Valp som er livredd mennesker

[pokoli]

Jeg fikk hentet valpen min igår. Herlig og snill lita jente. Tre måneder gammel cocker spaniel tispe.

Men problemet (som jeg ikke hadde regnet med) er at hun er livredd mennesker, meg selv inkludert. Hun slapper av når jeg ligger ved siden av henne, men så snart jeg står opp er hun flat på gulvet og skjelver. Hun tør ikke gå mer enn en meter fra sengen sin, leker ikke bare sitter og ser redd ut.

Jeg har ingen grunn til å tro at det har skjedd noe med henne hos oppdretter. Det er en snill dame, og alle de andre hundene hennes virker ivrige og trygge. Jeg tror det er manglende sosialisering.

Men, jeg stusset på en ting. Hun bæsjet på gulvet, jeg gjespet og reiste meg for å tørke det opp. Da løp hun så hun spant over parketten, kastet seg ned på teppet og la seg paddeflat. Har noen lært henne at det er feil å bæsje inne?

Hun har vokst opp ute og liker ikke å gå på do inne. Men straks jeg tar henne utenfor døra rister hun så hun ikke klarer å stå på beina.

Inne piper hun når jeg går bort fra henne, og er redd meg når jeg kommer tilbake.

Nå er jeg ganske bekymra for å være ærlig. Jeg vet ikke hvor mye arbeid jeg har foran meg, og det er skremmende. Hun er min første valp.

Kan det være bare at hun er valp og alt er nytt og skummelt? (Hun var redd meg hos oppdretter også, men ikke redd oppdretter).

Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Jeg bor i utlandet og har ikke mulighet til valpekurs eller adferdsterapeut. Jeg må klare dette på egenthånd.

Det jeg gjør nå, er å bruke museskritt. Hun får ligge ved siden av meg i fred stort sett. Av og til triller jeg litt ball som hun titter interresert på, men ikke jager. Jeg bruker dempende signaler istede for å trøste når noe er skummelt (alt er skummelt). Må jeg ordne noe i et annet rom står døra åpen, da piper hun men vil ikke følge etter. Hun var livlig og leken med de andre hundene hos oppdretter, men mennesker var hun redd. Jeg gjør normale ting og overser henne når hun blir redd for ufarlige lyder.

Er det noen som kan gi meg råd om hvordan jeg skal få henne trygg. Jeg bor i en storby, og det er ikke mulig å gå tur et sted uten masse folk og hunder. Hjelp!

[ElZorro]

Hei igjen!

Kjenner jeg folk her rett så kommer du til å få mange bra forslag på hvordan gjöre voffsen tryggere.

Jeg har litt dårlig tid nå, men det förste som slo meg er at hvorfor ikke bare la henne gå på do inne den förste tiden? Legg ut avispapir der hun har tisset, etterhvert vil hun skjönne at det er der hun kan tisse, så slipper du få dammer over alt. Og i disse bygningene her i Budapest er det ikke lett å få ut en valp som må akutt på do, og ettersom hun er så redd som du sier, vil det nok väre tryggere for henne den förste tiden å få gjöre fra seg inne. Hun vil vel antagelig ikke gjöre fra seg ute uansett??

Som du sier så er gatene her alltid fulle av folk og hunder, og det er stort sett ingen som tar hensyn til hunder, de kommer brasende bort og vil hilse, eller de slipper hundene bort til så de skal få hilse (ikke alltid like hyggelige möter). Og det er heller ikke alltid like lett å forklare til folk at du ikke vil de skal hilse, for det er så få som snakker englesk eller tysk.

Jeg ville latt henne gjöre fra seg inne, som sagt, og så heller tatt en tur ut (når hun begynner å bli tryggere) sent på kvelden slik i tolv ett tida, og tidlig om morgenen slik i seks tiden, da er det ikke så mange ute i gatene.

Ellers stiller jeg meg gjerne til disposisjon når du mener hun er klar for litt besök hjemme! Jeg lukter konstant hund, og er rolig og snill av meg

Etterhvert har jeg og en hund hun kan få hilse på, han er snill som dagen er lang, men han er litt voldsom i väremåte og veeldig leken, så det kan vi jo dröye en good stund enda.. hehe

Send gjerne en PM!

Hilsen Nina

[rian]

Hei.

Gratulerer med valp ...

Masse pølsebiter og godbiter. Sett deg på gulvet slik at du blir på samme str som henne, lokk henne til deg, kommer hun ikke så ikke gi opp eller bli sint. Sett deg ned på gulvt veldig nært henne slik at hun kan strekke seg fra sofaen og til deg. gi godbit når hun oppsøker deg.

sett henne på gulvet, ros henne for at hun står selv og gi godbit.

Sitt på gulvet og lek med ballen som du gjør, det kan ta en stund, men etter hvert vil fristelsen for å leke bli for stor og hun kommer, ros masse! og godbit.

Hun må få masse ros og få bli trygg på seg selv og deg.

La henne tisse inne i begynnelsen, siden du bor i storby. Legg ut avis slik at hun vet hvor hun skal gjøre fra seg.

Snakk til henne når du er i et annet rom, lokk litt på henne...

Det kan ta tid, men det kommer til slutt. Det er nok bare masse ros, godbiter og tolmodighet som skal til.

Kjøp skinnfrie pølser, de er stort sett uimotstående for hunder.....

Lykke til..

[Turnip]

Hvem oppdretter fikk du hun fra? hun var vakker, gratulerer så mye!

Ta tiden til hjelp, ikke forhast deg!

Silje

[Guest Belgerpia]

Lever valpen tilbake er mitt råd.

Hvorfor du i det hele tatt vurderte å kjøpe en valp som er redd deg hos oppdretteren fatter jeg ikke, det er jo basic rådet til hvordan IKKE velge valp, man skal alltid velge en av de som kommer frem selv.

