Hunder er intenst sjalu skapninger!

[Fillerya]

En forsker har kommet fram til at menneskets beste venn opplever følelser som sjalusi. Dette kan bevises ved blandt annet at hunden forsøker å fjerne den tredje parten. Hunder kan bli like sjalu på menneske som andre dyr. Er din hund sjalu?

Les artikkelen på forskning.no

Tussie viser helt klart tendenser til sjalusi. Hun går imellom dersom jeg klapper en annen hund. Sambo og jeg kan heller ikke stå og klemme på hverandre, da går hun også i mellom.

[MarieR]

sjalu, ja - monster, absolutt ikke!

Siden det er lenge mellom ask treffer mamma, er han veldig glad de gangene han får det. Så når vi var på oppdal, og mamma og kjeresten satt å hygget seg forran peisen, holdt Ask øye med mammas kjæresten som en hauk, han prøvde å skille dem vær gang han syntes "intrengeren" kom for nære henne. Dette gjorde han både ved å løpe mellom dem, eller hoppe opp i fanget på mamma før olav kom. Mulig dårlige eksempler, men det var tydelig hva han ville fram til. Flere ganger sett det om jeg bruker mye tid på kaninen, mens ask står på værandaen, og da står han å bæljer å piper.."skal du ikke komme hit snart da? Den kaninen har du jo sett før.."

Så jeg trur helt klart hunder har sjalusifølelse. Om ikke på samme måter som mennesker, men den er der.

[Rønnaug]

Emil er også ganke sjalu fks. om jeg klapper en annen hund eller snakker "sweet talk" til den med lys stemme osv. da kommer han å setter seg slik at jeg ikke får klappet mere, og gjør alt han kan for å få oppmerksomhet.. Når jeg og samboeren min gir hverandre en klem, skal han alltid komme, og lager lyder og gjør seg så søt som mulig.. raringen...

[Djervekvinnen]

Nei ikke sånn overdrevet sjalu nei. Men ja har sett tendenser til sjalusi ja

[TineSimbaNana]

Nana har en tendens til å bli sjalu

Simba er ikke noe særlig sjalu

[Mirai]

Nei, ikke i det hele tatt

[Tine]

Tja litt kanskje,hvrfall om jeg koser med katten

[lille_christine]

Han blir sjalu, men reagerer ikke med sinne

[Guest Vicky]

Sjalusi? Nei det har vi ikke sett (NOT). Hehe, den eldste er litt av en sjalu megge noen ganger. F.eks hvis jeg har hatt kjæreste og vi sitter ved siden av hverandre da kommer hun å deiger seg innpå. Legger seg oppå til hun kommer seg på sin plass(i midten). Og da er det ingen nåde. Hun er høydepunktet, og ferdig med det. Men hun er ikke noe monster. Heller en stor koseklump.

[Carina]

Varja finnes ikke sjalu, tror hun er for egenrådig til å bry seg med slike ting..

Men Willis.. det er en annen historie. Hvis jeg skulle være så uheldig å kose med Varja, så kommer han smygende inn mellom meg og henne.. 'Hallooo, det er jo jeg som er din hund..' Samme uansett hvilken annen hund jeg koser med. Men han bryr seg ikke om mennesker/gubben - heldigvis synes jeg.

[Flash]

Jeg har alltid trodd at sånn "innblanding" har mer med konfliktløsing enn sjalusi å gjøre...

Har oppfattet slike ting som at hunden, som jo er konfliktsky og -løsende av natur, ser en situasjon som er litt for tett og intens, og går imellom for å løse opp "klinsjen". Eller er jeg helt på jordet?

[Mud]

Jeg har alltid trodd at sånn "innblanding" har mer med konfliktløsing enn sjalusi å gjøre...

Har oppfattet slike ting som at hunden, som jo er konfliktsky og -løsende av natur, ser en situasjon som er litt for tett og intens, og går imellom for å løse opp "klinsjen". Eller er jeg helt på jordet?

Enig med eg...At hunden blir sjalu har jeg ikke så voldsom stor tro på.. Men de reagerer lett på nærkontakt i mellom mennesker ved å prøve å skille de imens de demper voldsomt.

[Carina]

Jeg har alltid trodd at sånn "innblanding" har mer med konfliktløsing enn sjalusi å gjøre...

