Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere av Labrador


Argon

Recommended Posts

Jeg er i startfasen av planlegging av neste hund, og er nesten sikker på at det blir en labrador. Blir det er toller så vet jeg hvilken oppdretter jeg vil bruke. Men når det gjelder labrador så trenger jeg mer hjelp. Har funnet et par oppdrettere som jeg er litt nysgjerrig på men trenger flere. Så hvis noen har erfaring eller vet om noen gode oppdrettere så fyr løs.

Kriterer/hva jeg skal bruke hunden til:

Jeg har 1år igjen på hundeinstruktør utdannelsen min, og skal senere gå hundemassasje og eventuelt mere alternativ medisin på hund. Jeg skal derfor bruke hunden mye i mine studier og arbeid.

Den blir derfor en brukshund som skal hvertfall innom agility, lydighet, spor, søk, bruks...

Og forhåpentligvis godkjennes til ettersøkshund. Hvis tid/kapasitet skal den trenes opp og forhåpentligvis godkjennes som reddningshund på fulltid. Og mitt ønske er å spesialisere den på barn da forskining viser at noen reddningshunder bør spesialiseres kun på søk av barn for å få best mulig resultat.

Ellers skal den være en familiehund.

Altså kort og godt, det må være oppdrettere som avler gode brukshunder og setter helse og bruksegenskaper før utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å ta kontakt med Charlotte som har Lisa, jaktlabbis, her inne? Såvidt jeg vet skla hun ha kull på Lisa i løpet av neste år engang, men hun vet iallefall det som er å vite om labrador som brukshund i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes veldig lite brukelig i Norge pr i dag, i hvertfall ikke hvis jeg skal gå ut i fra hva jeg selv anser som brukshund innen rasen. Men det kommer muligens et kull hos Hauen Labrador (http://www.skotner.net/hauen) i 2007 og muligens et kull hos meg i 2008. Det er field trial linjer. Ellers er det mye bra i Sverige og selvfølgelig England. I Sverige ville jeg tatt en titt på kennel Searover, Duvkullan, Moormans, Mincers, Rockdoves.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes veldig lite brukelig i Norge pr i dag, i hvertfall ikke hvis jeg skal gå ut i fra hva jeg selv anser som brukshund innen rasen. Men det kommer muligens et kull hos Hauen Labrador (http://www.skotner.net/hauen) i 2007 og muligens et kull hos meg i 2008. Det er field trial linjer. Ellers er det mye bra i Sverige og selvfølgelig England. I Sverige ville jeg tatt en titt på kennel Searover, Duvkullan, Moormans, Mincers, Rockdoves.

Takk for tips charlotte. skal ta en titt på "haugen"-hjemmesiden og sjekke opp de i sverige.

Og ja, jeg har charlotte på lista mi:) Men jeg har ingen store planer om å konkurrere på jaktprøver osv, har egentlig nok med det jeg har planlagt allerede, ellers kunne det vært spennende. Derfor synes jeg først og fremst de valpene skal få sjans til å få en jakt-eier :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Er enkelte lab.oppdrettere som klassifiserer seg selv som 'bruksoppdrettere'. Men når man begynner å spørre de ut, viser det seg at de har gått mange jaktprøver, men de snakker bare om rødsløyfa og lite om alle nullene eller alle de gangene de har trukket hunden. Eller om hvordan den er lite lydhør, ualminnelig hard i munnen osv..

Ville sjekket litt ekstra om jeg skulle ha lab til feks jaktprøver. Alt behøver ikke være like forgylt som det virker ved første øyekast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enkelte lab.oppdrettere som klassifiserer seg selv som 'bruksoppdrettere'. Men når man begynner å spørre de ut, viser det seg at de har gått mange jaktprøver, men de snakker bare om rødsløyfa og lite om alle nullene eller alle de gangene de har trukket hunden. Eller om hvordan den er lite lydhør, ualminnelig hard i munnen osv..

Ville sjekket litt ekstra om jeg skulle ha lab til feks jaktprøver. Alt behøver ikke være like forgylt som det virker ved første øyekast.

Det er så sant så sant.. Det er nok av dem sier de avler jaktlinjer, også viser det seg egentlig at farfaren i kullet har 3. premie i nybegynnerklasse på jakt og moren har viltsporchampionat og ingen jakthunder i slekta i det hele tatt. Bare en stor misforståelse av hva en jaktretriever er.

Vera: Gå for den oppdretteren som er genuint interessert i jaktlabrador som jakt og brukshund dersom det er denne type hund du vil ha, ikke de som avler dual purpose eller "jaktlabrador" uten jakthunder i slekta.

Huff, er valpesjuk jeg :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Det er så sant så sant.. Det er nok av dem sier de avler jaktlinjer, også viser det seg egentlig at farfaren i kullet har 3. premie i nybegynnerklasse på jakt og moren har viltsporchampionat og ingen jakthunder i slekta i det hele tatt. Bare en stor misforståelse av hva en jaktretriever er.

