Gå til innhold
Hundesonen.no

Straff eller ikke?


PsychoLynx

Recommended Posts

Det er jo ikke tvil om at mange har et annet syn på katter enn på hunder. I hundeverden nå er det klikketrening, positiv forsterkning, negativ straff osv som er cluet, men hvor mange hunde og katte eiere der ute er det som faktisk bruker samme prinsipp på kattene sine som på hunden?

Jeg begynte med hard innlæring på bikkja mi, lærte fort at dette ble helt feil, men allikevel satt jeg igjen med ei usikker bikkje resten av livet. Så jeg vet nå at det er positiv forsterkning, negativ straff, men også til tider er hardt NEI eller SLUTT som hjelper. Men, å banke livskiten ut av dyret for å lære den hva som er rett og galt, blir helt feil!

Hvor mange er det ikke som hogger tak i katta si og slenger den bortover gulvet om den hopper på kjøkkenbenken? Som gyver tak i nakkeskinnet på den, brøler og slenger den vekk om den klorer på sofaen eller høytalerne? Som "glefser" så fort katta gjør noe galt. Som kaster den ut om den er ulydig, og gjerne lar den bli ute hele natta som straff for at den ATTER engang klorte på feil sted?

Hvorfor skal en katt lære mer av "langsiktig straff" (å bli stengt ute en hel natt) enn en hund?

Hvor mange har ikke erfart at for hver gang de tar katta i å klore på feil sted, så blir det bare mer og mer vanskelig å få TAK i katta for å TA den neste gang? Den gir seg jo ikke? Den stikker bare før du kommer bort til den. Den har lært at bare jeg stikker fort nok, så kan jeg klore hvor jeg vil. Den har ikke lært at det ikke er lov!

Her i huset så kan jeg vel egentlig ikke skryte av at kattene ikke klorer på sofaen, rett og slett fordi jeg har e gammel sofa som jeg har vært for slapp til å bry meg noe med. MEN, det holder som regel å si SLUTT med høy stemme så gir de seg. Og jeg har ALDRI tatt dem for det! Jeg har tatt forsiktig tak i kattepusen som unge, bært den bort til klorestativet, vist den at det er rett sted å klore og rost den himmelhøyt da den gjør det!

Lucifer løper nå stolt som en hane bort dit hver morgen for å få ros da han klorer. Psycho ser også forventingsfullt på meg da han klorer på rett sted.

Hvorfor skal straff være mer lønnsomt på katt enn på hund?

Ta eksempelet med innlæring av kommandoer på katt vs. hund. En hund KAN du tukte til å sitte, den gjør det mest sannsynlig da for at den er redd deg og ikke vil ha bank. Hva skjer om du ber en katt sitte og den ikke vil? En katt er strengt tatt 100% uavhengig av deg! Mest sannsynlig vil den gå og vise deg finger'n. Åssen skal du da lære en katt å sitte på kommando??

2,5 av "mine" katter kn det... Psycho sitter selv uten forsterker. For han er et klapp mer enn bra nok. Schnappi sitter kun for å få noe han vil ha (mat eller slippe ut/inn), Lucifer er fortsatt for "valp" i hodet sitt og klarer ikke konsentrere seg mer enn i 1 sek om gangen, så han er umulig enda. (i tilegg er han mann OG blond, så det sier jo sitt. Han kan jo ikke tenke på er enn en ting om gangen stakkar :) )

Psycho er trent fra han var liten. Han vet hva NEI betyr, han vet hva SITT betyr, og han kan finne nesen min da jeg ber han om det, og han kan til dels ligge på kommando. Noe som er veldig kjekt da han stiller seg rett foran tv'n. Alt dette gjør han fordi han vet at han får belønnning for det. Han hadde ikke gjort dette om han hadde visst at "hvis jeg ikke gjør det, får jeg straff", da hadde han rømt unna meg istedet.

Psycho vet han kan stole på meg. 110%. Er han redd og jeg tar tak i han, så slapper han av. Han vet at jeg passer på han. Veterinæren har undersøkt et dypt bittsår på haka hans helt uten bedøvelse, fordi jeg var der og holdt han fast. Eller, jeg trengte nesten ikke det heller. Jeg var der, det var nok.

