Jump to content
Hundesonen.no

Klikker til kjappe hunder=suksess!


belgerac

Recommended Posts

Posted

Belgiske fårehunden er kjent for å være usedvanlig kjappe i vendingene. Både fysisk og psykisk. Denne rasen lærer utrolig kjapt, både på godt og vondt. Det kan være fort gjort å trå feil i innlæringsfasen med feil timing på feedback`en.

Min erfaring er at klikker i treningen av belgisk fårehund er utrolig effektftull, HVIS man er flink til å time (jeg forutsetter dermed at en eiere av belgere, og lignende raser, tidlig lærer seg at timing er utrolig viktig for å lære hunden noe som helst nyttig) Og nemlig her kommer klikkeren inn: Klikket, i innlæringa, kommer så utrolig konsist og tydelig frem. Jeg bruker tidvis muntlige kommandoer og lyder: "bra!" "ja!", "shhh!" "hey!" osv i en stor del av hverdagslydigheten, men klikkerlyden slår det meste, de gangene jeg bruker den riktig. WoW!

Kjappe hunder, trenger kjappe tilbakemeldinger. B) Right?

Posted

Kjappe hunder, trenger kjappe tilbakemeldinger. B) Right?

Right! Men det gjelder da ikke bare klikker. Kjappe raser trenger hurtige tilbakemeldinger uansett metode. Er du for treg så får du ikke belønnt, evt straffet om det er metoden din, riktig atferd. Ellers så holder dem faktisk på med en helt annen atferd. Timing er viktig uansett og det er faktisk fullt mulig å være kjapp uten klikkerboksen.

En kjapp hund, trenger kjappe tilbakemeldinger uanett metode B)

Posted

Nå må ikke dere belgerfolk (sorry fellesbetegnelsen :) ) bli for høye på pæra her da!

ALLE hunder trenger kjappe tilbakemeldinger. Selv de som ikke er så kjappe i vendingene som belgeren.

Klikker er jo suksess for nokså trege hunder også, jeg fikk opp en god del mer fart og intensitet i treningen med klikker, og buhund er ikke akkurat en belger.. ;)

Klikker er ikke en suksess for alle, men jeg mener alle trenger kjappe tilbakemeldinger :):wub:

Posted

Er helt enig. Kjøpte klikker for noen år siden, men la den fort på hylla :wub: For et år siden tok jeg den frem igjen... Åja, jeg merker sterk forskjell på hundene :) Selvom jeg korrigerer i treningen, er klikkeren et velidg bra hjelpe middel :)

Posted

merker at man må belønne kjapt på collien i alle fall, for hu min er rask i vendingene altså.. hehe..

ER liksom kom og hvis jeg ikke får belønnet pressist så hehe

Posted

Belgiske fårehunden er kjent for å være usedvanlig kjappe i vendingene. Både fysisk og psykisk. Denne rasen lærer utrolig kjapt, både på godt og vondt. Det kan være fort gjort å trå feil i innlæringsfasen med feil timing på feedback`en.

Min erfaring er at klikker i treningen av belgisk fårehund er utrolig effektftull, HVIS man er flink til å time (jeg forutsetter dermed at en eiere av belgere, og lignende raser, tidlig lærer seg at timing er utrolig viktig for å lære hunden noe som helst nyttig) Og nemlig her kommer klikkeren inn: Klikket, i innlæringa, kommer så utrolig konsist og tydelig frem. Jeg bruker tidvis muntlige kommandoer og lyder: "bra!" "ja!", "shhh!" "hey!" osv i en stor del av hverdagslydigheten, men klikkerlyden slår det meste, de gangene jeg bruker den riktig. WoW!

Kjappe hunder, trenger kjappe tilbakemeldinger. B) Right?

Ja timing er viktig og tilhører en gruppe på tre andre grunn-momenter som er like viktige.

1. rett forsterker

2. rett timing

3.rett frekvens

4.rett kriterium

Må legge til i ettertid at uansett hva slags problem man har..eller motsatt selvfølgelig, så finner man forklaringen på hvorfor blandt de fire.

Posted

Nå har vel folk klart å trene kjappe hunder med suksess i nokså mange år fra før, da... men det er noe annet. Kanskje vi får så voldsomme krav til slutt, som i alle andre moderne sportsgrener?

Men jeg tror kanskje dette med klikkerbruk egentlig er minst like hjelpsom når det gjelder dette med å skape oppmerksomhet rundt riktig timing også lenger "nedover i rekken" - fordi det fokuseres så mye på, og man får understreket viktigheten, noe som betyr mye uansett treningsform eller ambisjonsnivå.