Vera: Gå for den oppdretteren som er genuint interessert i jaktlabrador som jakt og brukshund dersom det er denne type hund du vil ha, ikke de som avler dual purpose eller "jaktlabrador" uten jakthunder i slekta.

Huff, er valpesjuk jeg :P

Du Charlotte har vel ikke! hatt kull enda og da blir det vel litt , .....¨å anbefale seg selv og tro at man da lager bedre labradorer retrievere enn de som allerede er etablert . <_<

Det er noe som heter å bli "tørr bak ørene først" :huh:

Men uansett lykke til med ditt fremtidige kull. :D

Hjertlig hilsen

www.hilkans.no

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Charlotte har vel ikke! hatt kull enda og da blir det vel litt , .....¨å anbefale seg selv og tro at man da lager bedre labradorer retrievere enn de som allerede er etablert . <_<

Det er noe som heter å bli "tørr bak ørene først" :P

Men uansett lykke til med ditt fremtidige kull. :huh:

Hjertlig hilsen

www.hilkans.no

:P

Ganske enig :D Er lei av å høre at omtrent alt som er norskt er ubrukelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Charlotte har vel ikke! hatt kull enda og da blir det vel litt , .....¨å anbefale seg selv og tro at man da lager bedre labradorer retrievere enn de som allerede er etablert . <_<

Det er noe som heter å bli "tørr bak ørene først" :P

Men uansett lykke til med ditt fremtidige kull. :P

Hjertlig hilsen

www.hilkans.no

:P

jeg har ikke sett at hun har skrevet noe sted at hun avler bedre enn andre. Såvidt jeg så anbefalte hun andre også, eller generellt oppdrettere som interesserer seg for jakt og bruks. Og det er da naturlig å anbefale det når personen er interessert i en brukshund.

Ganske enig smile.gif Er lei av å høre at omtrent alt som er norskt er ubrukelig!

Akkurat det kan ikke jeg utale meg om, for jeg kjenner ikke til om noen i Norge avler jakthunder med ren jakt-stamtavle(labrador). Er det noen som gjør det forøvrig?

Det er et faktum at man avler ikke nødvendigvis gode jakthunder fordi en eller to hunder i stamtavlen har gjort det godt på jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Charlotte har vel ikke! hatt kull enda og da blir det vel litt , .....¨å anbefale seg selv og tro at man da lager bedre labradorer retrievere enn de som allerede er etablert . <_<

Det er noe som heter å bli "tørr bak ørene først" :P

Utifra det svaret kan jeg se at du enten driver oppdrett av labber selv, eller har kjøpt en av noen som kaller det jaktlinjer (og som ikke ble nevnt). Fikk du vondt i tærne?

Lenge leve janteloven! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, egentlig burde ingen kjøpe valp fra noens første kull. Man vil jo helst kjøpe hund fra de som er godt etablerte som oppdrettere, men så er det engang slik at det er kombinasjonen/foreldredyrene som utgjør kullet og ikke om det er noens A kull eller ei. Det er ikke noe hjelp i at oppdretteren er godt kjent og har hatt mange kull på utstillingsfronten dersom en jaktinteressert hundeeier ikke ser potensiale i hunden som jakthund.

Et kull må være det første, det er kun slik man skaffer seg erfaring. Vi har alle vært grønne en gang på et eller annet felt, så man bør hoste opp et bedre argument for at jeg skal la være å uttale meg om noe jeg brenner for :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
Vet om en labrador oppdretter her i bergen

Hun bruker dem til utstilling og blodspor i hvertfall.

Er usikker på hva mer hun holder på med...

Her er hjemme siden hennes ihvertfall:

Gullsteinen Kennel

Hun har helt supre hunder! Arbeidsvillige og hyggelige vesener :twitch:

Hvis ikke du er på utkikk etter jakt-linjer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Jeg har hund fra kennel Gullsteinen! :lol: Elin bruker hundene til lydighet, utstilling og spor. Kjempe fornøyd med hunden min, Frida som hun heter.

Tror de snakker om å ha et kull på Alma til neste år, men er ikke sikker. Både jeg og Elin kommer til å være på den utstillingen som skal være den 30. september her i Bergen. Jeg kommer sikkert til å være i Bergen Racketsenter, da det skal være utstilling der den 29. septeber, men da tror jeg ikke Elin skulle der.

Lykke til med din neste hund! Hadde hvert gøy om du fikk en Labrador! :lol:

Kennel Gullsteinen har forresten egen hjemmeside på www.gullsteinen.net og Frida har side på www.freewebs.com/labradoren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en labrador oppdretter her i bergen

Hun bruker dem til utstilling og blodspor i hvertfall.

Er usikker på hva mer hun holder på med...

Her er hjemme siden hennes ihvertfall:

Gullsteinen Kennel

Elin er en kjempedyktig oppdretter med hunder som har god motor, kan absolutt andefales.

Hun er selv lydighetsdommer og trener også endel selv.

Lykke til med jakten :icon_fun:

Edit: ooops, så ikke den siste der, ble visst litt dobbelt opp!

Hvor er slette-funksjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...