Psycho er spesiell, han har fått dette inn fra "barnsben" av.

Men, alle katter kan lære. Det tar bare litt lenger tid, og straff funker ikke på et så sevstendig dyr som katten. Den viser deg heller fingern og går da.

Schnappi har jeg lært å sitte ved at han må tilby atferden selv, og oppnå det han vil ha. Nå sitter han ALLTID da han får mat av meg, og det samme da han skal ut eller inn. Er det typen han maser på, så skriker han og hopper rundt og MASER! Det er da mye mer behagelig med en katt som sitter rolig og ser på deg?

Så, hvordan oppdrar dere kattene? Noen synspunkter her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. har ikke tenkt så mye over det. I huset hjemme har alltid katta fått høre det av pappa hvis katten klorte på sofaen. Da gaulet han og løp etter katten og jaget han. Det fungerte veldig fint, og katten gjorde ikke det mange gangene. Samme hvis katta var på bordet. Da ble det roping og gauling :D jeg var såpass ung da at jeg gjorde ikke katten noe selv. (var 10 år da vi fikk han) Jeg ville jo gjerne ha katten i senga, eller i soafen. :) Men som med hunder, må jo også katter ha sine grenser. Ikke klatring i gardinet, ikke skraping på sofaen ovs. Hvis jeg hadde hatt katt nå hadde jeg vært streng på det også. Blir å ha slike regler som med hund. kanskje rope og trampe litt hvis katten skulle vært i gardinet kanskje. Hehe. vet ikke helt. Men ikke like kontrollert som med hunden. Jeg har ikke noe imot katt i møbler eller seng, mens hunder syns jeg skal ligge på gulvet. Blir forskjellsbehandling, men det er såpass ulike dyr syns jeg. Hunder trenger mye mer oppdragelse en katt. Ihvertfall det jeg har erfart. Innekatt har jeg ingen erfaring med, men jeg regner med at innekatter må oppdrages mer, siden de er innendørs hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset som det er så mange som 6katter, 1 hund og 2småbarn så må visse ting læres for at vi alle skal kunne omgås.

Ting som ingen slossing mellom katter inne, ingen barn som får løpe etter pus, hunden får ikke leke/jage dem inne, ingen klatring i gardiner, ingen skal på kjøkkenbenken der vi tilbreder mat osv... Noen regler er det her, men om det blir litt kloring på sofaen og pels og slevj, saftsøl osv.. så gjør det ikke så skrekkelig mye.

Her drar vi alle under en kam, Gjør noen noe som er galt blir det først et bestemt "Nei", etter 3`dje nei`et Så får det konsekvenser. Barn som trasser blir sendt på rommet en kort tid, hund blir hevd ut en kort tid og det samme med pus.

En katt på benken blir sagt "nei" til å satt ned på golvet. Men når en gjør noe mere galt som å knurre og glefse etter oss (noe som ikke har skjedd på mange år) da blir taktikken en annen. Jeg godtar ingen form for angrep. Da kan vedkommende katt få "NEI"bli tatt i nakken å holdt nede, bli bært ut eller hvis det er så ille at den angriper få seg en rulle tur bort over golvet.

Eldar har ikke breska seg siden ungdomstida,siste gangen han gjorde d,knurra og glefsa han mot mannen min,hvorpå mannen min gjorde det som en alfahann skal gjøre,la ham ned og demonstrerte hvem som var flokkleder,og NEI,banket den ikke,var enkelt og greit en maktdemonstrasjon,gjorde akkurat det en annen hund ville gjort. Forestill deg en 95kg tung hund som mener den har makta...

Det er ikke snakk om å banke livs skiten ut av noen som helst, men når et "Nei" ikke holder mener jeg det er nødvendig å vise om det er hund eller katt at det er DU som bestemmer. Her hvor det er små barn i hus er det ganske viktig å ha såpass peiling at ingen plutselig sitter i trynet på en av unga. Om så spørsmålet om kattene her har tilit til meg selv om jeg ikke lar dem få lov til hva som helst så ja det har di masser av!