I og med at dette er din første valp i tillegg synes jeg at det beste både for deg og valpe er å levere den tilbake, få tilbake pengene og så bruke litt tid på å finne en oppdretter som har sosiale trivelige valper og som beviserlig har solgt valper som er velfungerende i hverdagen.

Å si at du ikke har mulighet til å gå på kurs er forøvrig tull, med mindre du bor i Kualalumpur - men det finnes vel knapt nok ett land som ikke har hundeskoler og hundeklubber - så med litt research så burde det være mulig å finne ett sted å få hjelp dersom du insisterer på å beholde valpen.

Jeg vet jeg høres hard og kynisk ut, men å levere vraket tilbake til oppdretteren er etter min mening det eneste rett å gjøre. En tre måneder gammel valp som er så dårlig sosialisert på folk og miljø indikerer at oppdretter kanskje var hyggelig til deg - men noen god oppdretter er det ikke. Tross alt, sitter man igjen med valper så begynner man å jobbe med dem slik at de faktisk ikke misser ting selv om de forblir usolgt.

[Siri]

Lever valpen tilbake er mitt råd.

Hvorfor du i det hele tatt vurderte å kjøpe en valp som er redd deg hos oppdretteren fatter jeg ikke, det er jo basic rådet til hvordan IKKE velge valp, man skal alltid velge en av de som kommer frem selv.

I og med at dette er din første valp i tillegg synes jeg at det beste både for deg og valpe er å levere den tilbake, få tilbake pengene og så bruke litt tid på å finne en oppdretter som har sosiale trivelige valper og som beviserlig har solgt valper som er velfungerende i hverdagen.

Å si at du ikke har mulighet til å gå på kurs er forøvrig tull, med mindre du bor i Kualalumpur - men det finnes vel knapt nok ett land som ikke har hundeskoler og hundeklubber - så med litt research så burde det være mulig å finne ett sted å få hjelp dersom du insisterer på å beholde valpen.

Jeg vet jeg høres hard og kynisk ut, men å levere vraket tilbake til oppdretteren er etter min mening det eneste rett å gjøre. En tre måneder gammel valp som er så dårlig sosialisert på folk og miljø indikerer at oppdretter kanskje var hyggelig til deg - men noen god oppdretter er det ikke. Tross alt, sitter man igjen med valper så begynner man å jobbe med dem slik at de faktisk ikke misser ting selv om de forblir usolgt.

Jeg er dessverre helt enig med Belgerpia ! Lever valpen tilbake og kjøp deg en ny et helt annet sted - fra andre linjer og fra en oppdretter som sosialiserer sine valper.

Det er lett å la seg lure når man er hjemme hos folk - de fleste hunder er glade og trygge i sitt vante miljø. Det er først om man treffer dem på andre arenaer man kan danne seg et rett bilde av hvordan de er. At denne valpen faktisk var redd deg også i sitt "trygge" hjemmemiljø får det til å ringe mange bjeller hos meg - og jeg ville som sagt levert valpen tilbake. En valp skal ikke være så engstelig som du beskriver.

Det ligger en kjempejobb foran deg dersom du velger å beholde den - og det er langt fra sikkert at du vil få en trygg og god hund samme hvor mye du jobber. Bruk heller tida på en ny valp - og lever fra deg denne før du blir for knyttet til den !

[linniogamy]

Jeg er Veldig enig med Belgerpia desverre

Lever valpen tilbake og skaff deg en ny trygg hund.

[lo:co]

Lever valpen tilbake er mitt råd.

Hvorfor du i det hele tatt vurderte å kjøpe en valp som er redd deg hos oppdretteren fatter jeg ikke, det er jo basic rådet til hvordan IKKE velge valp, man skal alltid velge en av de som kommer frem selv.

I og med at dette er din første valp i tillegg synes jeg at det beste både for deg og valpe er å levere den tilbake, få tilbake pengene og så bruke litt tid på å finne en oppdretter som har sosiale trivelige valper og som beviserlig har solgt valper som er velfungerende i hverdagen.

Å si at du ikke har mulighet til å gå på kurs er forøvrig tull, med mindre du bor i Kualalumpur - men det finnes vel knapt nok ett land som ikke har hundeskoler og hundeklubber - så med litt research så burde det være mulig å finne ett sted å få hjelp dersom du insisterer på å beholde valpen.

Jeg vet jeg høres hard og kynisk ut, men å levere vraket tilbake til oppdretteren er etter min mening det eneste rett å gjøre. En tre måneder gammel valp som er så dårlig sosialisert på folk og miljø indikerer at oppdretter kanskje var hyggelig til deg - men noen god oppdretter er det ikke. Tross alt, sitter man igjen med valper så begynner man å jobbe med dem slik at de faktisk ikke misser ting selv om de forblir usolgt.

Jeg er dessverre helt enig med Belgerpia ! Lever valpen tilbake og kjøp deg en ny et helt annet sted - fra andre linjer og fra en oppdretter som sosialiserer sine valper.

Det er lett å la seg lure når man er hjemme hos folk - de fleste hunder er glade og trygge i sitt vante miljø. Det er først om man treffer dem på andre arenaer man kan danne seg et rett bilde av hvordan de er. At denne valpen faktisk var redd deg også i sitt "trygge" hjemmemiljø får det til å ringe mange bjeller hos meg - og jeg ville som sagt levert valpen tilbake. En valp skal ikke være så engstelig som du beskriver.

Det ligger en kjempejobb foran deg dersom du velger å beholde den - og det er langt fra sikkert at du vil få en trygg og god hund samme hvor mye du jobber. Bruk heller tida på en ny valp - og lever fra deg denne før du blir for knyttet til den !

Belgerpia og Siri har sagt det meste som kan sies, og jeg er helt enig med dem.

