Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens tristeste bok


Toller

Recommended Posts

Jeg har sittet å hørt på Harry Potter and the Half-Blood Prince på lydbok i dag. Den er så trist at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre!! :P Hvorfor måtte Humlesnurr døøøø?? :P

Har du noen gang begynt å gråte av en bok? Hvilken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet! :P Vet ikke om jeg orker å lese de andre bøkene etter dette... Leste boken for lenge siden, men ble påminnet det nå. Husker jeg satt på rommet mitt å hulket så mye at mamma kom opp for å spørre hva det var :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nesten lettet - jeg gråt også når jeg leste at Humlesnurr døde. Kunne liksom kjenne smerten til Harry Potter, ble litt tom inni meg(snakk om å leve seg inn i historen.. :rolleyes: )

En annen bok jeg synes er trist er om en tenåringsjente som får leukemi. Boka er fra Tl - klubben, og heter "La meg få leve", og er skrevet av Lurlene McDaniel.

Hun har skrevet i alle fall en etterfølger av denne boka som heter "Tilmålt tid", men den første er mest trist!

EDIT: Kom på tittelen og forfatteren av Tl - boka..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker triste bøker.. bøker er best når de får deg til å grine synes jeg.. Sånn som Frendeløs eller Ulvehiet, men en som alltid setter på vannkrana er Angelas Ashes av Frank McCourt, den er kjempetrist og morsom, og visstnok en sann historie. Men når Albus Dumbledore dør.. det er trist det også ja.. (jeg tror forresten at Severus Snape egentlig er god på bunn..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heartland! :P Rant både snør og tårer når jeg leste både 1, 2, 3... Ja, du skjønner. Den første boka i serien er den tristeste. Klarte ikke legge fra meg boka og sto opp klokken sju om morgenen for å lese. Mamma stod opp fra senga og kom ut i stua for å spørre om hvorfor jeg gråt. Hun lurte på hva som var galt fordi jeg satt der og strigråt så tidlig på en lørdagsmorgen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser ikke mange bøker, men var jo medlem i pennyklubben for mange år siden, og kan huske det var èn pocketbok jeg fikk tårer i øynene av hver gang jeg leste den, tror den het Sommeren med King...

(vil lese den igjen, men vet ikke om jeg har den)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heartland! :P Rant både snør og tårer når jeg leste både 1, 2, 3... Ja, du skjønner. Den første boka i serien er den tristeste. Klarte ikke legge fra meg boka og sto opp klokken sju om morgenen for å lese. Mamma stod opp fra senga og kom ut i stua for å spørre om hvorfor jeg gråt. Hun lurte på hva som var galt fordi jeg satt der og strigråt så tidlig på en lørdagsmorgen. :P

Hvor mange er det egentlig? tror jeg har lest til.. ehh... husker ikke:S siste er da Amy dro opp til en indianer mann, mot Ty's vilje osv osv... Er det kommet mange etter den? har du dem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker veldig godt bøker fra virkeligheten. "Jeg velger å leve" er en veldig bra bok. Leste nettopp "Solgt- Faren som solgte sine døtre". Den er også veldig sterk. Beskriver hvordan de opplevde det å bli sendt til et fremmed land, den muslimske religionen osv..Kjempe bra :P Begge disse bøkene har gjort slik at jeg legger med kl 21.00 bare for å lese :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker triste bøker.. bøker er best når de får deg til å grine synes jeg.. Sånn som Frendeløs eller Ulvehiet, men en som alltid setter på vannkrana er Angelas Ashes av Frank McCourt, den er kjempetrist og morsom, og visstnok en sann historie. Men når Albus Dumbledore dør.. det er trist det også ja.. (jeg tror forresten at Severus Snape egentlig er god på bunn..)

Frendeløs er en knallfin bok! Den leste mamma for meg da jeg var liten, og så leste jeg den om igjen her for et par år siden. Nydelig bok, og ikke minst TRIST!

Angelas ashes er en sann historie. Vi jobba med den i engelsken i for i fjor og så filmen som hører til. Veldig trist den også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sipper til de fleste bøker jeg.. Men noen som står ut som spesielt triste er: Jeg savner deg, jeg savner deg (handler om tvillinger, den ene dør, ufattelig trist og knallbra skrevet) HP 5 og 6, Den mørke materien, slutten på Ringenes Herre, diverse TL bøker.. Jeg husker IKKE hva forfatteren heter nå, men alle bøkene hennes handler om barn/voksne som er alvorlig syke (skikkelig muntert, med andre ord) og er fryktelig triste.

EDIT: Kom på at forfatteren heter Lurlene McDaniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Pleier egentlig ikke sippe til bøker, men en bok som er veldig fin, trist og morsjom er kaptein corellis mandolin. En annen fin bok jeg leste nylig er gulldronning, perledronning. Begge de burde leses!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange er det egentlig? tror jeg har lest til.. ehh... husker ikke:S siste er da Amy dro opp til en indianer mann, mot Ty's vilje osv osv... Er det kommet mange etter den? har du dem :D

Om ikke jeg tar feil har det kommet ut femten bøker, men jeg er ikke medlem i Pennyklubben lenger så jeg er ikke helt sikker. Jeg har bare bøkene 1-9. Elsker den serien, og jeg må få kjøpt resten! Begynner å bli passe desperat etter flere bøker i Heartland-serien når jeg ikke har lest noen bøker fra den på et par år. Det har forresten kommet ut enda flere bøker på engelsk. Det er i bok nummer 9 Amy drar opp til indianeren. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker godt sterke, triste bøker, og tar lett til tårene når det blir trist.

Tror jeg ble våt i øynene når Sirus Svaart og Humlesnurr døde i Harry Potter, men det var ikke så veldig "ille".

Var medlem i TL-Klubben før, og har også lest "Tilmålt tid", "La meg få leve" og "Tidskapselen" skrevet av Lurlene McDaniel, og ble våt i øynene av alle tre. Spesielt den første, når venninnen til Dawn døde. Da grein jeg skikkelig.

En annen sterk bok er "Ida's dans" som er en sann historie. Det er Ida's mor som skriver om sin 18 år gamle datter som får kreft, og om hennes kamp gjennom kreften helt til siste slutt. En utrolig sterk bok, veldig godt skrevet, og veldig trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir jo litt OT siden det ikke er en bok, men da jeg så "Finding neverland" så silte tårene nedover kinnene mine. Absloutt nydelig film!

For å dra OTen enda lenger - jeg så Finding Neverland i går. Enig i at den er nydelig! Trist, men fin. Jeg mener da at jeg har sett den i bok også, men bare at filmen ble laget før boka. :P Tror jeg fant den på Obs, uten at jeg kjøpte den. Kan hende at jeg tar feil da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...