Gå til innhold
Hundesonen.no

Få kontakt på trening


jrt-mannen

Recommended Posts

Hei!

Har planer om å lære hunden min agility. Vi har vært på et lite kurs, og selv om han så ut til å klare de fleste hindre ganske lett, har vi det problemet at han egentlig bare vil løpe rundt og leke med de andre hundene. Vi trener med bånd enda. Han er helt propell og hopper og danser rundt for å få leke (noe han ikke får).

Har trent kontakt-trening med han, men vi har tydeligvis langt igjen. Noen som har tips? Han er bare interessert i godbiter innimellom når nakken hans trenger en pause fra å henge i båndet. Da tar han gjerne et hinder eller to, før han igjen blir propell og ignorerer meg og godbitene :D

En ting jeg kanskje tror kan virke, er å bare sitte i ro med han og pumpe i han godbiter og på den måten holde på oppmerksomheten. Problemet er jo at så snart strømmen av godbiter stopper opp, går han i Rambo-modus igjen. Det virker håpløst, men hvis noen her forteller meg at det vil fungere - på sikt (hvor lang tid?), da skal jeg prøve det :)

Han bjeffer også tidvis, hvordan skal jeg takle det? Bare ignorere? Løpe vekk fra området? Løfte han opp etter nakken og hive han på rygg mens jeg knurrer? (hehe)

Tusen takk for alle innspill! PS: Bruker klikker ofte, men kan likegodt trene uten den

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg også har det samme problemet, eller iallefall hadde det. Min hund var helt uintressert i meg, ville bare henge i båndet og løpe til de andre hundene. Han var helt uintressert i gobiter(ville ikke ha noe, ikke en gang rå kjøttdeig!). Jeg begynte med å la Ero jakte på en tauknute, fange den og ha dra kamp med meg, han ble helt propell av det og sakte men sikkert lærte han seg at det var hos meg det artige skjedde ikke hos de andre hundene. Det tok faktisk bare en dag før jeg så fremgang(begynte med dette på et grunnferdighetskurs i agility som var over en helg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler jo EGENTLIG om lydighet, det her da - og drakamp eller whatever skal være en belønning for en ønsket adferd, som her EGENTLIG bør være kontakt med eier/slutte å dra.

Det skal vel ikke være et "lokkemiddel".... som du vifter med på trening FOR Å FÅ oppmerksomheten hans. Litt viktig, for ellers blir du avhengig av å ha med deg hjelpemiddelet, mens du ikke gjør noen fremgang i innlæringsprosessen av "være her, se på far".

Kanskje må du drøye den litt med agilityplanene, mens du trener kontakt og lydighet med hunden din - for det er dumt om han nå lærer at "jepp, det går greit å stikke av fra far og hilse på alle de andre morsomme hundene". Eller, hvis du har en forståelsesfull klubb/instruktør som kan skjerme dere to under treningen så det ikke er andre hunder på banen da (forutsatt at bikkja di ikke stikker langt vekk for å hilse da).

Men jeg vil kanskje anta at hunden din lett stikker av eller vil stikke av i hverdagen også? Dette at andre hunder er morsomme enn ALT annet, uansett hva eier gjør, er nok litt utbredt - og det er relativt lett å løse også, dersom du går inn for å jobbe med kontakt og så videre nå.

Og lærer gutta seg visse ting i tenårene, blir det i en god del tilfeller VERRE når de blir enda eldre - og blir litt mer seriøse på visse områder enn de er som valper/unghunder.

Får du en hund som liker å ha kontakt med deg nå, som "sjekker" litt med deg før du gir ham lov til å løpe og hilse, og som synes DU er morsom, så lønner det seg å bli den gode lederen/hundeføreren/flokksjefen/læreren (eller hva det nå er moteriktig å kalle det) - som er selve nøkkelen til all moro for hunden. At din hund ser på deg som ham som kan risikere å kaste en ball når som helst og hvor som helst, slippe ham bort til alskens lekre damer - hvis han oppfører seg pent først, som gjør morsomme ting med ham.

