Gå til innhold
Hundesonen.no

Få kontakt på trening


jrt-mannen

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har planer om å lære hunden min agility. Vi har vært på et lite kurs, og selv om han så ut til å klare de fleste hindre ganske lett, har vi det problemet at han egentlig bare vil løpe rundt og leke med de andre hundene. Vi trener med bånd enda. Han er helt propell og hopper og danser rundt for å få leke (noe han ikke får).

Har trent kontakt-trening med han, men vi har tydeligvis langt igjen. Noen som har tips? Han er bare interessert i godbiter innimellom når nakken hans trenger en pause fra å henge i båndet. Da tar han gjerne et hinder eller to, før han igjen blir propell og ignorerer meg og godbitene :D

En ting jeg kanskje tror kan virke, er å bare sitte i ro med han og pumpe i han godbiter og på den måten holde på oppmerksomheten. Problemet er jo at så snart strømmen av godbiter stopper opp, går han i Rambo-modus igjen. Det virker håpløst, men hvis noen her forteller meg at det vil fungere - på sikt (hvor lang tid?), da skal jeg prøve det :)

Han bjeffer også tidvis, hvordan skal jeg takle det? Bare ignorere? Løpe vekk fra området? Løfte han opp etter nakken og hive han på rygg mens jeg knurrer? (hehe)

Tusen takk for alle innspill! PS: Bruker klikker ofte, men kan likegodt trene uten den

Skrevet

Kan jeg spørre hvorfor du ikke har drakamp med han? Jeg har selv en jrt og han jobber dårlig for godis..drakamp derimot får han til å glemme tid og sted, noe som visstnok er vanlig for rasen :)

Skrevet

Tja, godt spørsmål... Har brukt drakamp hjemme og på et par turer i fjellet som innkallingsbelønning. Skal prøve det på hundeklubben også, han elsker jo faktisk det! :)

Skrevet

Dette hørtes ut som en "tenåring"... :)

Enig med Loke, finn en belønning som er mer spennende enn de andre hundene (ikke lett, det vet jeg alt om, men prøv... ) Gjerne noe heftig, som drakamp.

Skrevet

Jeg må si at jeg også har det samme problemet, eller iallefall hadde det. Min hund var helt uintressert i meg, ville bare henge i båndet og løpe til de andre hundene. Han var helt uintressert i gobiter(ville ikke ha noe, ikke en gang rå kjøttdeig!). Jeg begynte med å la Ero jakte på en tauknute, fange den og ha dra kamp med meg, han ble helt propell av det og sakte men sikkert lærte han seg at det var hos meg det artige skjedde ikke hos de andre hundene. Det tok faktisk bare en dag før jeg så fremgang(begynte med dette på et grunnferdighetskurs i agility som var over en helg).

Skrevet

Det handler jo EGENTLIG om lydighet, det her da - og drakamp eller whatever skal være en belønning for en ønsket adferd, som her EGENTLIG bør være kontakt med eier/slutte å dra.

Det skal vel ikke være et "lokkemiddel".... som du vifter med på trening FOR Å FÅ oppmerksomheten hans. Litt viktig, for ellers blir du avhengig av å ha med deg hjelpemiddelet, mens du ikke gjør noen fremgang i innlæringsprosessen av "være her, se på far".

Kanskje må du drøye den litt med agilityplanene, mens du trener kontakt og lydighet med hunden din - for det er dumt om han nå lærer at "jepp, det går greit å stikke av fra far og hilse på alle de andre morsomme hundene". Eller, hvis du har en forståelsesfull klubb/instruktør som kan skjerme dere to under treningen så det ikke er andre hunder på banen da (forutsatt at bikkja di ikke stikker langt vekk for å hilse da).

Men jeg vil kanskje anta at hunden din lett stikker av eller vil stikke av i hverdagen også? Dette at andre hunder er morsomme enn ALT annet, uansett hva eier gjør, er nok litt utbredt - og det er relativt lett å løse også, dersom du går inn for å jobbe med kontakt og så videre nå.

Og lærer gutta seg visse ting i tenårene, blir det i en god del tilfeller VERRE når de blir enda eldre - og blir litt mer seriøse på visse områder enn de er som valper/unghunder.

Får du en hund som liker å ha kontakt med deg nå, som "sjekker" litt med deg før du gir ham lov til å løpe og hilse, og som synes DU er morsom, så lønner det seg å bli den gode lederen/hundeføreren/flokksjefen/læreren (eller hva det nå er moteriktig å kalle det) - som er selve nøkkelen til all moro for hunden. At din hund ser på deg som ham som kan risikere å kaste en ball når som helst og hvor som helst, slippe ham bort til alskens lekre damer - hvis han oppfører seg pent først, som gjør morsomme ting med ham.