Du bør levere valpen tilbake før du blir alt for knyttet til den. Om denne valpen lærer å bli trygg i hjemmet og trygg med deg, så er det slett ikke sikkert, heller mindre sannsynlig, at den vil bli trygg utenfor hjemmet i annet miljø og med andre mennesker. Og kommer hunden til å tåle den lange turen til norge når du en dag skal hjem..?

[Ricco]

Må nok si meg enig med dei som meiner at du bør levere valpen tilbake...

Har selv vært i din situasjon, og ser ingen hensikt med å male ting rosenrødt for deg. Om det er så "galt" med valpen nå, så har du en mega jobb foran deg, og det er heller ikke sikkert du får det til.

Min egen valp var og livredd for mennesker, og det var et slit før jeg gav opp. Sier ikke dette "bare for å henge meg på lasset" men for både din og valpen sin del.

[Argyr]

Jeg tenkte "lever tilbake!" med en gang jeg så overskriften, men når jeg begynte å lese ble det jo virkelig ille. Jeg ville ikke tenkt meg om to ganger engang, lever den tilbake så fort som overhodet mulig, og begynn letingen på en ny valp. Fra en god oppdretter.

[akela]

Alle valper er søte og vakre, og man knytter seg raskt til dem - kanskje ekstra mye "problembarna". Men samtidig, med mindre man ikke har veldig sterke følelser for det å hjelpe en hund som har kommet skjevt ut, så skal et "hundeliv" - både for deg og hunden - være HYGGELIG.

En tre måneders valp som er redd alle mennesker, inklusive deg, og som kun var trygg i vante omgivelser hos oppdretter, det er en hund du vil få STORE problemer med. For valper SKAL være trygge og tillitsfulle, på alle de treffer - og de skal også knytte seg raskt til den de har mye kontakt med.

Jeg kjenner en med en lignende historie som din, bortsett fra at vedkommende beholdt valpen. Alle de hyggelige sidene ved hundelivet, det å gå tur sammen med andre, oppleve en sosial hund som synes folk er greit, som du kan ta med på kafé eller på besøk eller handletur, og hygge deg med - ingen av de sidene opplever denne eieren, som har fått en redd, utagerende hund som må skjermes og skånes og møysommelig trenes, og som får eieren til å føle seg som en dårlig eier som aldri får det helt til å "hjelpe" hunden til å klare problemene sine. Hele tiden må eieren være på vakt; kommer det et barn? Kommer det en hund av samme kjønn? Kan han slippe ut på båndet nå? Vil den andre, store hunden føle seg provosert og angripe egen hund?

Tilbake til deg og din lille valp: En valp som mangler denne evnen til å ha tillit til mennesker, som bent frem virker livredd, og som ikke knytter seg til deg selv etter flere dager, den hadde jeg også villet anbefale deg øyeblikkelig å levere tilbake.

Ellers risikerer du 10-15 år med en hund du må beskytte mot alt og alle, og som kanskje går rundt og er redd. Kanskje kan denne valpen istedet få et hjem på landet, der det er lite folk og lite press på den - det ser ut som om du bor midt i en storby, Budapest, og da kan risikoen være at en slik dårlig rustet valp blir mye verre, enn i mer rolige omgivelser.

Kjente to hundebrødre, der den ene havnet i storbyen, den andre på landet - den første var som en fanget, redd ulv hele livet, begynte å bite fordi presset var konstant og stort, og ble avlivet tidlig. Broren fikk et langt hundeliv, og først da eierne flyttet til byen begynte han - som gammel hund - å vise samme tendensene.

Velger du å beholde valpen, så må du enten klare å tilegne deg nok kunnskaper til VIRKELIG å trene denne hunden målbevisst og riktig - det holder ikke med litt godbiter hist og pist. Hundeskoler finnes da overalt, og har du ikke økonomi til det, så har du etter min oppfatning kanskje heller ikke økonomi til å ha en slik hund - tenk på den som "syk" - selv om den egentlig er "psyk" - og at den trenger den kvalifiserte hjelpen som da faktisk koster, a la veterinær.

Et alternativ kan være å kontakte en norsk adferdsekspert, som Gry Løberg (AlternatiVet) eller Gry Eskeland (Jeløy dyreklinikk), først ringe dem og forklare, så spørre om de eventuelt kan hjelpe deg pr e-postkontakt eller lignende. Jeg tror du må legge deg på noe slikt nivå, for å klare å hjelpe lille valpen.

Men som sagt: Vil du ha en normal, trivelig hund som kan være med deg litt rundt i verden, så hadde jeg også levert denne valpen tilbake og funnet deg en valp som var tillitsfull og uredd. Ditt "hundeliv" vil bli så radikalt annerledes, over mot det det SKAL være. Og en ting er deg... en annen ting er at en slik redd valp antagelig ikke vil ha noe særlig hyggelig liv i en by, siden det jo er veldig mye folk der - og det ER ikke hyggelig å se en liten hund i konstant frykt, total beredskap mot folk, og som går der på tærne.

Det er ikke noe hyggelig å si dette, men med mindre du har et veldig sterkt ønske om å hjelpe en "skadd" valp (enten det er genetisk eller noe den har vært gjennom), og du OGSÅ er villig til å bruke alle de ressursene som er til rådighet (altså få profesjonell hjelp, ikke teste og prøve deg ut selv), så tror jeg dette blir en tung oppgave. Dessverre...

[Lotta]

Jeg er dessverre også veldig enig med alle dem som sier at du vanskelig kan få noe lykkelig "hundeliv" sammen med denne valpen - men jeg hadde nok ikke levert den tilbake... En så skadd valp som også gir inntrykk av å ha blitt mishandlet/slått (for å gjøre sitt fornødende på gulvet) skal ikke tilbake dit den kommer fra, sant å si så synes ikke jeg den skal noe sted annet enn til fred og hvile i hundehimmelen.