Jeg har katter som løfter halen rett i været når jeg kommer hjem, ja den ene løper etter bilen når han ser meg komme hjem, Jeg har vært hos dyrlegen med en skada og redd katt som valgte å være i armene mine helt til innsovnings sprøyta virka så han kunne opereres.

Jeg har hatt katt i arma mine mens flenger har blitt rensa og stelt. Jeg sitter hver eneste dag å koser med en eller opptil 3-4stk samtidig. Hvis jeg er så grusom di gangene jeg syns en av dem går over grensen som er satt å tar en pus i nakken så er det jo ganske rart da at katten ikke stikker av å aldri kommer igjenn så selvstendig den er? At katten blir så redd da jeg tar den? phø.. dummeste jeg har hørt! Det er ikke snakk om å ta den så den er så redd at den tisser på seg heller da.

Mine katter er hvertfall ikke redd meg. Det handler om å kjenne kattene sine også da spør du meg! Jeg syns det er bra slik du gjør det fungerer for deg, men slik funker det ikke her og sånn er det bare! Vil også legge til at når jeg tar en katt i nakke skinnet løfter jeg den aldri uten å holde den under rompa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten min likte veldig godt å gå bord og disker når han var mindre, et evig strev.

Etter utallige "NEI!", båret ned fra bordet, klyp i øret og kjefting lærte han det endelig. Nå gjør han det aldri, men det tok meg et år, og maaange frustrerende øyeblikk... var så sinna på den katten, maken til ramp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt behov for å straffe min først katt på noe vis. Der har det holdt å blåse på eller hvese litt hvis han gjorde noe "ulovlig" og ikke ga seg etter nei. Men hvis dere leser tråden under om agressiv hittekatt kan dere se at jeg har vært i villrede om hvordan man skal takle agressive katter som gjør ting vi ikke forstår nøyaktig hvorfor det skjer. Jeg har prøvd å ta den i nakkeskinnet og si nei, frese til den og liknende, men har nå kommet ganske fort fram til at den metoden kommer IKKE til å gjøre det noe bedre, bare mye verre. Det er en veldig tillitsfull katt som trenger kjærlighet, kos og trøst og da hjelper ikke slikt. Tror det beste man kan gjøre når dyret gjør noe vi synes er galt er å være rolig men bestemt. Ikke gjøre noe som kan være smertefullt for de men heller fjerne de fra situasjonen og evt vise de hvor de kan gjøre slikt. Det hjelper jo ikke å rope til en katt som tisser på gulvet, man må vise hvor tissekassa er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Straffe pusen? Joda, jeg ble sint når Lillith pissa i senga til Loke istedet for å få inn i kattedoen som sto like ved...da løp hun å gjemte seg for meg. Mn hun lærte ingenting av det, hun har gjort det igjenn siden når jeg ikke har vært der. Har hatt katt i 30 år jeg nå. Altså: hele livet mitt. Og jeg har aldri brukt straff til å oppdra en katt. Hjemme hos meg var det nemlig allmenn "kjent" at katter ikke lærte av sånt så vi bare fjernet de fra bordene hvis de hoppet etc.. Har da blitt katter av de og, alle har de oppførst seg untatt denne ene lille jeg har her nå. Hun begynner å oppføre seg bedre og bedre hun og..

Lotte (gamlemor) fikk jeg fordi hun var "ond" og skulle avlives, jeg må innrømme at hun er noe av det mest utspekulerte jeg har møtt, og hun er av typen som flyr i synet på deg hvis du er hard med henne. Dyrlegen min innrømte at han var redd henne, for der de andre kattene freser å prøver å få seg unna, naglet Lotte han med blikket sitt og bare ventet.... Det fortelles fortsatt historier blandt vennene mine om den gangen vi hadde en fest og 15stk gikk ut med kloremerker *flir*.Og ikke minst den dagen lillesøs som var på besøk kjeftet på Lotte fordi hun fikk et fras på badet, hvorpå Lotte beinflyr fra baderommet og hoppet rett opp i sofaen hvor søs satt og fiker til henne. Søs fikk helt angst og jeg lo meg nesten ihjel :huh:

Nå skal det sies at Lotte er en usedvanelig liten katt så hun klarer ikke å bite eller klore skikkelige hull..hadde hun gjort det så hadde hun ikke vært like festlig.

