Gå til innhold
Hundesonen.no

Pleier dere kjøpe julegave eller lage julekalender til hunden?


Eføya

Recommended Posts

Lurer litt på om dere andre kjøper julegaver eller lager julekalender til hundene deres? Eller er det bare jeg som er litt tullete :rolleyes: Synes sånt er koselig jeg ;) Om dere gjør det så kom gjerne med noen tips! Trenger litt inspirasjon. Tror jeg har for lite å gjøre om dagen :D . Er høygravid og gått ut i perm så dagene blir litt lange. Da er det greit å ha noe å gjøre ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å lage julegaver til hugo sine hundevenner, og selvfølgelig til lille skatten.

Pleier å lage godbiter og male en liten pappeske eller noe og ha det oppi til vennene hans, med ett lite bilde av de to som kort. Lille skatten har sin egen lille ønskeliste som vi sender ut til familien, (bittelitt sleip? jeg?) og han ønsker seg oksetisser, ball, kurs, penger til utstilling, og kosestunder. Av meg så får han ett elgebein eller noe sånt. Og selvfølgelig julebad, som for han er nesten like godt..

Julekalender har jeg tenkt på, men aldri gjort, men vi tar noen ekstra lange snøturer innimellom, og kjøper kanskje inn noen ekstra godbiter.

Og så får han jo bli med og finne juletre, og tisse på alle vi ikke velger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får selvsagt en liten gave (et ekstra stort bein eller noe sånt). Men har ikke noen kalender.

Men om jeg sku hatt det ville jeg lagd den selv, puttet noen godbbiter noen dager, kanskje et øre en dag her og der. En liten leke en dag f.eks. Bare sånne billige ting :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kanskje vi pakker inn noen godbiter og legger under treeet. Kanskje! Feirer ikke bursdagen til hundene heller! Men hundene er derimot svært rause, så det er alltid pakker fra dem til ungene til både jul og bursdag! Omtenksomme vofser! :D

Tips ja! Lag julekalender til babyen, da vel! Eller pappaen, eller begge!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julekalender har han ikke fått, men i fjor fikk jeg en sånn med sjokolade, så da måtte vi jo dele, jeg og firfotingen... (JADA jeg vet at sjokolade ikke er bra for hunder, men han får bare bittelitt)

Julegaver får han, både av meg, familiemedlemmer og hundevenner. Dessuten har han alltid kjøpt en liten ting til alle vi feirer med, samt barna i slekta. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, pleier ikke å kjøpe julekalender til hundene, og til jul så får de et bein eller griseøre - som IKKE legges under juletreet nei, de har heller ikke lov å pakke opp før etter middagen ;)

Men ett år var Herverket veldig flink og hjalp mine søte små 2beinte med å spise opp deres kalendere ;) De var ikke så veldig glade for det egentlig, så da måtte mor ut og shoppe nye kalendre da.. Minstebarnet var svært bitter når han stjal den og... ;) Etter det så ble kalenderene tatt ned av veggen og lagt inn i skapet.. Det var litt nedtur for julestemningen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper julegaver til hunden ja. Forsåvidt kjøper jeg bare ting jeg skulle ha kjøpt uansett. I fjor fikk voffsen en regndress/snødress som vi virkelig trengte for å forhindre at hele hunden så ut som en snøball når vi hadde vært ute på tur. Ellers fikk hun griseører og litt snacks.

Jeg liker å dulle med dyrene, men kjøper aldri gaver som de ikke trenger. Det må bli objekter som kan gjøre nytte for seg. Til min veninne sin hund kjøpte vi for eks. en refleksvest. Kjekt å ha på en kullsvart hund med løpe-tvangstanker. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får julegaver. Opp til flere stykker, pakket inn og lagt under treet. Bogar må passes på, ellers er han og sniker i pakkene og biter i de...

Som oftest blir det noen hundegodis av et eller annet slag. Gjerne struper, da det er favoritten her, tyggebein, leker og evt noe utstyr jeg trenger. Sistnevnte er ikke hundene like begeistret for da.

Julekalender bruker de ikke å få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi starter med kalender fra 1desember. første året som simba opplevde jul lagde jeg kalenderog putte godbiter og bein oppi. første julen til Nana så fikk dem begge kalender fra dyrebutikken :P

24.desember på morran så får dem julesokk hvert år.

På kvelden :P Blir det gaver :P De får et bein som de koser seg med mens vi spiser, i fjor fikk dem et hver til 150, sånn stooort godt bein :P Når vi åpner pakkene får dem først :P Da :P ar jeg kjøpt leker, godbiter og litt annet. så jeg kjøper fra dyrebutikken. lagde kalender det første året til simba :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi starter med kalender fra 1desember. første året som simba opplevde jul lagde jeg kalenderog putte godbiter og bein oppi. første julen til Nana så fikk dem begge kalender fra dyrebutikken :P

24.desember på morran så får dem julesokk hvert år.

På kvelden :P Blir det gaver :P De får et bein som de koser seg med mens vi spiser, i fjor fikk dem et hver til 150, sånn stooort godt bein :P Når vi åpner pakkene får dem først :P Da :P ar jeg kjøpt leker, godbiter og litt annet. så jeg kjøper fra dyrebutikken. lagde kalender det første året til simba :P

Sånn stort bein fikk Rex til jul også, men stakkars gutten min syns det var så stort, så han var redd det :o (han har jo aldri sett noe sånt før)

Så julekvelden måtte pappa ty til saga, og da ble det mye mer fristende!

Søte gutten min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka får alltid Julegave hos meg, det er som oftest et innpakket tyggebein.. Hun åpner alltid pakkene selv.. :o Litt morro å se på.. :P

Julekalender har jeg ikke gadda å laget til henne.. Men hun får så mye godt i julen at det får holde..

På bursdagen sin får hun litt ekstra godis, som ei griseøre eller en grisehale eller noe i den duren.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Litt kos har vel ingen vondt av:) Jeg gir julegaver; noe godt å tygge på, en leke og kanskje noe utstyr hvis det er noe som skal kjøpes inn omtrent da uansett. Det viktigste er at det er noe å kose seg med. Det er gøy når de pakker opp sammen med oss. De får jo ros også, når de gjør riktig og mestrer. Blir koselig stemning av det. Vi gir gave til den andre hunden i familien (hunden til fetteren min) også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund får julegave og den pakker hun alltid opp selv. Det liker hun veldig godt!Hvis jeg blir lei av å pakke opp mine egne kan jeg bare gi de til Trude så pakker hun de opp for meg, hun er meget flink og må jeg si :D Men må passe på at jeg ikke får en julesjokolade eller noe for da blir det jo litt slev på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...