Det er kanskje et økonomisk spørsmål - men for valpens del ville jeg aldri ha levert den tilbake! En veterinærattest (du har antagelig tilgang på adekvat veterinærhjelp?) som bekrefter hundens tilstand skulle holde - og hvis ikke, så ville jeg antaglig satt det økonomiske tapet på tabbekontoen og forsøkt å se på denne opplevelsen som en dyr lærepenge.

MVH/Lotta

[puddellover]

[...]

Enig enig og atter enig!

Få deg ebn trygg hund fra bedre linjer(jeg har også hørt at ACS ikke er verdens beste førstegangs hund da)

[pokoli]

Nå er jeg virkelig livredd her!!

Hunden kommer fra bra linjer. Jeg har sett både faren og mora og søskner fra tidligere kull, de er trygge utadvente rolige hunder.

Jeg valgte henne når hun var mye yngre, da var hun den tøffeste i flokken. Jeg ville ha en trygg rolig hund. Som sagt har jeg sett alle de andre hundene som bor hos oppdretter i flere situasjoner. De er alle trygge gode hunder. Jeg mistenker ikke mishandling. Ikke fra oppdretters side, men jeg tenkte noe kan kanskje ha skjedd med andre folk. Hvis hun i det hele tatt har møtt andre. Her klandrer jeg oppdretter. Så dårlig sosialisering er ille! Men noen må ta seg av henne. Og jeg har tatt det ansvaret.

Hun har gjort enorm fremgang de to siste dagene. Hun er ikke redd for meg eller min samboer lengre. Hun leker og spiser og sover. Hun tør å snuse rundt i stua når vi er der inne. Og løper til og med inn selv hvis vi kaster leker inn der.

Hun tisser på sånn bleieting, og får masse skryt hele tida. Går kun på bleia.

Hun vil fortsatt helst ikke være alene, men la seg alene på rommet når hun skjønte at jeg ikke kom etter.

Jeg kan ikke gå kurs fordi jeg ikke forstår språket og det er vanskelig å finne noen som prater engelsk. Men jeg kommer til å bruke venner og deres hunder til sosialisering.

Jeg tror ikke jeg klarer å levere henne tilbake. Hun er en nydelig valp og når hun føler seg trygg er hun en veldig leken og kosete hund, med godt hundespråk.

Vi fikk besøk idag av en vilter valp og eieren. Hunden min gjemte seg og bjeffet i ca.5-10min. Men nysgjerrigheten tok overhånd og nå leker de som om de har kjent hverandre alltid. Hunden min var trygg på eieren etter bare et kvarter.

Jeg tenker at det er håp for oss. Til tross for skremmende svar her inne (jeg setterpris på ærlighet, men håper folk ser annerledes på det nå som hun allerede er roligere).. Hun gjør så mye framgang på så kort tid. Det blir mye arbeid, men jeg må prøve hvis jeg har sjangs til å klare det?

Men jeg er redd, for jeg vil hun skal bli en trygg hund.Og jeg har lite erfaring. Jeg håper dere tar feil, og vil i det minste gi henne et par uker. Håper håper.

(Til deg som mente avliving var en mulighet?!?!?! Fordi valpen er redd? Den er ikke på noen måte aggressiv så det kommer jeg aldri til å vurdere en gang).

[belgerac]

Det var ikke meg som foreslo avlivning, men jeg tror jeg forstår vedkommendes tanke bak rådet: en hund som er så til de grader REDD alt og alle, og som likevel er dømt til å leve midt i en travel by. Den har det ikke godt. I beste fall. I verste fall kan den utvikle seg til å bli farlig i tillegg.

Håper du ser den

Utvikling i riktig retning er bra, særlig når det går raskt fremover. Krysser fingre for dere!

Gjør som en her nevnte: ta kontakt med en norsk adferdskonsulent her hjemme som du kan konsultere underveis per mail/telefon.

[Lotta]

(Til deg som mente avliving var en mulighet?!?!?! Fordi valpen er redd? Den er ikke på noen måte aggressiv så det kommer jeg aldri til å vurdere en gang).

Jeg mener at en valp som er så redd som du beskriver her lider - og at det er (tilnærmet) umulig å gi den et godt og lykkelig liv. Dessverre. Hva årsaken er til problemene er mindre interessant (men "noen" kan da umulig bare ha dukket opp og skremt livskiten av henne helt ut av det blå og helt plutselig...) og du bor et sted hvor det er vanskelig å gi denne hunden den profesjonelle hjelpen den trenger bl a pga språket.

Mulig dette er en "seriøs" oppdretter - i så fall må noe ha skjedd med valpen fra du gikk ut døra hos oppdretteren og til du kom hjem til deg selv med et mentalt vrak... En oppdretter som er noenlunde oppegående ville aldri ha sluppet deg ut døra med en så forstyrret hund.

MVH/Lotta

[Argyr]

Dette stemmer bare ikke, ditt inntrykk av oppdretter stemmer ikke med valpens atferd. Og når kartet ikke stemmer med terrenget, så...

1. Hvorfor har den bodd ute? Meg bekjent er ikke dette noen utpreget ute-rase. (Mange kull, dårlig plass, giddeløshet, vanlig i aktuelle land?)

2. En normalt utrustet valp skal ikke være redd for alt ukjent. Det ser man når man presenterer en valp for en ku, hest, katt, ilder, tordenskrall, osv (det meste valpekjøper skal stå for av sosialisering selv, egentlig). Så for at dette skal skyldes manglende sosialisering, så må valpen enten være særdeles dårlig utrustet fra naturens side, eller; valpen har ikke vært hos veterinæren, folk som har kommet for å se på valp har ikke fått treffe kullet (altså truffet null mennesker utenom oppdretter), eller folk har vært slemme med den. Ingen av delene er særlig betryggende, og taler definitivt ikke for at denne oppdretteren er seriøs.

