Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbildt svangerskap


sonja027

Recommended Posts

Pia har nå fått tilbake bamsen,hun gikk bare rundt og var deprimert uten den og nektet å spise på flere dager.Nå når Pia har fått tilbake bamsen spiser hun osv.Vi var på en liten tur rett etter at vi våkna og Pia hadde seff med seg bamsen!Hun gikk med dn i munnen og slapp den ikke engang,utrolig flaut!Alle som så Pia med bamsen holdte på å le seg ihjel! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vesentlig forskjell på kastrering og sterilisering (for både tisper og hanner) er at ved kastrering så fjerner man "alt" - dvs også hormonproduksjonen.

Hvis man kun steriliserer vil hunden hormonelt fungere akkurat slik som før - dvs ha alle hormonsvingningene de hadde før inngrepet.

Jeg hadde ikke vært i tvil om jeg hadde hatt en tispe med problemer under løpetidene - få fjernet det (både problemet og løpetiden). Slike tisper bør ikke gå i avl, og ved et (relativt) enkelt ingrep har man løst hennes (og ens eget) problem for all fremtid.

Hannhunder som blir kastrert kan man ikke lenger stille ut, så her får man i alle fall se til å "gjøre unna" de evt. utst.premieringene man vil ha først. Men en tispe kan godt stilles ut selv om hun er kastrert/sterilisert. Kanskje litt urettferdig - men sånn er det nå engang.

En liten fun fact - i England står det av og til: (neut) etter navnet til tisper utst.kataloger - dette betyr da neutered (kastrert). Kanskje som et lite tips om at hun i alle fall slipper masse av den hormonelle røytingen - og derfor har en større pels enn mange andre? Ikke vet jeg hvorfor det står, da det jo ikke har noen som helst interesse for noe å vite slikt, men...

Men, når så det er sagt, operasjoner er ALDRI risikofrie, så man bør absolutt tenke igjennom dette før man bestemmer seg. Jeg har selv mistet en hund på operasjonsbordet som ikke tålte narkose (han hadde hjertefeil som vi ikke visste om), så det skal nærmest ekstreme ting til for at jeg skal legge de under kniven frivillig. Har hjertet langt oppe i halsen bare man HD-røntger dem.. Og den siste "operasjonen" jeg utsatte en av mine hunder for var kun under lokalbedøvelse (fjerning av en fettkul som vi var redd var en svulst).

Men for en tispe å bli så stresset og oppjaget som her nevnt - ja, da hadde jeg absolutt vurdert kastrering.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar.De første dagene var Pia veldig stresset og grinete,men nå går det mye bedre.Hun spiser som normalt,vil gå ut og er ikke stresset i det hele tatt.Snakket med dyrlegen for noen dager siden og hun sa det ikke gjorde noe om Pia hadde bamsen så hun fikk den tilbake.Etter at hun fikk bamsen tilbake er hun blitt MYE bedre.Jeg kommer ikke til å sterilisere eller kastrere hun.Tørr ikke å legge hu på operasjons bordet!Er jo livredd for at det ikke kommer til å gå bra!Som sagt: Operasjoner er ALDRI risikofrie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar.De første dagene var Pia veldig stresset og grinete,men nå går det mye bedre.Hun spiser som normalt,vil gå ut og er ikke stresset i det hele tatt.Snakket med dyrlegen for noen dager siden og hun sa det ikke gjorde noe om Pia hadde bamsen så hun fikk den tilbake.Etter at hun fikk bamsen tilbake er hun blitt MYE bedre.Jeg kommer ikke til å sterilisere eller kastrere hun.Tørr ikke å legge hu på operasjons bordet!Er jo livredd for at det ikke kommer til å gå bra!Som sagt: Operasjoner er ALDRI risikofrie.

Syns du hunden din skal gå tro den har valper? Tror du det er godt for den? Hva om det engang skjer at hun beskytter og glefser? Vil du virkelig risikere sånt?

Jeg vil ikke tro at det er "bra" at hunden går å bærer på bamser fordi den tror det er en valp (må si at jeg ikke helt skjønner meg på den dyrlegen som kan mene at det er sunt,men mulig det bare er meg).

Tror denne tispa hadde hatt det mye bedre om den ble kastrert. Og dine bekymringer må ikke gå utover bikkja. Tror du ho har det best når å tror ho har valper, eller om ho kan gå og oppføre seg som normalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn så ville hun aldri bitt meg eller noen andre,hun glefsa men hadde neppe bitt!Hva har liksom det med sunnhet å gjøre?Ja jeg kommer til å la hun ha bamsen til det går over,følger bare rådet til dyrlegen som sa at jeg bare skulle la hu den.Forrige gang hun hadde innbildt så lot jeg hun bare ha den og det gikk rimelig kjapt over og hu slutta å bry seg om den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nevnte dyrlegen noe om de smertene hunden har i den perioden den er innbilt? Hun har sammentrekninger i livmoren, som om skal føde. Personlig mener jeg at så lenge hunden ikke skal brukes i avl, og hun er så plaget med dette, burde du kastrere henne. Selvfølgelig er det alltid en risiko ved alle operasjoner, men jeg vil bare fortelle at min hund ikke ble lagt i narkose, hun fikk spinalbedøvelse. Dette er noe du kan snakke med dyrlegen om viss det er narkosen du er redd for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar.De første dagene var Pia veldig stresset og grinete,men nå går det mye bedre.Hun spiser som normalt,vil gå ut og er ikke stresset i det hele tatt.Snakket med dyrlegen for noen dager siden og hun sa det ikke gjorde noe om Pia hadde bamsen så hun fikk den tilbake.Etter at hun fikk bamsen tilbake er hun blitt MYE bedre.Jeg kommer ikke til å sterilisere eller kastrere hun.Tørr ikke å legge hu på operasjons bordet!Er jo livredd for at det ikke kommer til å gå bra!Som sagt: Operasjoner er ALDRI risikofrie.

jeg skjønner deg ****** godt!

Jeg tenker mye på det med sterilisering men jeg vet ikke om jeg tør, tenk om hun dør :P

EDIT: jeg har faktisk en i familie som skulle sterilisere sin tispe og hun døde under operasjonen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...