Og får du innkalling på hunden din, og kontroll i hundesituasjoner, så vil du OGSÅ oppleve at du kan kalle ham vekk og inn fra stivbeinte situasjoner - noe som definitivt kan være en fordel med en hann-jack. For ulydig hund er ulydig hund, enten den stikker av fra hindrene og bort til andre hunder i glede - eller den stikker av fra deg for å krangle, som guttejacker i beste alder ikke ser HELT bort fra... Får du inn en grei lydighet, blir alt så meget lettere - for dette er to sider av samme sak :)

Det finnes bøker, det finnes kurs. Sjekk ut Eva Bodfäldts "Kontakt", som er kommet på norsk, den er bra i din situasjon skulle jeg tro.

Skrevet
Det finnes bøker, det finnes kurs. Sjekk ut Eva Bodfäldts "Kontakt", som er kommet på norsk, den er bra i din situasjon skulle jeg tro.

Jeg har akkurat bestillt den boka. *Gleder meg* Føler at jeg har god kontakt med min hund, men han kobler litt ut når det er andre hunder tilstedet. Jeg har brukt ball med tau som forsterker og det fungerer veldig bra. Han vet aldri om den kommer ut av lomma eller ikke, men følger nøye med i tillfelle.

Skrevet

Jeg har slitt litt med det samme. Hunder er det som er morsomst for hunden min også. Men etterhvert som vi har vært på agilitytrening har han skjønt at det er hinderne som er gøyest av alt, for han får absolutt ikke leke med de andre. Starta med å ha han i bånd hele tida så han ikke hadde sjangs å løpe ut. Etterhvert har vi drista oss til å gå mer og mer uten, men med en gang han ser bor så hanker vi han inn.

Han har løpt ut to ganger siden vi starta i mai, den ene gangen ble det bråk den andre gangen lukta han litt på en annen hund og kom rett tilbake.

Agility og pølse er gøyere en hund- Endeli :)

Helt til vi går vanlig tur da...... trene, trene, trene.... ting tar tid.

Skrevet

Tusen takk for all responsen! Det er tydeligvis mange dyktige hundefolk her inne, kjempegreier :)

Skal også bestille boken "kontakt" og så er det bare å legge seg i trening :huh:

Skrevet

Kom på én ting - og det er dette med belønning: Det lønner seg å jobbe inn FLERE ulike belønninger, fordi man ikke alltid kan benytte dem i ulike situasjoner, eller fordi motivasjonen er ulik.

Hvor leste jeg det... jo, "The Other End of The Leash", en meget bra bok av Patricia McConnell, som skrev noe sånt som at: Noen ganger er massasje og klapping og kløing noe av det beste for en hund, men det er kanskje hjemme i sofakroken - og ikke når den står og hopper og ned og ønsker å hilse på en annen hund!

http://www.amazon.com/Other-End-Leash-Patr...l/dp/0345446798

Godbit er "beroligende", hunden må roe seg et hakk for å KLARE å spise dem, mens lek og drakamp er "opphissende" - og girende. Jeg opplevde at når minsten her var i samme alder som din JRT, så var drakamp en bedre belønning enn godis når han ville bort til andre hunder. Han var jo veldig ivrig etter å løpe bort til andre hannhunder, noe jeg begrenset sterkt - og da er min teori at siden han ikke skulle bort for å "leke", men derimot for å sjekke ut sin plass i verden og var litt høy i adrenalinet da ("ha, jeg vil overvinne ham"), så fungerte drakamp som et bra ALTERNATIV. Han "ønsket" jo ikke å bli roet ned, så drakampen ble en slags utløsning av giringen hans.

Det er viktig å lære å styre drakampen også, si "slipp" på vennlig måte og DERETTER kanskje gi en godbit og være veldig rolig. Fin måte å styrke "av og på"-knappen til hunden også, lære den til bedre å veksle mellom full aktivitet og helt rolig.

Men dette med ulike situasjoner: Hvis jeg vil belønne hunden og det er andre hannhunder i nærheten, så bruker vi ikke drakamp - min brøler skikkelig når vi har drakamp, og det trekker andre hannhunder til seg som en magnet (han er nå voksen). Og siden han er en bestemt herremann, som jeg ikke lar slåss eller bråke, så blir det litt feil. Rundt andre hannhunder bruker jeg derfor godbit istedet - da er det altså snakk om i parker eller andre steder hvor hunder går løs.

Derfor er det viktig OGSÅ å "lære" hunden at godbit er godt! Da bruker man supergode godbiter, a la stekt kylling og annet snadder, så kan man trappe ned på smaksnivået i hverdagen - fordi min erfaring er at hunden får en slags innlæring på at "godis er godt" og at det er uansett. Jeg "insisterer" også litt på at minsten her "må" ta godisen, det krever igjen at han må ta et dypt pust og roe seg et halvt hakk ned.

Lykke til med lesingen! Og med agilityprosjektet!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...