Her har hun roet seg godt..det er utrolig sjelden hun gjør noe galt lenger..jeg kan faktisk ikke huske sist. Hun styrer med sitt på katters vis og regjerer over hund og kattunge. Jeg lar henne stort sett gjøre som hun vil, bortsett fra at hun ikke får ta mat, gå på stuebordet, rive ned ting, klore på møbler og andre ting som svært få katter får lov til. Fredfullt og enkelt har vi ordnet med sånne små unoter, jeg har bare løftet henne vekk og gitt henne et alternativ..positiv forsterkning funker på katter og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Millis: Nå sier jeg ikke at du er slem mot kattene dine og at de ikke har det bra hos deg osv, tvert i mot. jeg tviler ikke et sekund. Men JEG føler ikke at det kommer noe vei med å kjølhale katten om den gjør noe galt. Da blir den bare redd meg i den situasjonen.

Finnes mange som lurer på åssen de skal få katta til å slutte å klore på sofaen. Jeg ber dem ta katta bort til klorestativet med det samme den rører sofaen, for å vise den at DER er det lov... "ja, men katta stikker så fort jeg går mot den" er svaret jeg får... Ja, har du tatt den og skremt den før da, sier jeg.. "ja" er alltid svaret.. Ergo får de aldri vist hva som er rett eller galt. Joda, de brøler, tramper osv da katta klorer feil, overser det som regel om katta klorer rett. Men, hva om katta klorer på sofaen da du ikke er der? Ingen til å korrigere, ja ok, jeg kan klore videre så lenge eier ikke ser meg. Og ser han meg, så må jeg løpe.

Hvis jeg sitter ved bordet og Psycho begynner å tigge på mat, så knurrer jeg. Hjelper ikke det etter 3 gangen, så flytter jeg han vekk og sier NEI!. Kommer han tilbake igjen, så setter jeg han ekk igjen. Det funker til slutt. Greit nok at han kanskje hadde holdt seg vekk fra meg da jeg spiser m jeg hadde tatt han i nakkeskinnet og pælmet han over gulvet første gangen han kom, men jeg tror ikke jeg hadde hatt den tilitten til han som jeg har nå om jeg hadde gjort det.

I går lå han på fanget mitt da vi satt hos veterinæren på venterommet. En hyper labbe i andre enden av rommet. Psycho var tydelig usikker, knurret og hveste om labbe'n kom i nærheten, men han lå hele tiden helt rolig!

Hadde jeg prøvd å holde mamma sin gale katt i samme situasjon, hadde sannsynligvis både jeg og hund vært uten både øyne og armer.. Men så er han Rampus'n generelt ikke særlig stabil heller da. (kan ligge på rygg i armene mine, fri til å gå når han vil, men bare ligge der, knurre, frese og slå etter meg med labbene. men han er herlig på sin måte han også. hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Straffe pusen? Joda, jeg ble sint når Lillith pissa i senga til Loke istedet for å få inn i kattedoen som sto like ved...da løp hun å gjemte seg for meg. Mn hun lærte ingenting av det, hun har gjort det igjenn siden når jeg ikke har vært der. Har hatt katt i 30 år jeg nå. Altså: hele livet mitt. Og jeg har aldri brukt straff til å oppdra en katt. Hjemme hos meg var det nemlig allmenn "kjent" at katter ikke lærte av sånt så vi bare fjernet de fra bordene hvis de hoppet etc.. Har da blitt katter av de og, alle har de oppførst seg untatt denne ene lille jeg har her nå. Hun begynner å oppføre seg bedre og bedre hun og..

