?At Emma skal fortsette å stresset og mistrives fordi DERE mener det er mer politiks korrekt? Dette her har ingen av oss noe med å synse så himla mye om. Og det ER forskjell på kjemi i mellom hund og mennesker slik det er i mellom mennesker - mennesker og hund -hund. Det kan også være faktorer i miljøet som gjør at Emma reagerer som hun gjør. (det er vel aller helst det etter hva jeg har skjønt).

Jeg har aldri omplassert hund selv, men jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at det er et tøfft valg. kanskje vanskligere enn å avlive for da setter man "feilen" hos hunden, men når man omplasserer innrømmer man samtidig at man ikke helt strekker til..for den hunden.

Stå på Henriette! Jeg synes du er modig!

:) Hvorfor har vi ikke flere som deg her? Utrolig bra sagt.

:D

Skrevet

Eeh...Du sier du har lest om det på den gamle hjemmesiden min...Da har du tydeligvis ikke lest hvorfor di måtte omplasseres virker det som...Å jeg har vel aldri sagt at det er Emma;s skyld til at hun skal omplasseres... jeg har da vel ganske tydelig sagt at en av grunnene er fordi jeg er syk.Å at jeg ikke takler dette på grunn av sykdommen min. Du dømmer litt for fort synes jeg. Å det synes ikke jeg det står noe respekt av...

Jeg dømmer ingen (ihvertfall ikke meninga) men som jeg har sagt ganske mange ganger nå, så tolker jeg det jeg leser hvis ingen sier noe annet! Er det ikke det folk gjør da?

Skrevet

Jeg dømmer ingen (ihvertfall ikke meninga) men som jeg har sagt ganske mange ganger nå, så tolker jeg det jeg leser hvis ingen sier noe annet! Er det ikke det folk gjør da?

Men kan du ikke la dette ligge nå og la Henriette være i fred?

Dette er strengt tatt ikke noe du har noe med, sammen hvor mange hunder hun har omplassert osv, la jenta få litt fred uten mere synsing og tolkning. :)

Skrevet

Dette var vel opprinnelig en tråd der en person ba om råd om fôring av hunden sin?

Hvordan hun ellers avgjør skjebnen til sin egen hun kan da vbitterlig ingen her inne på forumet bestemme eller avgjøre. Respekter valget hun har tatt nå, og slutt å trakkasere henne. Hun har det sikkert tøft nok som det er etter å ha tatt denne avgjørelsen.

Skrevet

Hei emmaogyaris.

Har ikke lest alle innleggene om denne saken men har lest mesteparten av dine svar.

Har selv ærfart ung hund, småstresset, litt urolig i kroppen.Å som du sa sjekket ut av dyrleger.I defleste tilfeller er det bare å slutte å tenke på hva kan jeg gi hunden for å legge på seg.Tror hunden din er 100% frisk men må få tid på seg.En utstillings dommer sa til meg at hunder er ikke fysisk og sykisk ferdig utviklet før dyret er mellom 5-6 år.Der sto jeg med en som jeg synes var en radmager hund og ble ganske beroliget men litt urolig for det var jo mange år til da.Men dommeren hadde rett min hund la ikke på seg før hun var litt over 5 år.

Når hun var nedrøytet så du ribbena på siden.Jeg prøvde alt fikk på noen kilo uka etter var dem borte igjen.

Etter praten med dommeren bestemte jeg meg for å kutte ut alt mat tullet la hunden spise det hun likte for hun sultet jo ikke ihjel av den dosen med mat.

Lykke til det går bra.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...