For jeg synes jeg ser mange hverdagseiere som kunne hatt godt av å tenkt litt mer på hvor de roser/belønner, eller når de går inn og regulerer adferd.

Men min ringe erfaring er at klikker også kan fungere like godt på treigere raser uten samme motivasjon. Der en belger eller flat kan være villig til å prøve igjen, og igjen, og igjen, og det for ikke allverden av belønning, så kan "treiginger" som for eksempel rhodesian ridgeback synes at dette var en hensiktsmessig treningsform for dem også! RR-eiere jeg har kjent synes alt gikk meget bedre med klikker, og det er ikke akkurat en rase som kan beskyldes for å være kjapp...... :)

Posted

Vel, jeg synes egentlig ikke det er noe bedre med klikker når man har kjapp hund enn ellers jeg.. Det heter seg jo at man "kjøper seg litt tid med belønningen" når man bruker klikker. Først kommer signalet og så har man litt tid til å finne frem belønningen. Da jeg drev med Järverud het det seg at man hadde 0.5 sekunder å servere belønningen, og det var jo et vanvittig stress! Da tyr man fort til å ha godbiten i hånden av praktiske grunner og da kommer man faretruende lett over i genren "hunden lyder ikke hvis den ikke vet at du har godbit".

Det med belønningsforsinkelsen syntes jeg var en av kjempefordelene med klikker inntil vi fikk flatten vår. Det går så lynende kjapt med han - jeg greide ikke å henge med. Som Akela sier, en flat prøver igjen og igjen for en slikk og ingenting (og det er et trekk som viser hvor kørka disse hundene er, rent overlevelsesmessig ihvertfall). Mens jeg fikla etter godbit, så var han allerede igang med å prøve igjen -jeg lå jo 5-10 godbiter etter og det i løpet av 1 minutt! Og det ante meg at det ikke var bra - før eller siden ville belønningsmankoen gå opp for selv et slikt fjols som han. I så måte synes jeg kanskje at Järverud hadde passet bedre med han, faktisk gitt bedre læring for da er det aldri snakk om å gjøre ting på egen hånd. Nå har klikker så mange andre fordeler at jeg ville ikke gå tilbake til "gamle jaktmarker", så jeg skiftet belønning. Nå bruker jeg kong eller pinne eller ball, og da leker vi slik at han får ikke begynt på nye forsøk før jeg er klar - forsterker er innmari viktig! Nå er det slik at han nok synes at godbit er bedre enn lek - men han er en nøysom sjel og lek er ikke å forakte, så vi avslutter heller økta med godbit og bruker lek ellers.

Jeg heller til at med kjappe ivrige hunder, kan du bruke nesten hva som helst av metodikk - klikker er derimot metode nr 1 når det kommer til de sære hunder som ikke er skrudd sammen i hodet som stress-fantomene som nesten gjør hva som helst for ingenting. Akela nevnte RR, jeg kan nevne basenji også. Husker jeg var på kurs med Järverud-metode med henne. Da lokket man inn en sitt med godbit og så var det om å få gitt bikkja godbiten så snart rompa var i bakken - jeg skremte livet av basenjien - hun satt etter lokke-planen og i min iver (timing - timing - timing!) stappet jeg nesten godbiten i munnen hennes i vill fart, det ble brå bevegelser og ganske nifst for en engstelig anlagt hund. Det var døds-skummelt for henne -her satte man seg og så kom det noe som trengte seg inn i munnen ens - kjempefarlig. Hun lot seg aldri lure igjen (ja, basenjier er svært lettlærte - de trenger ikke repetisjoner når det kommer til ubehagelige opplevelser!) - det var hennes første og siste sitt ala Järverud. Det var deprimerende det kurset - hun lærte absolutt ingenting virket det som, men egentlig lærte hun en masse - man skal ikke la seg lure av godbit! Klikker derimot - se det passer en ekstremt lønnsomhetsorientert hund som en basenji er - og lar den oppleve en slags kontroll også (de er små kontroll-freaker) - den bestemmer på en måte selv. Og det tror jeg er et viktig moment for alle de selvstendige hunderasene som ikke har så mye "flokk funksjon" eller "drifter" og alt hva det heter man mener motiverer en hund.

Timing er essensielt uansett metode, men forholdet til straff og hva slags "forklaringsmodell" man bruker - enten man kjører hierarki-modeller, lederskaps-modeller eller de rent mekaniske læringsteoriene i klikker, tror jeg er langt viktigere for valg av riktig metode til den individuelle hunden.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...