Lotte (gamlemor) fikk jeg fordi hun var "ond" og skulle avlives, jeg må innrømme at hun er noe av det mest utspekulerte jeg har møtt, og hun er av typen som flyr i synet på deg hvis du er hard med henne. Dyrlegen min innrømte at han var redd henne, for der de andre kattene freser å prøver å få seg unna, naglet Lotte han med blikket sitt og bare ventet.... Det fortelles fortsatt historier blandt vennene mine om den gangen vi hadde en fest og 15stk gikk ut med kloremerker *flir*.Og ikke minst den dagen lillesøs som var på besøk kjeftet på Lotte fordi hun fikk et fras på badet, hvorpå Lotte beinflyr fra baderommet og hoppet rett opp i sofaen hvor søs satt og fiker til henne. Søs fikk helt angst og jeg lo meg nesten ihjel :)

Nå skal det sies at Lotte er en usedvanelig liten katt så hun klarer ikke å bite eller klore skikkelige hull..hadde hun gjort det så hadde hun ikke vært like festlig.

Her har hun roet seg godt..det er utrolig sjelden hun gjør noe galt lenger..jeg kan faktisk ikke huske sist. Hun styrer med sitt på katters vis og regjerer over hund og kattunge. Jeg lar henne stort sett gjøre som hun vil, bortsett fra at hun ikke får ta mat, gå på stuebordet, rive ned ting, klore på møbler og andre ting som svært få katter får lov til. Fredfullt og enkelt har vi ordnet med sånne små unoter, jeg har bare løftet henne vekk og gitt henne et alternativ..positiv forsterkning funker på katter og ;)

Har hatt en slik djevel selv.

Når jeg fikk øyekontakt med han, så ble øynene hans knallstore og runde, og han bare så meg lenge mens han mjauet "miii, miii, miiiiiii", så hoppet han plutselig til med beina til alle kanter rett på meg ;)

Dritskumle greier! :huh:

Så hoppet han tilbake på sofaen, og hang på siden, krøket seg sammen til en ball og gir meg et blikk som sier "Prøv det igjen du!" :rolleyes:

Nå har han heldigvis roet seg, tror djevel-ånden i ham stakk til et annet offer ;) Heldigvis! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Mildur klorer på teppet eller er på benken så sier jeg "nei" med streng stemme og/eller tar henne bort fra benken/teppet, men å skulle ta henne i nakkeskinnet, kaste henne ut e.l. blir helt feil for meg.

Har lært henne å stå på to og "holde rundt" armen min når jeg har hånden over henne og sier "opp". Hun gjør nemlig alt for sånne "Beauty-kiss" (elns)-greier vi fikk fra veterinæren (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Straffe katten? Da finner hun vel en utspekulert måte å ta hevn på tenker jeg :huh:

De lærer fint forskjell på galt og riktig med positiv læring slik som hunden.

Det gjorde i alle fall våre engler. Klart de gjør som de vil iblant, men de er katter,

de er ikke like tamme som hunder, det er da litt av sjarmen :)

Men de hører hvis vi sier "nei", eller kremter, trengte ikke straff for å lære de det.

Har aldri trengt kommandoer på kattene, de får masse stimulering uten slike øvelser.

Men nå er våre ute og fanger mus, eller leker med oss hele dagen da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg bruker ikke straff på noen som helst måte på min katt.

Hvis hun klorer på møblene eller noe lignende så sier jeg høyt "PUS!" men hun vet jo ikke hva jeg vil frem til for det har jo aldri komt noe straff med "PUS" ropet, så det er ikke så masse respons å få :P

Hvis hun blir helt krakilsk,klorer på møbler, eller klatrer opp på kjøkkenbenken så er det bare én ting hun vil: ut på do. Så da er det bare til å åpne døren så går hun utforbi.

Jeg har tatt henne i å sniffe på mat på kjøkkenbenken noen ganger man da har jeg gått mot henne og løftet henne ned.

Katter er selvstendige dyr, en kan banke livsskiten av de men en vil ikke komme noen vei med det. En vil bare få en svær sky og redd katt.

Så jeg kunne aldri tenkt meg å straffe katten på noen som helst måte.