Har oppfattet slike ting som at hunden, som jo er konfliktsky og -løsende av natur, ser en situasjon som er litt for tett og intens, og går imellom for å løse opp "klinsjen". Eller er jeg helt på jordet?

Det gjør mine også, begge to. Og hvis jeg og gubben krangler (det gjør vi jo så og si aldri.. ) er spesielt Varja kjapt borte ved oss og gjør seg søt og vil at vi skal bli venner igjen.

Men det som Willis gjør er jeg fullstendig overbevist om har noe med sjalusi å gjøre, han vil ikke at jeg skal kose med noen andre, men han vil at jeg skal kose med ham istedet.

[akela]

I familien min, med alle våre hundeeiende medlemmer, så kommer jeg ikke på NOEN hund som har vært "sjalu" - som jeg velger å sette i anførselstegn. De har alltid tolerert at vi klapper andre hunder, at vi fôrer andre hunder med godbiter, uten å trenge seg på og gå imellom. Joda, de melder seg på - som jeg kaller det - de også, men bare for å DELE, ikke for å trenge VEKK andre hunder.

Jeg ser ofte endel ferske hundeeiere som har hunder som blir slik, kanskje de tror det skal "være sånn" - og ikke gjør noe med det? Jeg vil ikke ha det slik, så da blir det ikke slik heller - det er mer "the more, the merrier". Vi har alltid hatt flere hunder også, kanskje det har noe med det?

Så dette med å DELE - det er hundene våre store på, det er riktig folksomt. Men den der "sjalu klengingen" som jeg ser andre hunder driver med... det ønsker jeg bare ikke, det utarter seg ofte, og i mine øyne later det ofte til å ha med en USIKKERHET å gjøre - hunder som ikke klarer å takle helt det at matmor eller matfar også snakker med andre hunder, eller koser med andre mennesker. Ikke med en "usikker hund", for det har vi nå hatt flere av, men en hund med en usikkerhet i seg når det gjelder dette med andre hunder/mennesker nær eieren "sin".

Tror det har med læring å gjøre. Tipper at jeg gjør noe "instinktivt", og at mine egne hunder fra første stund merker dette - at her hilses det, her deles det ut godbiter til den det måtte passe, er du der må du gjerne få litt du også, men her skal det IKKE vises tenner eller knuffes andre hunder bort. Tenker ikke så mye på det, men dette spørsmålet fikk meg til å tenke - og det er at vi aldri, i våre mange hundeår og mange hunder, har hatt hunder som har bedrevet denslags...

Joda, når det er kjærester involvert "melder" mine hunder seg gjerne på da også - han blir gjerne overveldet av begeistrede hunder i sofaen, men de går da ned og bort når de får beskjed. Igjen er det mer at "jo flere vi er sammen, jo gladere vi blir", heller enn det at "dette er skummelt, nå må jeg passe på". Viktig forskjell å se etter, tror jeg.

[Tini]

jeg føler faktisk at Tini ikke er så sjalu jeg..

hun lar meg hilde på andre hunder uten problem.. går ikke mellom og slik..

så der synes jeg Tini er super..

[Ingvild]

Hun gleder gladelig på kos, snakk, mat og leking med andre hunder. Hun blir f.eks. ikke sint om jeg gir andre hunder godbiter mens hun ikke får, men hun prøver å gjøre seg fortjent til dem hun også. For selv om hun ikke bryr seg om at andre hunder får mat fra lomma mi, betyr ikke det at hun ikke vil ha mat selv.

Forøvrig har jeg svært, svært liten tro på at hunder er sjalu i den forstand. Om de går mellom eierne og andre hunder eller mennesker tror jeg enten det er fordi de beskytter f.eks. maten eieren har i lomma, eller for å gå mellom to mennesker som en konfliktløser - eller fordi det den andre hunden får er noe den også har lyst på, og den må derfor "vise" seg fram litt for å få det (tror hunden i alle fall).

[Benedicte]

Jeg tror ikke på det forskeren har å si. Jeg tror ikke på sjalusi blandt hunder;)

[Minadachs]

Hunden min blir utrolig sjalu på hunder som vil kose med meg eller mammen min:S skikkelig irriterende..

