Jump to content
Hundesonen.no

Hund som småbiter på katt


bardmand

Recommended Posts

Jeg er "deleier" i en tidligere hjemløs kattunge som i høst ble funnet der jeg jobber. Ettersom det ikke passer så godt å ha katt der jeg bor, er han hjemme hos mine foreldre, som har gitt ham navnet Elvis.

Gullet har hele tida vært veldig interessert i Elvis, som på sin side er veldig lite skvetten av seg, og etter hvert faktisk ser ut til å sette pris på leken med Gullet.

Nå er det sånn at Gullet liker å småbite i pelsen til Elvis, og kan holde på med dette ganske lenge om gangen. Det ser litt grotesk ut, men bare innimellom sier Elvis fra at det er nok. Går Gullet unna, slår han gjerne etter beina og halen hennes for å få oppmerksomhet fra henne igjen. Han stikker heller ikke av, selv om han har mange steder å gjemme seg på.

Jeg må innrømme at jeg noen ganger sitter med hjertet i halsen og lurer på hva som ligger bak denne atferden. Nå tror jeg ikke Gullet vil spise ham opp, men av og til kan man begynne å lure... Hun har forresten jaget og plaget flere andre katter (både hjemme hos andre og ute), men aldri gjort dem noe (nå har ingen av dem vært spesielt redde for hunder heller, det skal sies).

Er det andre som har hunder som oppfører seg på denne måten overfor katter? Er det stell, lek, liker hun smaken/følelsen av pelsen hans? Noen teorier?

Link to comment
Share on other sites

Sheltien min gjør akkurat det samme på den unge hukatta vår.

Dette skjer alltid i forbindelse med lek, og de kan leke temmelig tøft(pus kan synes at det blir litt for mye en gang i blandt).

Vet ikke hva dette kommer av, men pus gjør vel noe av det samme tilbake, hun hopper på og klorer seg fast i nakkepelsen, kjører snuta inn i pelsen og biter og napper :o

Kan se skikkelig voldelig ut :P

Link to comment
Share on other sites

Loke legger munnen sin helt over kattungen her og driver med "pinning" når han føler hun må oppdraes litt. Det ser helt psykt ut for du ser nesten ikke kattungen i det store gapet, men hun blir ikke redd engang... Loke synes også det er festlig å løfte opp Lotte(gamlemor) litt etter halen.Noe hun tydligvis synes er greit stort sett.. Hun er liksom av typen som sier i fra :o Tror du kan slappe av jeg..det ser mye verre ut enn det er stort sett..:P

Link to comment
Share on other sites

Jeg er "deleier" i en tidligere hjemløs kattunge som i høst ble funnet der jeg jobber. Ettersom det ikke passer så godt å ha katt der jeg bor, er han hjemme hos mine foreldre, som har gitt ham navnet Elvis.

Gullet har hele tida vært veldig interessert i Elvis, som på sin side er veldig lite skvetten av seg, og etter hvert faktisk ser ut til å sette pris på leken med Gullet.

Nå er det sånn at Gullet liker å småbite i pelsen til Elvis, og kan holde på med dette ganske lenge om gangen. Det ser litt grotesk ut, men bare innimellom sier Elvis fra at det er nok. Går Gullet unna, slår han gjerne etter beina og halen hennes for å få oppmerksomhet fra henne igjen. Han stikker heller ikke av, selv om han har mange steder å gjemme seg på.

Jeg må innrømme at jeg noen ganger sitter med hjertet i halsen og lurer på hva som ligger bak denne atferden. Nå tror jeg ikke Gullet vil spise ham opp, men av og til kan man begynne å lure... Hun har forresten jaget og plaget flere andre katter (både hjemme hos andre og ute), men aldri gjort dem noe (nå har ingen av dem vært spesielt redde for hunder heller, det skal sies).

Er det andre som har hunder som oppfører seg på denne måten overfor katter? Er det stell, lek, liker hun smaken/følelsen av pelsen hans? Noen teorier?

Dette gjør mamma`s labrador med min katt også, smågnager på ryggen hans. Katten liker det egentlig, men når det er nok får hunden seg en på snuten :)

Men de har gjort dette en evighet, og hun har aldri bitt ham, synes tvert imot litt synd på seg selv, klynker og kommer til oss for trøst når casanovaen har avvist henne.. :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...