Og jeg har pr i dag en katt som har lært at man går ikke på kjøkkenbenken, for da blir man løftet ned igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Staffe en katt?! Nei, uff, sånt skjer ALDRI her værtfal! ;)

En hund kan man si "sitt" til med streng stemme, så setter den seg.. Men hvis du sier det til en katt, kikker den bare dumt bort på deg, og går sin vei.."hvorfor skal jeg være vennen din, og høre på deg, når du behandler meg som en slave?" hadde katten sikkert sagt hvis den kunne snakke.. :P

For en katt kan du ikke dominere på noen som helst måte, den gjør bare det du ber om hvis du "spør pent".. :D Er TOTALT imot metoder som inngår staff, i form av vold etc. Har lært kattene hjemme å sitte og "bli", og det er gjort med positiv forsterkning og masse brunost..

Sier jo såklart "nei" med litt streng stemme, når den går på bordet osv, men aldri høyrøstet eller sint på noen som helst måte :( At noen kan være så grusomme å slenge en katt etter nakkesinnet ut døra er helt forferdelig! Hvorfor ikke bare løfte den opp i fanget ditt, å begyne å kose med den? For når den allerede er i fanget ditt har den jo ikke gjort noe galt :P

Håper jeg utrykte meg riktig i dette innlegget, hehe :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Straffe en katt? jaja, kanskje det er noen som gjør det og...

Pusen min er bare snill og søt han :lol: Men selvsagt sier jeg ifra hvis han gjør noe han ikke får lov til, som å hoppe opp på benken, ligge på bordet osv. Med tramping og klapping i hendene, hopper han ned av seg selv=P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vil ikke si at jeg straffer katten vi har.

Han er til tider en ****** katte.. hehe men er jo så søt å da.. forsatt liten unge jo. Må tåle litt.

Han er VELDIG bitete.. eneste måten jeg har funnet ut at han ikke gjør det er

løfter han opp i lufta og holder han der til han har roet seg..

Holder mellom for labbene og bryste og der henger han... Da roer han seg.. så setter jeg han på gulvet og da stikker han å leker med noe annet.. Han synes det er ganske kjedelig å henge der oppe å ikke få gjort noe..

må tenkte på meg selv litt å... er ikke så veldig godt å ha en katte bitene på meg hele tiden... Har har faktisk blitt litt roligere med bitinga på meg å.. hihi :o

ellers så tror han beina og ola buksa mi er et klatre stativ... hmm.. så straffen hans der er vel mitt hyl da det gjør ektsremt vondt når jeg får neilene hans inni beinet mitt.. auu <_<

hvis han går på stue bordet.. det får han ikke lov til å være.. så bare løfter jeg han ned..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg trodde det var normal katteoppførsel å være menneskesky, løpe og gjemme seg under sofaen når det kom besøk, klore og bite når de ble håndtert mot sin vilje. Det var slik jeg var vant med å se katter, med noen unntak hos dyreelskende bekjente som hadde både to og tre katter.

Da jeg skaffet katt selv, forstod jeg at det ikke var tilfelle. Mange som traff henne mente hun var spesiell, fordi hun var sosial, lot seg håndtere, og møtte folk villig i døren. I starten trodde jeg nesten litt på det selv, men så gikk det opp for meg at hun bare er oppvokst med trygge, snille mennesker, som behandlet henne på hennes premisser. Hun fikk alt hun trengte og mer til, og hun ble aldri behandlet urettferdig eller stygt.

Korreks var i verste fall å bli løftet ned (litt bryskt om hun gjorde noe veldig ulovlig), stort sett var det nok å si navnet hennes i en streng tone, eller rett og slett be henne gå ned.

Jeg har holdt henne opp ned, gått rundt med henne på skulderen, renset dype sår, klippet klør, kjent, klemt, pellet og bøyd for å undersøke henne, hun har blitt vaksinert og pakket inn i diverse ubehagelig innretninger (hodeskjerm og så kroppsbandasje etter sterilisering), og aldri har hun gjort noe verre enn å sprelle når hun i det hele tatt har reagert. De klorene folk har fått, har vært i lek eller uhell (hun klatret en gang opp et bukseben for å få tak i et nøkleknippe vedkommende stod og ristet på, og det var nok ikke spesielt godt).