[ingar]

Jeg tror ikke på det forskeren har å si. Jeg tror ikke på sjalusi blandt hunder;)

Etter som jeg forsto av artikkelen hadde forskeren basert sin artikkel på svar fra hundeeiere om hunden deres var sjalu og fikk stort flertall av ja svar. Som en på Canis sa; "det er hyggelig å tenke at de føler sånn ca som oss " Der er nok saken i et nøtteskall.

Jeg tror også at forskeren har konkludert galt og at hunder ikke blir sjalue..i en menneskelig tolkning av begrepet. jeg lurer på om det ikke var en psykolog som kom med dette og de er da vel ikke forskere?

[TonjeM]

Det finnes forskning og det finnes "forskning" - den undersøkelsen det refereres til er interessant siden den forteller noe om hunde-eieres tendenser til å menneskeliggjøre sine hunder - og ikke nok med det - å forherlige seg selv gjennom at det liksom er dem hunden blir så "sjalu" for.. Det er interessant for det forteller noe om hundehold og menneskers forhold til hunder - spørsmålet er om det er så sunt med hund når mennesker får så skrudde oppfatninger om sine hunder!

Undersøkelsen sier INGENTING om hunder er sjalu eller ei! Vås og pølsevev å trekke en slik konklusjon - ufattelig at noen kan vri det til det. Nå vet jeg ikke om det er forskeren selv som har gjort det, eller om det er blitt slik på veien av de som skal referere forskningen.

Jeg ser jo all småpludringen her om hvor sjalu noens hunder her er - til dere eiere som har "sjalu" hunder vil jeg si: la hundene deres få være hunder, ikke menneskeliggjør dem slik. Hunder er deilige vesener som de er, man behøver slets ikke lage små urmennesker av dem for å like dem.

[Carina]

Jeg sier jo ikke at Willis vil ha meg for meg selv. Det jeg mener er at han er egoistisk på kosen. Altså at han vil ikke at andre skal få noe han ikke får. Kanskje er misunnelig egentlig et bedre ord, pleier å blande betydningen av misunn og sjalusi litt til tider.

At han oppfører seg sånn mest mot meg og ikke så mye mot gubben og andre han kjenner, vet jeg ikke helt hva jeg skal legge i.

[xxx12345]

Sjalu? Tja. Monseter? Nei. Viser jeg for mye interesse for en annen hund kommer hun gjerne og viser at "hei, jeg er her jeg også", men ut over dette er det ikke merkbart.

[Guest 2ne]

Jeg veit ikke helt hva jeg syns er mest interessant jeg, at noen liker å menneskeliggjøre hundene sine, eller at noen protesterer så vilt på at hunder kan føle noe som kan forklares med menneskeliggjørende uttrykk? Jeg foretrekker "ja takk, begge deler" jeg, og syns det er helt greit å menneskeliggjøre hunden, så lenge man veit at det er en hund og ikke et menneske.. Om det hørtes logisk ut?

Joda, hunder som oppfører seg som om de var sjalu, er nok usikre - og det er vel usikkerhet som gjør at mennesker er sjalue og? Man kan kalle det hva man vil for min del, ressursforsvar, vokter godbiter, dempe noe de tror er konflikt, whatever - jeg syns ikke frk. Dinersen er sååå ulik min sjalue ekskjærste, liksom.. Hun furter rett nok ikke i flere timer etter at jeg har "snakket" med en annen hund, eller klager over alle hundene jeg kommer til å møte om vi drar på utstilling eller trening, hun er bare takknemlig for at jeg retter oppmerksomheten mot henne igjen og ingen andre, i det øyeblikket hun får oppmerksomhet..

Jeg er også av de som foretrekker å tro at hundene mine er glad i meg, fremfor den der "hunder gjør det som lønner seg for dem"-greia - skal man bryte ned følelser, relasjoner og atferd i sånt, så kan man si at sånt gjelder for folk også, det lønner seg for meg å bry meg mer om mine barn enn naboen - de fører mine gener videre og jeg har kjent de siden før de ble født, men av en eller annen grunn, så vil ikke folk bryte ned våre følelser sånn, da blir det så kaldt og teoretisk da..

[Rambo]

Har ikke sett noe særlig til sjalusi på Rambo foreløbig..

[Yakine]

Atheo er ikke sjalu i den forstand, men vi må være klar over at han er der da! Hvis jeg og sambo står og snakker med noen, og han står i hundegården alene, så boffer han. Akkurat som han sier: "Hallo, jeg ER her ja!"