Du skriver også at "alt er skummelt", som bare understreker det jeg nettopp skrev.

3. At den er redd hunder kan også være genetisk eller miljøbetinget. Enten har oppdretter hatt den sammen med noen ublide hunder (og valper skal som kjent behandles pent av voksne hunder, oppdretter har kanskje noen skjelett i skapet der også?) eller den er generelt redd, altså en medfødt egenskap.

En valp skal ikke være redd andre valper, med mindre det er noe veldig galt _med den andre valpen_.

4. Du beskrev en redd valp, da hun bæsjet på gulvet. Dette er ikke noe hunden vet instinktivt, så noen har definitivt lært den at det betyr ubehag (og etter reaksjonen å dømme, ganske sterkt ubehag).

5. En hund som rister så den ikke kan stå på bena bare den blir tatt med utenfor døra kan neppe skyldes "manglende sosialisering".

6. Om det er som du oppfatter, at resten av hundene til oppdretter er trygge og fine, hvorfor ser ikke vedkommende at denne valpen IKKE er det? Den var jo redd deg når du kom for å hente den, og enhver oppdretter med øyne i hodet ser da det? Hvorfor selger vedkommende denne valpen til deg? En GOD oppdretter ville ikke gjøre det. Enten ville de anta at det var noe veldig feil med DEG siden hunden reagerer slik på DEG (for om det ikke er noe feil med den, så har den jo ikke reagert sånn før, eller hur?), eller så ville de si at "denne valpen er redd og nervøs for alt" og enten beholdt den selv, avlivet den eller solgt den til noen med erfaring med slike hunder, med tid, mulighet og ikke minst ØNSKE om å hjelpe den. De ville ikke selge den til en intetanende førstegangseier som ikke engang evner å se at det er noe galt med valpen, langt mindre gjøre noe med det.

Nei, tenk deg godt om, og prøv å funder litt på om du ikke kan ha blitt grundig lurt (du er tross alt fersk i gamet, og oppdrettere har nok ganske mange triks i ermet for å manipulere og lure).

Så tenker du deg godt om en gang til, og finner ut av om denne valpen skal tilbake til oppdretter, langt ut på landet der den kan leve et skjermet liv uten å være redd annenhvert sekund, eller om den skal få slippe å leve mer overhodet. Med tanke på at du skriver at du ikke kan språket, ville jeg tvilt litt på det med nytt hjem, men du kjenner kanskje noen som kan språket, og som kan hjelpe deg?

[pokoli]

Hei,jeg får svare sågodt jeg kan.

1. Oppdretter bor i et ganske lite hus. De har løpegård og stort uthus som hundene kunne gå fritt ut og inn av. Jeg vet at de er inne i hovedhuset av og til for det har jeg sett bilder av. Og pelsdottene inni huset var en pekepinn.

2. Den har vært hos veterinær minimum fire ganger, det ser jeg på vaksinekortet. Men at den ellers har sett få mennesker er det lite tvil om. Og dette kommer jeg til å snakke med oppdretter om. For det er ikke normalt eller bra. Og ja alt er skummelt, men bare idag (to dager etter henting) gikk hun frivillig ut på trappen uten å være redd. Hun lærer raskt at ikke alt er farlig.

Det er ikke normalt, med det finnes da håp for oss?

3. Hun lekte veldig fint med den fremmede valpen som kom hit idag. Hun sa ifra på begynnelsen at hun var redd. Men de var bestevenner ti minutter senere. Vill lek og kosing, hele spekteret. Alt gikk knirkefritt i timesvis. Det må da være mulig å lære henne at andre hunder er trygge, hun er jo så ung? Hun ble mye tryggere på alt når hun var sammen med den andre valpen.

4. Helt enig, rart var det, nok en ting å ta opp med oppdretter. Men nå både bæsjerog tisser hun på papir inne. Og er ikke redd etterpå. Heller stolt for hun vet jeg kommer med skryt. Så selvom det er veldig galt hele situasjonen så synes jeg hun lærer raskt.

5. Du vet sikkert mer enn meg om. Det er bare at jeg kjenner oppdretter litt. Og vet hvor nøye hun er på hvem hun selger til. Og jeg vet hun har en hund som blir stressa på utstilling. Den slipper da å være med. Jeg kan ikke tro hun noen gang ville skadet en av hundene sine. Men det finnes selvsagt flere med tilgang til hundegården. Valpen stod på egne bein utenfor idag, logra gjorde hun også.

6. Jeg kommer til å snakke med oppdretter. Jeg stusser fælt på at hun lar meg ta med en så usikker hund. når jeg har så lite erfaring. Jeg skal finne ut hvordan de andre valpene er og hvorfor hun ikke reagerer på valpens skrekk. Hun mente det var typisk for alderen. Men det er ikke god nok unnskyldning.

Vet ikke om kartet stemmer mer med terrenget nå, men jeg håper å finne ut av det.

Deter mange bra poenger i mange av innleggene. Men noen må trene denne hunden, og jeg ser mye potensiale i henne. Hun lærer raskt og stoler allerede på meg. Jeg håper at den ekstreme frykten jeg skrev om i første innlegg hadde mye med nytt sted, nye mennesker, lang stressende togreise. Jeg var litt panisk og skrev rett etter en laaang stressende tur med flere togbytter.

Jeg kommer til å forsøke å få så mye hjelp som mulig til henne. Jeg vil prøve en stund i alle fall, så lenge det går fremover i denne farten.

Tar gjerne imot tips og hjelp, spesielt hvis noen har vært borti noe liknende. Bokanbefalinger etc.Jeg forstår alvoret i situasjonen. Vil det beste for lillejenta. Jeg har flere venner rundt meg som har erfaring med hund.