Og får du innkalling på hunden din, og kontroll i hundesituasjoner, så vil du OGSÅ oppleve at du kan kalle ham vekk og inn fra stivbeinte situasjoner - noe som definitivt kan være en fordel med en hann-jack. For ulydig hund er ulydig hund, enten den stikker av fra hindrene og bort til andre hunder i glede - eller den stikker av fra deg for å krangle, som guttejacker i beste alder ikke ser HELT bort fra... Får du inn en grei lydighet, blir alt så meget lettere - for dette er to sider av samme sak :)

Det finnes bøker, det finnes kurs. Sjekk ut Eva Bodfäldts "Kontakt", som er kommet på norsk, den er bra i din situasjon skulle jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes bøker, det finnes kurs. Sjekk ut Eva Bodfäldts "Kontakt", som er kommet på norsk, den er bra i din situasjon skulle jeg tro.

Jeg har akkurat bestillt den boka. *Gleder meg* Føler at jeg har god kontakt med min hund, men han kobler litt ut når det er andre hunder tilstedet. Jeg har brukt ball med tau som forsterker og det fungerer veldig bra. Han vet aldri om den kommer ut av lomma eller ikke, men følger nøye med i tillfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt litt med det samme. Hunder er det som er morsomst for hunden min også. Men etterhvert som vi har vært på agilitytrening har han skjønt at det er hinderne som er gøyest av alt, for han får absolutt ikke leke med de andre. Starta med å ha han i bånd hele tida så han ikke hadde sjangs å løpe ut. Etterhvert har vi drista oss til å gå mer og mer uten, men med en gang han ser bor så hanker vi han inn.

Han har løpt ut to ganger siden vi starta i mai, den ene gangen ble det bråk den andre gangen lukta han litt på en annen hund og kom rett tilbake.

Agility og pølse er gøyere en hund- Endeli :)

Helt til vi går vanlig tur da...... trene, trene, trene.... ting tar tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på én ting - og det er dette med belønning: Det lønner seg å jobbe inn FLERE ulike belønninger, fordi man ikke alltid kan benytte dem i ulike situasjoner, eller fordi motivasjonen er ulik.

Hvor leste jeg det... jo, "The Other End of The Leash", en meget bra bok av Patricia McConnell, som skrev noe sånt som at: Noen ganger er massasje og klapping og kløing noe av det beste for en hund, men det er kanskje hjemme i sofakroken - og ikke når den står og hopper og ned og ønsker å hilse på en annen hund!

http://www.amazon.com/Other-End-Leash-Patr...l/dp/0345446798

Godbit er "beroligende", hunden må roe seg et hakk for å KLARE å spise dem, mens lek og drakamp er "opphissende" - og girende. Jeg opplevde at når minsten her var i samme alder som din JRT, så var drakamp en bedre belønning enn godis når han ville bort til andre hunder. Han var jo veldig ivrig etter å løpe bort til andre hannhunder, noe jeg begrenset sterkt - og da er min teori at siden han ikke skulle bort for å "leke", men derimot for å sjekke ut sin plass i verden og var litt høy i adrenalinet da ("ha, jeg vil overvinne ham"), så fungerte drakamp som et bra ALTERNATIV. Han "ønsket" jo ikke å bli roet ned, så drakampen ble en slags utløsning av giringen hans.

Det er viktig å lære å styre drakampen også, si "slipp" på vennlig måte og DERETTER kanskje gi en godbit og være veldig rolig. Fin måte å styrke "av og på"-knappen til hunden også, lære den til bedre å veksle mellom full aktivitet og helt rolig.

Men dette med ulike situasjoner: Hvis jeg vil belønne hunden og det er andre hannhunder i nærheten, så bruker vi ikke drakamp - min brøler skikkelig når vi har drakamp, og det trekker andre hannhunder til seg som en magnet (han er nå voksen). Og siden han er en bestemt herremann, som jeg ikke lar slåss eller bråke, så blir det litt feil. Rundt andre hannhunder bruker jeg derfor godbit istedet - da er det altså snakk om i parker eller andre steder hvor hunder går løs.

Derfor er det viktig OGSÅ å "lære" hunden at godbit er godt! Da bruker man supergode godbiter, a la stekt kylling og annet snadder, så kan man trappe ned på smaksnivået i hverdagen - fordi min erfaring er at hunden får en slags innlæring på at "godis er godt" og at det er uansett. Jeg "insisterer" også litt på at minsten her "må" ta godisen, det krever igjen at han må ta et dypt pust og roe seg et halvt hakk ned.

Lykke til med lesingen! Og med agilityprosjektet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...