Jeg har ingen tvil om at adferden til alle de kattene jeg har truffet og treffer, som er sky og usosiale, har en oppvekst og et liv med avstraffelse og til tider vold, kanskje barn som ikke blir satt grenser for, og faktisk ondskapsfulle personer som ikke helt forstår alvoret i det de gjør (det er overraskende mange tilsynelatende normale mennesker som finner god underholdning i å niløpe trampende mot katter for å se dem pile avgårde).

Reell dressur, med nei, fy og diverse andre ting i omtrent samme kategori ser jeg ingenting galt med, faktisk tror jeg det er akkurat det som trengs. Voldelige metoder på katt gjør ikke annet enn å skremme dem, og det er jo lett å tro at eierne da vil bli enda sintere "neste gang", og dermed forverrer situasjonen. Hadde de visst og hatt vilje til å gjøre ting riktig, hadde jo det vært flott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja.... nææææ - straffer vel egentlig ikke kattene - det hender jeg lafser etter kattungen når den går fra konseptene - men ikke sånn egentlig for å straffe...

However - kloring på møblene er forbudt..... veldig forbudt, og de får nøyaktig en sjanse til å innse at det er forbudt eller så er det ut av mitt hus.......

Gammelfrøken pus klorer ikke på sofaen, hun er katten fra ******* ellers i forhold til temperament, men hun er en dame som setter pris på møblene slik de er - skinnet trenger ikke å henge i laser.

Kattungen - vel, i går tok vi henne på fersken og hun fikk seg en god korreks idet hun satte klørne i armlenet på sofaen.............. klørne hennes ble like etterpå klippet helt ned til nerven - og jeg er klar til å bli rasende neste gang hun prøver også..... slutter hun ikke med den slags så er det ut - ikke søren om jeg ofrer sofaen min for det katteskinnet - det får holde at gardinene mine henger i laser etter hennes framferd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klørne hennes ble like etterpå klippet helt ned til nerven - og jeg er klar til å bli rasende neste gang hun prøver også..... slutter hun ikke med den slags så er det ut - ikke søren om jeg ofrer sofaen min for det katteskinnet - det får holde at gardinene mine henger i laser etter hennes framferd..

Regner med at du mener at de ble klippet ned utenfor nerven, ikke at du klippet over nerven for å straffe henne litt ekstra?

Jeg håper det bare er formuleringen din akkurat nå som gjør det, men det høres ikke ut som katten er spesielt populær hos deg... Da skjønner jeg ikke hvorfor du har den.

Håper som sagt at det ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Regner med at du mener at de ble klippet ned utenfor nerven, ikke at du klippet over nerven for å straffe henne litt ekstra?

Jeg håper det bare er formuleringen din akkurat nå som gjør det, men det høres ikke ut som katten er spesielt populær hos deg... Da skjønner jeg ikke hvorfor du har den.

Håper som sagt at det ikke stemmer.

Ehh..... jeg er rett nok lite tolerant ovenfor ødeleggelser (både når det gjelder katt og hund), men jeg er ikke en potensiell dyremisshandler - selvsagt klipper jeg ikke over nerven, men ned til nerven sånn at klørne ikke er særlig lange eller spisse.........

..og nei, den katten er ikke spesielt populær hos meg *ler* - for det første er det en stygg katt, for det andre er den fullstendig sprengt i nøtta og ødelegger og river ned mer enn det noen av mine hunder har gjort. Den raserer gardiner, den kaster potteplanter rundt hele huset - den turner i tv-benken, den biter over ledninger (hvilket INGEN hund i mitt eie noen gang har gjort eller prøvd på engang), den terroriserer Frøken (vår andre vakre, snille noe sære kattefrøken) og er i det store og det hele en pest og en plage...

Når vi reiser på jobb blir katten stengt inne på "polstra celle" (les soveromsgangen som er stor nok, men fri for ting som kan veltes, klatres i eller generelt ødelegges) med tilgang til kattedo, mat, vann, lekestativ og seng. Det går ikke an å ha det villdyret løst.

Men uansett hvor stygg og håpløs hun er så er håpet at hun skal bli en dyktig musejeger - hvilket vi trenger - og sånn som hun øver seg så bør hun bli bra............ MEN jeg tolererer allikevel ikke at hun maltrakterer møbler, hun har apparater til egnet bruk for skjerping av klør..........

