Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyling i bilen


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ganske så lei nå av å ta med hunden på tur i bilen. Dette har pågått siden vi fikk henne og hun har ikke blitt noe bedre. Når vi skal på tur og må kjøre dit, så piper og småhyler hun der hun sitter. Reiser seg opp annen hvert sekund, snur seg og vrir seg baki bilen. (hun sitter i bagasjerommet med hattehyllen fjernet) Hun er meget urolig og det er vanskelig å føre en samtale med samboeren siden hun bråker sånn. Hun gjesper kjempehøyt, setter i høye hyl plutselig og piper og bærer seg noe fryktelig. Hun distraherer også oss når vi kjører siden hun snur og vrir på seg sånn. Dette skjer fra vi har kjørt ut av parkeringsplassen til vi har tatt henne ut av bilen. Men på lengere turer slår hun seg til ro og blir stille. (thank god!) Og så, det som nesten er værst. Når vi stopper og går ut av bilen og skal inn på bensinstasjonen eller butikken osv. Så skriker hun så det jomer lang vei når vi går. Hyyler og skriker. Folk snur seg etter lyden og stirrer på bilen vår. Vi hører det noen ganger inn i butikken. Og værre er det når vi har vinuene åpne. Hun hyler til vi kommer tilbake igjen. (noen dager hyler hun bare en liten stund og blir stille) Det er så utrolig flaut! Folk tror hun lider skikkelig. og det er ille hvis det er litt varmt i været. Da tror folk hun kreperes. :) Vi overser henne og bare går inn dit vi skal og kommer tilbake og setter oss i bilen og kjører videre. Når vi kommer tilbake er alt som før.

MEN det som er så merkelig er at dette skjer KUN hvis jeg har samboeren min med, eller noen andre med i bilen.. Kjører jeg alene med henne og gjør alt dette, sier hun ingenting.. Dette syns jeg er så veldig rart. En gang jeg, moren min og veninna mi + hunden skulle kjøre et sted, så hylte og skrek hunden sånn at vi ikke kunne prate med hverandre engang! Dere skulle ha hørt det med egen ører, for det er vanskelig å forklare. Det nytter ikke å kjefte, rope eller si hysj , distrahere eller rose henne på noe vis. Har også sittet i baksetet selv og tatt tak i henne fysisk hver gang uten at det heller nyttet.

Hun har ingen negative opplevelser i bil, for hun liker å kjøre bil. Når jeg er alene er hun somsagt helt rolig og stille. Hun er veldig gira når vi skal på tur, men det får være måte på.. ;) Og spesiellt når vi går ifra henne i bilen. Da skriker hun fælt og det er noe jeg misliker svært..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å slutte å hyle sånn. :D Er litt rådvill. Så kanskje noen her har noen tips?

Skrevet

Det aner meg at det som oftest skjer noe når dere kommer fram? Enten kommer dere på besøk til noen og det er moro, eller så kanskje dere skal møte noen andre hunder, eller bare gå en tur eller noe? Og at hun derfor har en forventning om at det skal skje noe?

Om det er tilfelle ville jeg tatt med meg samboer og kjørt noen runder uten mål og mening - bare kjørt og kjørt og kjørt hjem igjen. Sånn at hun lærer seg at det ikke nødvendigvis skjer noe selv om dere ikke kjører lenge.

Skrevet

Tanken har slått meg også. Takk for svar! Da blir det endel kjøring vil jeg tro :) Men ja når samboer er med skal vi på tur. Men når jeg kjører alene, skal vi også på tur, treffe andre hunder etc. Gjøre mer ting egentlig, enn når jeg og samboer drar. Men da girer hun seg ikke opp. :unsure: Tro om det har noe med flokken å gjøre. At begge to er sammen og det blir mer gøy da? Nei det er ikke godt å vite.

Skrevet

kanskje dere finner på mere morsomme ting når dere er sammen? Morsomme besøk, lange turet etc..? Ikke vet jeg... Jeg har egentlig ingen gode råd utenom det westminister kom med, jeg har en hund som har lett for å komme med hølydte gjesp og en merkelig piping selv (han høres seriøst ut som en homofil skrulle som stønner :) ), men det er ikke på langt nær så høyt. Håper dere får odrnet det for det der hørtes virkelig slitsomt ut..

Skrevet

Takk for svar. Ja å være gira er okei, men jeg syns det får være grenser. har mest lyst å kaste hunden ut av bilen på det væste, og bare kjøre. Noen ganger når jeg har vært parkert og sitter og skal prate med noen, så lager hun sånn lyder at jeg en gang har tatt henne å bindt henne fast til et tre bortenfor bilen, og en annen gang ta bånd på hunden og latt henne står utenfor bilen og så lukket døren igjen. Tenker også på å få munnbind på henne når vi skal kjøre kortere distanser. Man blir nesten litt desperat. :)

Skrevet

nå er det jo kanskje litt spesiellt siden det bare skjer når det er flere i bilen, men det kan jo rett og slett være stressende for henne! veit at det er flere som har hunden slik i bilen at den ikke kan se ut! da roer de seg mye fortere!

ellers veit ikke jeg...

men jeg kjenner til problemet! Rikke peip mye i bilen en periode.. helt grusomt å høre på, men jeg beit tenna samme og bare overså det! nå lager hun sjelden noe bråk! :)

Skrevet

Jeg har hatt en hund som var fryktelig masete i bil - faktisk så ille at vi holdt på å bli sprø av den! Selv ikke på timelange kjøreturer ga den seg, og musikken ble veldig høy etterhvert i forsøkene på å overdøve uvesenet...

Det ga seg da vi fikk barn og en voksen ble sittende i baksetet (nær hunden) hver gang vi var på tur...

Den fikk kontant beskjed om å klappe igjen HVER gang det var antydning til lyd - og det var selvsagt HELT ulovlig å reise seg i bilen (av en eller annen grunn blir det alltid mer lyd av hunder i sittende og stående stilling, er min erfaring)...

Det gikk ihvertfall ikke over av seg selv, atferden syntes å være ganske selvforsterkende - og vi fikk ikke barn før hunden var nesten 5 år gammel :)

Lykke til med treninga og de mange og lange bilturene!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...