Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens tristeste bok


Toller

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sittet å hørt på Harry Potter and the Half-Blood Prince på lydbok i dag. Den er så trist at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre!! :P Hvorfor måtte Humlesnurr døøøø?? :P

Har du noen gang begynt å gråte av en bok? Hvilken?

Skrevet

Vet! :P Vet ikke om jeg orker å lese de andre bøkene etter dette... Leste boken for lenge siden, men ble påminnet det nå. Husker jeg satt på rommet mitt å hulket så mye at mamma kom opp for å spørre hva det var :P

Skrevet

Nå ble jeg nesten lettet - jeg gråt også når jeg leste at Humlesnurr døde. Kunne liksom kjenne smerten til Harry Potter, ble litt tom inni meg(snakk om å leve seg inn i historen.. :rolleyes: )

En annen bok jeg synes er trist er om en tenåringsjente som får leukemi. Boka er fra Tl - klubben, og heter "La meg få leve", og er skrevet av Lurlene McDaniel.

Hun har skrevet i alle fall en etterfølger av denne boka som heter "Tilmålt tid", men den første er mest trist!

EDIT: Kom på tittelen og forfatteren av Tl - boka..

Skrevet

En annen bok som er veldig trist, men kjempefin, heter timbuktu, og handler om en hund som heter mr. bones.

Ikke bombesikker på hvem som har skrevet den. Men den bør leses!

Skrevet

Jeg griner som bare det når jeg leser de siste kapitlene av den femte Harry Potter-boka. Når Sirius dør... Det er helt forferdelig. Jeg tror det er den boka jeg har skreket mest av noen gang.

Skrevet

Husket at jeg sippet til "Battlecry for alltid.." :P

Ja, den har jeg nettopp lest!

Veldig trist på slutten :P

Skrevet

Jeg elsker triste bøker.. bøker er best når de får deg til å grine synes jeg.. Sånn som Frendeløs eller Ulvehiet, men en som alltid setter på vannkrana er Angelas Ashes av Frank McCourt, den er kjempetrist og morsom, og visstnok en sann historie. Men når Albus Dumbledore dør.. det er trist det også ja.. (jeg tror forresten at Severus Snape egentlig er god på bunn..)

Skrevet

Heartland! :P Rant både snør og tårer når jeg leste både 1, 2, 3... Ja, du skjønner. Den første boka i serien er den tristeste. Klarte ikke legge fra meg boka og sto opp klokken sju om morgenen for å lese. Mamma stod opp fra senga og kom ut i stua for å spørre om hvorfor jeg gråt. Hun lurte på hva som var galt fordi jeg satt der og strigråt så tidlig på en lørdagsmorgen. :P

Skrevet

Leser ikke mange bøker, men var jo medlem i pennyklubben for mange år siden, og kan huske det var èn pocketbok jeg fikk tårer i øynene av hver gang jeg leste den, tror den het Sommeren med King...

(vil lese den igjen, men vet ikke om jeg har den)

Skrevet
Heartland! :P Rant både snør og tårer når jeg leste både 1, 2, 3... Ja, du skjønner. Den første boka i serien er den tristeste. Klarte ikke legge fra meg boka og sto opp klokken sju om morgenen for å lese. Mamma stod opp fra senga og kom ut i stua for å spørre om hvorfor jeg gråt. Hun lurte på hva som var galt fordi jeg satt der og strigråt så tidlig på en lørdagsmorgen. :P

Hvor mange er det egentlig? tror jeg har lest til.. ehh... husker ikke:S siste er da Amy dro opp til en indianer mann, mot Ty's vilje osv osv... Er det kommet mange etter den? har du dem :P

Skrevet

Husket at jeg sippet til "Battlecry for alltid.." :P

å ja...battlecry,den sppa jeg til å. å den ene boken i wonderserien :P ,åsså en bok som heter neste år i september...

Skrevet

"Den siste bredd" av Neville Shute. De gangene jeg har lest den, så har jeg måtte tatt pauser pga at den er trist.

Slutten på Ringenes Herre. Det var ufattelig trist. Veit ikke hvorfor...

Skrevet

Jeg har lest maaange bøker...fra både TL, og Penny...