Frøkenpusen - vår andre katt, er en utrolig vakker bruntabby hunkatt - langhår - som rett nok er en smule skarp i kantene til hundene, men en ordentlig dannet dame som tross unoter som åpning av dører osv. - ikke herper huset hun bor i..

Hvorfor har jeg da Linepus (den stygge)? Vel, den ble dumpet hos oss - men den er slett ikke en slik katt jeg ville valgt - hadde jeg kunnet velge så hadde jeg kjøpt meg en ny Maine coon etter at den jeg hadde ble påkjørt - Maine coon er det jeg kaller KATT med stor K........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har jeg da Linepus (den stygge)? Vel, den ble dumpet hos oss - men den er slett ikke en slik katt jeg ville valgt - hadde jeg kunnet velge så hadde jeg kjøpt meg en ny Maine coon etter at den jeg hadde ble påkjørt - Maine coon er det jeg kaller KATT med stor K........

Jeg tenker i samme bane her som mange gjør med hund, jeg. Hvis dyr og eier ikke trives sammen, så er det vel best for begge parter å skille lag?

Kanskje du kunne funnet et nytt hjem til terrordyret og kjøpt en Maine Coon i stedet? Kanskje det finnes en til omplassering?

Jeg har ikke tenkt å legge meg opp i dine saker (mer enn jeg allerede har gjort *kremt), bare et forslag. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg tenker i samme bane her som mange gjør med hund, jeg. Hvis dyr og eier ikke trives sammen, så er det vel best for begge parter å skille lag?

Kanskje du kunne funnet et nytt hjem til terrordyret og kjøpt en Maine Coon i stedet? Kanskje det finnes en til omplassering?

Jeg har ikke tenkt å legge meg opp i dine saker (mer enn jeg allerede har gjort *kremt), bare et forslag. ;)

He he he he he - uff, det høres ut som Linepus har det skrekkelig vondt, men jeg tror ikke hun har det. Jeg tror hun har det alldeles glimrende, hun har mye hun kan ødelegge, hun får selvsagt kos i massevis, så mye mat hun vil ha, masse leker, kattedo inne og flere hunder å leke med............ Hun er tillitsfull som få, utrolig pratsom (jada, jeg prater med henne selv om jeg slettes ikke liker henne), men altså - jeg synes hun er ei stygg ugangskråke allikevel...........

Ny Maine Coon er uaktuelt.......... for dyrt..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he he he - uff, det høres ut som Linepus har det skrekkelig vondt, men jeg tror ikke hun har det. Jeg tror hun har det alldeles glimrende, hun har mye hun kan ødelegge, hun får selvsagt kos i massevis, så mye mat hun vil ha, masse leker, kattedo inne og flere hunder å leke med............ Hun er tillitsfull som få, utrolig pratsom (jada, jeg prater med henne selv om jeg slettes ikke liker henne), men altså - jeg synes hun er ei stygg ugangskråke allikevel...........

Ny Maine Coon er uaktuelt.......... for dyrt..........

Hehe. Det var det jeg trodde, at ting bare hørtes mye verre ut enn det var! ;)

Rasekatt koster litt mer enn en huskatt ja, her er impulstendensen helt tydelig (sånn i forhold til hund). Skal ha Norsk Skogkatt jeg, en liten rød eller sølv gutt. Når den tid kommer... *sukk* Det er jo ikke så langt unna MC. ;) Flotte dyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Haha Linepus høres ut som katten min da den var kattunge.

SPINNVILL! Trodde jeg skulle bli gal! Har hatt katt hele livet mitt, men aldri har jeg hatt en så sprø kattunge. Hun klorte,angrep tærene mine om natten, åt og tygde på alt, klatret inn i klesskapet mitt, satt seg fast i juletreet, osv osv. men nå er hun feit,lat og bedagelig (A)

Jeg er utrolig glad i katter, og hadde veldig lyst på flere for en stund siden, men har innsett at én katt er nok, ettersom det er hund som står hjertet nærmest :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...