Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som småbiter på katt


bardmand

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er "deleier" i en tidligere hjemløs kattunge som i høst ble funnet der jeg jobber. Ettersom det ikke passer så godt å ha katt der jeg bor, er han hjemme hos mine foreldre, som har gitt ham navnet Elvis.

Gullet har hele tida vært veldig interessert i Elvis, som på sin side er veldig lite skvetten av seg, og etter hvert faktisk ser ut til å sette pris på leken med Gullet.

Nå er det sånn at Gullet liker å småbite i pelsen til Elvis, og kan holde på med dette ganske lenge om gangen. Det ser litt grotesk ut, men bare innimellom sier Elvis fra at det er nok. Går Gullet unna, slår han gjerne etter beina og halen hennes for å få oppmerksomhet fra henne igjen. Han stikker heller ikke av, selv om han har mange steder å gjemme seg på.

Jeg må innrømme at jeg noen ganger sitter med hjertet i halsen og lurer på hva som ligger bak denne atferden. Nå tror jeg ikke Gullet vil spise ham opp, men av og til kan man begynne å lure... Hun har forresten jaget og plaget flere andre katter (både hjemme hos andre og ute), men aldri gjort dem noe (nå har ingen av dem vært spesielt redde for hunder heller, det skal sies).

Er det andre som har hunder som oppfører seg på denne måten overfor katter? Er det stell, lek, liker hun smaken/følelsen av pelsen hans? Noen teorier?

Skrevet

Sheltien min gjør akkurat det samme på den unge hukatta vår.

Dette skjer alltid i forbindelse med lek, og de kan leke temmelig tøft(pus kan synes at det blir litt for mye en gang i blandt).

Vet ikke hva dette kommer av, men pus gjør vel noe av det samme tilbake, hun hopper på og klorer seg fast i nakkepelsen, kjører snuta inn i pelsen og biter og napper :o

Kan se skikkelig voldelig ut :P

Skrevet

Loke legger munnen sin helt over kattungen her og driver med "pinning" når han føler hun må oppdraes litt. Det ser helt psykt ut for du ser nesten ikke kattungen i det store gapet, men hun blir ikke redd engang... Loke synes også det er festlig å løfte opp Lotte(gamlemor) litt etter halen.Noe hun tydligvis synes er greit stort sett.. Hun er liksom av typen som sier i fra :o Tror du kan slappe av jeg..det ser mye verre ut enn det er stort sett..:P

Skrevet

Jeg er "deleier" i en tidligere hjemløs kattunge som i høst ble funnet der jeg jobber. Ettersom det ikke passer så godt å ha katt der jeg bor, er han hjemme hos mine foreldre, som har gitt ham navnet Elvis.

Gullet har hele tida vært veldig interessert i Elvis, som på sin side er veldig lite skvetten av seg, og etter hvert faktisk ser ut til å sette pris på leken med Gullet.

Nå er det sånn at Gullet liker å småbite i pelsen til Elvis, og kan holde på med dette ganske lenge om gangen. Det ser litt grotesk ut, men bare innimellom sier Elvis fra at det er nok. Går Gullet unna, slår han gjerne etter beina og halen hennes for å få oppmerksomhet fra henne igjen. Han stikker heller ikke av, selv om han har mange steder å gjemme seg på.

Jeg må innrømme at jeg noen ganger sitter med hjertet i halsen og lurer på hva som ligger bak denne atferden. Nå tror jeg ikke Gullet vil spise ham opp, men av og til kan man begynne å lure... Hun har forresten jaget og plaget flere andre katter (både hjemme hos andre og ute), men aldri gjort dem noe (nå har ingen av dem vært spesielt redde for hunder heller, det skal sies).

Er det andre som har hunder som oppfører seg på denne måten overfor katter? Er det stell, lek, liker hun smaken/følelsen av pelsen hans? Noen teorier?

Dette gjør mamma`s labrador med min katt også, smågnager på ryggen hans. Katten liker det egentlig, men når det er nok får hunden seg en på snuten :)

Men de har gjort dette en evighet, og hun har aldri bitt ham, synes tvert imot litt synd på seg selv, klynker og kommer til oss for trøst når casanovaen har avvist henne.. :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...