Men det er kun EN som har fått meg ti å gråte ordentlig...

Anne Marie West - Barna i Dødens Hus :P:P

Sann historie !

Daamn !

Skrevet

Jeg liker veldig godt bøker fra virkeligheten. "Jeg velger å leve" er en veldig bra bok. Leste nettopp "Solgt- Faren som solgte sine døtre". Den er også veldig sterk. Beskriver hvordan de opplevde det å bli sendt til et fremmed land, den muslimske religionen osv..Kjempe bra :P Begge disse bøkene har gjort slik at jeg legger med kl 21.00 bare for å lese :P

Skrevet

Jeg elsker triste bøker.. bøker er best når de får deg til å grine synes jeg.. Sånn som Frendeløs eller Ulvehiet, men en som alltid setter på vannkrana er Angelas Ashes av Frank McCourt, den er kjempetrist og morsom, og visstnok en sann historie. Men når Albus Dumbledore dør.. det er trist det også ja.. (jeg tror forresten at Severus Snape egentlig er god på bunn..)

Frendeløs er en knallfin bok! Den leste mamma for meg da jeg var liten, og så leste jeg den om igjen her for et par år siden. Nydelig bok, og ikke minst TRIST!

Angelas ashes er en sann historie. Vi jobba med den i engelsken i for i fjor og så filmen som hører til. Veldig trist den også!

Skrevet

Jeg sipper til de fleste bøker jeg.. Men noen som står ut som spesielt triste er: Jeg savner deg, jeg savner deg (handler om tvillinger, den ene dør, ufattelig trist og knallbra skrevet) HP 5 og 6, Den mørke materien, slutten på Ringenes Herre, diverse TL bøker.. Jeg husker IKKE hva forfatteren heter nå, men alle bøkene hennes handler om barn/voksne som er alvorlig syke (skikkelig muntert, med andre ord) og er fryktelig triste.

EDIT: Kom på at forfatteren heter Lurlene McDaniel

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Pleier egentlig ikke sippe til bøker, men en bok som er veldig fin, trist og morsjom er kaptein corellis mandolin. En annen fin bok jeg leste nylig er gulldronning, perledronning. Begge de burde leses!

Skrevet

Hvor mange er det egentlig? tror jeg har lest til.. ehh... husker ikke:S siste er da Amy dro opp til en indianer mann, mot Ty's vilje osv osv... Er det kommet mange etter den? har du dem :D

Om ikke jeg tar feil har det kommet ut femten bøker, men jeg er ikke medlem i Pennyklubben lenger så jeg er ikke helt sikker. Jeg har bare bøkene 1-9. Elsker den serien, og jeg må få kjøpt resten! Begynner å bli passe desperat etter flere bøker i Heartland-serien når jeg ikke har lest noen bøker fra den på et par år. Det har forresten kommet ut enda flere bøker på engelsk. Det er i bok nummer 9 Amy drar opp til indianeren. ;)

Skrevet

Liker godt sterke, triste bøker, og tar lett til tårene når det blir trist.

Tror jeg ble våt i øynene når Sirus Svaart og Humlesnurr døde i Harry Potter, men det var ikke så veldig "ille".

Var medlem i TL-Klubben før, og har også lest "Tilmålt tid", "La meg få leve" og "Tidskapselen" skrevet av Lurlene McDaniel, og ble våt i øynene av alle tre. Spesielt den første, når venninnen til Dawn døde. Da grein jeg skikkelig.

En annen sterk bok er "Ida's dans" som er en sann historie. Det er Ida's mor som skriver om sin 18 år gamle datter som får kreft, og om hennes kamp gjennom kreften helt til siste slutt. En utrolig sterk bok, veldig godt skrevet, og veldig trist.

Skrevet

Blir jo litt OT siden det ikke er en bok, men da jeg så "Finding neverland" så silte tårene nedover kinnene mine. Absloutt nydelig film!

For å dra OTen enda lenger - jeg så Finding Neverland i går. Enig i at den er nydelig! Trist, men fin. Jeg mener da at jeg har sett den i bok også, men bare at filmen ble laget før boka. :P Tror jeg fant den på Obs, uten at jeg kjøpte den. Kan hende at jeg tar feil da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...