Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som småbiter på katt


bardmand

Recommended Posts

Jeg er "deleier" i en tidligere hjemløs kattunge som i høst ble funnet der jeg jobber. Ettersom det ikke passer så godt å ha katt der jeg bor, er han hjemme hos mine foreldre, som har gitt ham navnet Elvis.

Gullet har hele tida vært veldig interessert i Elvis, som på sin side er veldig lite skvetten av seg, og etter hvert faktisk ser ut til å sette pris på leken med Gullet.

Nå er det sånn at Gullet liker å småbite i pelsen til Elvis, og kan holde på med dette ganske lenge om gangen. Det ser litt grotesk ut, men bare innimellom sier Elvis fra at det er nok. Går Gullet unna, slår han gjerne etter beina og halen hennes for å få oppmerksomhet fra henne igjen. Han stikker heller ikke av, selv om han har mange steder å gjemme seg på.

Jeg må innrømme at jeg noen ganger sitter med hjertet i halsen og lurer på hva som ligger bak denne atferden. Nå tror jeg ikke Gullet vil spise ham opp, men av og til kan man begynne å lure... Hun har forresten jaget og plaget flere andre katter (både hjemme hos andre og ute), men aldri gjort dem noe (nå har ingen av dem vært spesielt redde for hunder heller, det skal sies).

Er det andre som har hunder som oppfører seg på denne måten overfor katter? Er det stell, lek, liker hun smaken/følelsen av pelsen hans? Noen teorier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien min gjør akkurat det samme på den unge hukatta vår.

Dette skjer alltid i forbindelse med lek, og de kan leke temmelig tøft(pus kan synes at det blir litt for mye en gang i blandt).

Vet ikke hva dette kommer av, men pus gjør vel noe av det samme tilbake, hun hopper på og klorer seg fast i nakkepelsen, kjører snuta inn i pelsen og biter og napper :o

Kan se skikkelig voldelig ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke legger munnen sin helt over kattungen her og driver med "pinning" når han føler hun må oppdraes litt. Det ser helt psykt ut for du ser nesten ikke kattungen i det store gapet, men hun blir ikke redd engang... Loke synes også det er festlig å løfte opp Lotte(gamlemor) litt etter halen.Noe hun tydligvis synes er greit stort sett.. Hun er liksom av typen som sier i fra :o Tror du kan slappe av jeg..det ser mye verre ut enn det er stort sett..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "deleier" i en tidligere hjemløs kattunge som i høst ble funnet der jeg jobber. Ettersom det ikke passer så godt å ha katt der jeg bor, er han hjemme hos mine foreldre, som har gitt ham navnet Elvis.

Gullet har hele tida vært veldig interessert i Elvis, som på sin side er veldig lite skvetten av seg, og etter hvert faktisk ser ut til å sette pris på leken med Gullet.

Nå er det sånn at Gullet liker å småbite i pelsen til Elvis, og kan holde på med dette ganske lenge om gangen. Det ser litt grotesk ut, men bare innimellom sier Elvis fra at det er nok. Går Gullet unna, slår han gjerne etter beina og halen hennes for å få oppmerksomhet fra henne igjen. Han stikker heller ikke av, selv om han har mange steder å gjemme seg på.

Jeg må innrømme at jeg noen ganger sitter med hjertet i halsen og lurer på hva som ligger bak denne atferden. Nå tror jeg ikke Gullet vil spise ham opp, men av og til kan man begynne å lure... Hun har forresten jaget og plaget flere andre katter (både hjemme hos andre og ute), men aldri gjort dem noe (nå har ingen av dem vært spesielt redde for hunder heller, det skal sies).

Er det andre som har hunder som oppfører seg på denne måten overfor katter? Er det stell, lek, liker hun smaken/følelsen av pelsen hans? Noen teorier?

Dette gjør mamma`s labrador med min katt også, smågnager på ryggen hans. Katten liker det egentlig, men når det er nok får hunden seg en på snuten :)

Men de har gjort dette en evighet, og hun har aldri bitt ham, synes tvert imot litt synd på seg selv, klynker og kommer til oss for trøst når casanovaen har avvist henne.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...