[puddellover]

Hunden min var redd andre hunder som valp,hadde bodd ute og var ei pyse(SÅNN DU BESKRIVER)kjemperedd andre hunder(ende med at hun ødlagte benet på en cockis som var like fæl)

Hun bet en gutt i hodet,,det var ikke et liv,,vi avlivde henne. fine fine jenta mi

Jeg anbefaler og levere hun tilbake før du blir for glad i henne og blir blindt for hva hun gjør når hun feks blir stor og angriper en annen,,,Selv om hun har framskritt så er det noe som har satt seg fast i henne,fra hun er 4 uker til hun blir ca 3 mnd kommer alt hun har opplevd til og sitte i minnet,,et skritt fram to tilbake,,

Lever hun tilbake!,før du blir for blind av kjærlighet til a Kjøp en hund som er trygg og god!

[Lotta]

Hei,jeg får svare sågodt jeg kan.

1. Oppdretter bor i et ganske lite hus. De har løpegård og stort uthus som hundene kunne gå fritt ut og inn av. Jeg vet at de er inne i hovedhuset av og til for det har jeg sett bilder av. Og pelsdottene inni huset var en pekepinn.

Du har altså kjøpt denne valpen usett av en oppdretter du ikke har vært hjemme hos på bakgrunn av møter med andre hunder? Du sa at valpen din var den tøffeste i flokken - hvordan vet du det? (Og i så fall, hvis du ikke har sett den selv tidligere - tenk deg hvordan resten er nå, da...)

2. Den har vært hos veterinær minimum fire ganger, det ser jeg på vaksinekortet. Men at den ellers har sett få mennesker er det lite tvil om. Og dette kommer jeg til å snakke med oppdretter om. For det er ikke normalt eller bra. Og ja alt er skummelt, men bare idag (to dager etter henting) gikk hun frivillig ut på trappen uten å være redd. Hun lærer raskt at ikke alt er farlig.

Det er ikke normalt, med det finnes da håp for oss?

Med respekt å melde - at det er enkelt å jukse med vaksinasjonskort vet alle, og at det forekommer i flere europeiske land og er et et megaproblem som enhver burde kjenne til er ingen nyhet det heller, det viser seg bl a på de store hopene med innsmuglede hunder fra ymse europeiske "avkroker". Kanskje er hunden vaksinert, kanskje har den vært hos veterinær 4 ggr (det er forresten MYE for en 12 uker gammel valp!) og kanskje har veterinæren vært hjemme hos oppdretter og gjort jobben... Hvem vet?

- Så lenge det er liv er det håp, sies det, jeg synes du påtar deg et stort ansvar og en enorm jobb med usikkert utfall, påtar deg en rekke bekymringer og sorger, og årevis av forpliktelser, men skjønner altså ikke helt hvorfor... Det skal være GØY å ha hund...

3. Hun lekte veldig fint med den fremmede valpen som kom hit idag. Hun sa ifra på begynnelsen at hun var redd. Men de var bestevenner ti minutter senere. Vill lek og kosing, hele spekteret. Alt gikk knirkefritt i timesvis. Det må da være mulig å lære henne at andre hunder er trygge, hun er jo så ung? Hun ble mye tryggere på alt når hun var sammen med den andre valpen.

Det er hyggelig å høre, det er "von i hengande snøre"...

5. Du vet sikkert mer enn meg om. Det er bare at jeg kjenner oppdretter litt. Og vet hvor nøye hun er på hvem hun selger til. Og jeg vet hun har en hund som blir stressa på utstilling. Den slipper da å være med. Jeg kan ikke tro hun noen gang ville skadet en av hundene sine.

Hva mener du? Hun er nøye, men "flere har tilgang til valpegården", du tror ikke? Vet du egentlig noe om denne oppdretteren, har du snakket med noen som kjenner henne, andre valpekjøpere, referanser? Hvorfor skulle noen "andre" ha adgang til et kull småvalper?

6. Jeg kommer til å snakke med oppdretter. Jeg stusser fælt på at hun lar meg ta med en så usikker hund. når jeg har så lite erfaring. Jeg skal finne ut hvordan de andre valpene er og hvorfor hun ikke reagerer på valpens skrekk. Hun mente det var typisk for alderen. Men det er ikke god nok unnskyldning.

Dette burde du gjort FØR du tok valpen med deg - jeg kan ikke se at du er i noen posisjon til å belære oppdretter om noenting som helst, ei heller stille henne til ansvar for at valpen blir vettskremt av turen hjem til deg... For den var visst i orden når du tok den med deg?

Jeg kommer til å forsøke å få så mye hjelp som mulig til henne. Jeg vil prøve en stund i alle fall, så lenge det går fremover i denne farten.

Før du gjør så mye mer så skal du også få hunden grundig sjekket hos en veterinær - den kan f eks ha problemer med syn og/eller hørsel og derfor reagere unormalt...

Lotta

[Terrier]

Hei, bare et spørsmål:

1. Hvorfor var valpen så gammel som 3 mnd før du hentet den?

Mine tanker etter å ha lest det du har skrevet er at det er definitivt et unaturlig redd eksemplar du har fått. Valper skal ikke behøve et kvarter på å bli trygg, de er som regel rett på og nokså naive.

Tenk deg godt om, for om noen måneder kommer puberteten og deretter unghund-alderen - noe som i de aller fleste tilfeller utarter seg mye verre enn valpetiden.

Husk også at hunder fødes med nerveproblemer, hjernskader, utviklingshemninger som oss mennesker. Og selv om kanskje ikke oppdretter kan klandres (skjønt, det høres nokså snuskete ut), så kan det være noe galt med psyken som aldri kan fikses uansett hvor mye trening og tid du har.

Cockersyndromet er i tillegg en risikofaktor som du bør lese mer om.

Hvis ikke hunden viser normale tendenser innen et par uker, vil jeg absolutt råde deg til å tenke gjennom om hunden lever et godt og harmonisk liv. Å gå rundt å være redd og skeptisk til enhver tid er ikke et "levandes" liv for en hund, dessverre.

Men uansett hvor mange ganger man råder folk til å levere hundene tilbake, så gjør de ikke det. Og det forstår jeg. Mennesker har det med å leve i håpet helt til den dagen katastrofen inntreffer. Og det er lov. Bare vær klar for at hundelivet vil forandres om noen måneder og det vil nok kreve alt du har av fritid.

Men å rådgi konkret hva du skal gjøre, er uforsvarlig når det er snakk om et så alvorlig tilfelle. Så jeg syns du i det minste skal kontakte atferdsspesialister her i norge over telefon, gjerne de som Akela anbefalte - de er flinke. Men om de har mulighet til å hjelpe deg over telefon er et annet spørsmål.

[pokoli]

Lotta: Det er vanskelig å få alt riktig når man skriver slik som dette. Men nå synes jeg det er en smule kverulering på gang.

Jeg var på besøk en hel dag for noen måneder siden hos oppdretter. Jeg brukte flere timer sammen med valpene. I husett til oppdretter. Det var da jeg valgte valp og avtalte kjøpet av valp. Hun ville ikke gi meg valp uten å møte meg. Jeg ville aldri kjøpt en valp usett. De voksne hundene møtte jeg ute, men jeg har sett bilder av dem inni huset.

Valpen har vært hos veterinær for vaksine ved alder 6 uker, 2måneder, 3måneder, pluss loppebehandling,og skal ha siste vaksine ved 4måneder (rabies kommer i tillegg). I Ungarn er det litt flere sykdommer å bekymre seg for enn i Norge, så dette er helt normalt.

Jeg klandrer ikke oppdretter for den stressende togturen. Det var det ingen som kunne styre. Har togene problemer så har de det. Men det var virkelig en tur jeg ville unngått hadde jeg visst på forhånd hva som skulle skje og valpens psyke. Den var redd før togturen. Men siden oppdretter ikke syntes det var noe farlig, håpte jeg det var fordi alt var nytt.

Selvfølgelig har ikke hvem som helst tilgang til hundegården. Men hun har da familiemedlemmer og naboer. Poenget er at jeg tror ikke hun er mishandlet, men det er umulig å si 100% sikkert.

Jeg mener hun er nøye fordi hun sjekket meg grundig før jeg fikk valp. I tillegg har hun en igjen av kullet som hun vil selge, men hun har sagt nei til flere fordi hun mener de er ikke gode nok hundeeiere.

Jeg vet at det skal være gøy å ha hund. Jeg er veldig fortvila over denne situasjonen, det er helt grusomt for meg. Men jeg er glad i valpen, og har lite lyst til å gi henne opp.

Jeg skriver inn her for å få tips og råd. Ikke for å få påpekt alle feil jeg har gjort som valpekjøper.

Dette er virkelig helt forferdelig for meg.

---

Jeg ventet til hun var tre måneder fordi jeg hadde mange eksamener nå nettopp. En valp trenger tid og oppmerksomhet i begynnelsen og jeg ville vente til jeg kunne ta fri for å være hjemme med henne.

Alle jeg har snakket med om dette sa at det ville ikke skade. Og at hun fikk bedre tid til å utvikle hundespråket sitt. At oppdretter ikke sosialiserte henne falt meg ikke inn.

Cockersyndrom har jeg lest om. Jeg viler sterkt på at det kan være det. Hun er den mest normale valpen i hele verden når hun føler seg trygg. Som idag da hun lekte med en spinnvill liten valp. Ingen hadde gjettet at hun var en nervøs hund.

Er det ikke en eneste person her inne som tror en hund kan komme forbi et angstproblem med tid og kjærlighet og jobbing. Jeg kjenner en hund som ble mishandlet de syv første månedene i sitt liv. Hun er nå helt normal, eneste hun er bekymret for er om noen tar henne i ørene. Denne valpen har ikke blitt mishandlet, det kan da være mulig å venne henne til normale dagligdagse ting?

*Endret av mod Nina, dobbelpost*

[ida]

Er det ikke en eneste person her inne som tror en hund kan komme forbi et angstproblem med tid og kjærlighet og jobbing. Jeg kjenner en hund som ble mishandlet de syv første månedene i sitt liv. Hun er nå helt normal, eneste hun er bekymret for er om noen tar henne i ørene. Denne valpen har ikke blitt mishandlet, det kan da være mulig å venne henne til normale dagligdagse ting?

Jo, jeg tror det! Det ser da ut til at du har det rette pågangsmotet! Dessuten snakker vi om en cocker og ikke en diger bikkje, noe som fysisk gjør det enklere for deg om denne prossessen skulle ta tid! Nei, jeg sier ikke at det er noe bedre med en usikker liten hund, enn en usikker stor hund, men enkelte mulige scenarioer blir litt mindre kompliserte å håndtere!

Du har helt rett i at en del temaer er det ikke bare bare å stille spørsmål rundt her inne, fordi noen har en tendens til å svare på en slik måte at man føler seg som en idiot, uten at man egentlig har fått svar på det man lurte på... <_< Når dette er sagt, tror jeg ingen mener å støte andre når de svarer heller, det er bare fort gjort å svare ut fra sin egen (noen ganger svært så allsidige) erfaring, uten å tenke på at det sitter en trådstarter å leser dette inn i sin egen virkelighet!

Håper ikke det tar fra deg motet, for det er nok ikke enkelt å gi et nyansert bilde av situasjonen sånn i en tråd på nett. Det er altså heller ikke alltid at det man svarer blir oppfattet slik det var ment, da innlegget ble skrevet!

Jeg er en av disse "idiotene" som tok på meg en usikker hund da hun var 7 - 8 måneder! Hun var slett ikke skjelven og "flat", men man kan kanskje tenke seg at hun kunne vært slik som liten valp! Jeg gikk inn i dette her med åpne øyne (trodde jeg ), men det var og er en kjempejobb! Hele tiden; i alle situasjoner! Men man lærer jo utrolig mye og det er mye moro og fine episoder underveis!

Vi har forresten en hund til. Hun er ganske usikker hun og. Eller det noen vil si er svært tydelige dempende signaler. Hun er nå fem år og vi har hatt henne i halvannet. Hun begynte på et språk og passeringskurs, fordi hun har noen utfall mot unger med kjepper og enkelte, skjeldne syklister. Ha ha! Hun hadde ingenting til felles med de andre "drapsmaskinene" på det kurset og klappet sammen etter fem minutter.

Vi lot henne bli med på et agilitykurs i steden og hun stortrivdes! Hun er supersnill, men vil helst slippe å bli "overfalt" av tilfeldige forbipasserende.

Selvom jeg ville vært betenkt med tanke på avling på en slik tispe som din, er det ingenting som sier at hun må bli utagerende usikker som voksen. Bygg selvtillitt hos henne, slik enkelte har rådet deg til. Begynn så smått å tren på kontakt og enkelte grunnferdigheter! Gi henne små, men hyppige doser med gode erfaringer på det meste i den sosialiseringssjekklista som har vært oppe her tidligere, men som jeg selvfølgelig ikke finner igjen akkurat nå. Gi valpen mye ro og trygghet og gå på kurs, eller til atferdsrådgivning der dere bor1 ( Det er helt sikkert mange dyktige bikkjefolk i Budapest) !

Hold oss gjerne oppdatert! Sånn, der malte iallfall ikke jeg fanden på veggen!

[Argyr]

Hun mente det var typisk for alderen. Men det er ikke god nok unnskyldning.

Åherremin. Hvis det er typisk for noen som helst alder for en hvilken som helst rase å være livredd mennesker, så slutt for guds skyld å avle på den (eller fjern dette som en "ønskelig egenskap"!

Jeg vil egentlig ikke male fanden på veggen jeg heller, jeg prøver å forholde meg realistisk til det. Hadde du bodd i Norge kunne jeg vel ense større håp, men når du ikke kan få annen hjelp enn fra bøker og her på nett, samt det veterinærene kan by deg der du er, så tviler jeg på at dette blir så bra. Og jeg tror det beste hadde vært om du ikke bega deg ut på det, både for deg og hunden, fordi det er fryktelig for hunden (og deg) mens det står på, og enda verre når (hvis!) man innser at det faktisk ikke går.

Ønsker deg lykke til.

[akela]

Om noen tror det går?

Ja, det er alltid noen som vil gi hunder sjanse etter sjanse etter sjanse.

Det kan være forsvarlig HVIS man er villig til å bruke tid, penger og oppsøke kompetanse - og ta det helt på alvor. Så kommer det også an på hvordan man bor.

Det "interessante" i din valps tilfelle er HVORFOR den er sånn. Har den hatt en uheldig opplevelse - som oppdretter har løyet om for deg eller ikke vet om har skjedd - men ellers er god mentalt (altså avlen som ligger bak), så vil den ha mer ressurser å ta av når den skal komme seg over denne opplevelsen.

Er den derimot dårlig avlet, at det er mentale brister hos foreldrene (noe jeg dessverre synes det kan høres ut som, hvis oppdretter sier det er "vanlig" å være redd i en viss alder) - så er det atskillig verre. Da vil disse reaksjonene kunne forfølge henne et helt liv. Har hun en grunnleggende redsel og dårlig avreaksjon (søk på nettet og les mer om dette), så vil dette følge henne inn i unghundtid og voksentid - og når hun er voksen, så tør hun mer. Den usikre valpen som ikke evner noe annet enn å krype sammen og tisse på seg, kan med alderens mot risikere å begynne å bite for å fjerne ubehaget - altså de ekle menneskene.

Dette tror jeg ikke nødvendigvis du vil klare å "utrede" på egenhånd.... det ER en grunn til at det finnes fagfolk på områder som adferd.

Derfor bør du prøve å få noen form for hjelp fra folk som kan hund. Og det holder ikke at de har hund selv - hvis det er et veltilpasset dyr! Jeg begynte ikke å lære noe særlig mer om hund før jeg fikk venner med en utrolig problemhund; og så hvordan et hundeliv også kunne være... selv om vi hadde hatt hauger av hunder i familien, så var de greie og snille, som det heter.

Folk ender, som Argyros skriver, gjerne med å beholde hunden - uansett. Men da bør du ta det på alvor, og gjøre litt mer enn bare å surfe på nettet og få forslag fra folk som ikke har sett hunden. Du bør kontakte fagfolk, det MÅ du ta deg råd til. Selv en cockerspaniel kan bite, og bite stygt - som for eksempel barn.

Siden du mener å se bedring, så er det jo håp - men dette er ikke noe for en nybegynner å takle ALENE. Tro meg, jo mer kyndig hjelp du får nå, så du lærer hva du skal gjøre og ikke skal gjøre, og hvordan akkurat denne hunden er, jo mer kan det nytte - det du gjerne vil gjøre for denne hunden. Vil du henne vel, så må du gjøre ALT - og ikke bare litt.

Jeg tror heller ikke oppdretteren hadde vært den jeg hadde spurt om hjelp.... når hun hele tiden feilvurderer så grassat, som blant annet det å sende hunden avgårde med deg, usosialisert, livredd deg, etc. Er hun like dårlig å vurdere når det kommer til avl, kan man jo begynne å lure? Folk kan være utrolig hyggelige og trivelige og ha de riktige meningene, men de gjør ikke alltid de riktige tingene i praksis...

Lykke til!