Mynde

[Margrete]

Jeg har altså bestemt meg for neste rase, og det blir mynde. Jeg har tenkt litt på hvilken rase og har kommet frem til at jeg har veldig lyst på Azavak, men siden jeg bor midt i byen, har liten mulighet for å la den løpe og den er full av urinstinker, så har valget falt tilbake på Whippet eller Greyhound.

Spørsmålet mitt er ikke så veldig viktig, men er en liten drøm. Finnes disse i ensfarget? Det er ikke ett hovedkriteret overhodet, men har liksom alltid ønsket meg meg en ensfarget mynde... Om noen har link til bilde av en slik en, så blir jeg veldig glad. Er det forresten en utstillingsfeil med ensfarvede hunder? For da blir det ikke snakk om. Jeg har lyst til å menge meg med de som har ultratynne halsbånd og som drar leppene tilbake *dukker*

Tilgi meg for dumt spørsmål.

[tm100021]

Vi drar da aldeles ikke leppene tilbake... (A) Hihi.. Vel uansett, Whippeten er en veldig veldig lett hund å ha med å gjøre den "liker" å glede deg, hvis du skjønner hva jeg mener? Har nesten ikke hørt om noen problemer folk har med whippeter bortsett fra en ting.. MANGE har seperasjonsangst... Pluss at nå blir det født ekstremt mange whippet kull så hvis du bestemmer deg får Whippet så hør mye rundt, også på utstillings osv...

Whippet kan ha alle farger og farge kombinasjoner! Men å finne en helt helt ensfarget kan nok bli litt vanskelig?

Som valp er greyhounden svært åpen, glad og frimodig, helt uten den verdighet som den etter hvert får som voksen. Innendørs vil en voksen greyhound være rolig, så fremt den får regelmessig mosjon og aktivisering. Imidlertid bruker enkelte greyhounds noe lengre tid på å bli voksne og verdige! Det kan være lett å oppfatte en greyhound som en nærmest vill løpsmaskin, som tar opp jakten på alt som beveger seg. Dette bildet stemmer nok ikke. Som vi har sett, har engelskmennene gjennom århundrer avlet på disse hundene også med tanke på at de skulle være trivlige å leve med. Hvis en behandler hunden fornuftig, vil en derfor i det daglige kunne omgås en harmonisk, rolig og veltilpasset hund.

De fleste greyhounds tilpasser seg sine eiere uten all verdens opplæring og dressur. Man må selvsagt vise hunden på vanlig måte hva som er tillatt og ikke tillatt. Videre består den viktigste opplæringen i at hunden får være med på mest mulig, at den blir behandlet vennlig og med respekt. Den setter stor pris på å bli kjælt med.

Forfølgelsesinstinktet er klart tilstede hos hunden. Det betyr at en må tenke på hvor og når en slipper hunden. Når jaktlysten først er tent i en greyhound, er det som regel vanskelig for eieren å trenge gjennom med sine fromme ønsker, men slik er det jo for de fleste hunderaser. Likevel er greyhound av natur såpass kultivert at den ikke går rundt og ”eksploderer” i alle retningar. En luftetur i parken vil som regel være en fornøyelse.

Kopiert fra greyhound klubbens hjemmesier.. Kan ikke mye om den, man har hørt at hannhunder ofte kan bli litt skarpe... En annen ting med greyhounden er det at det blir avlet i to forskjellige avlslinjer, altså bruks(Lure coursing) Og utstilling/selvskap..

Fargene på greyhounden er Sort, hvit, rød, blå, fawn, gulbrun eller brindle.. Eller en kombinasjon av de fargene med hvit..

Kan ikke så veeldig mye om greyhounden som sagt..

Noe mer er bare å spørre:)

[Lotta]

Jeg har altså bestemt meg for neste rase, og det blir mynde. Jeg har tenkt litt på hvilken rase og har kommet frem til at jeg har veldig lyst på Azavak, men siden jeg bor midt i byen, har liten mulighet for å la den løpe og den er full av urinstinker, så har valget falt tilbake på Whippet eller Greyhound.

Gratulerer med godt rasevalg! De 3 du har nevnt her har alle mye felles eksteriørt, men azawaken er nok ganske annerledes i temperamentet enn de 2 andre her - og det er IKKE behovet for mosjon som skiller dem.

Alle mynder må få løpe løs - og før man anskaffer seg en slik så skal man vite at man har muligheter til å tilfredsstille dette grunnleggende behovet for hunden sin. Whippeter og greyhounds har relativt kontrollerbart jaktinstinkt - de er "tamme" og har normalt ikke ekstremt stor radius, de trives med å være sammen med eieren sin, og med normal, god innkallingstrening fra ung alder så er det vanligvis ingen store problemer med å slippe dem løs på et hvilket som helst trafikksikkert jorde (f eks på Ekebergsletta, el lign).

Jeg synes at de skal få mulighet til å rase fra seg hver eneste dag - om de ellers får gode turer i bånd (eller v/sykkel når de er voksne) så holder det med et kvarter - en halvtime løs, aller helst med en annen lettbent lekekamerat! (Det er ikke uten grunn at de fleste myndeeiere gjerne har mange av samme slag )

Spørsmålet mitt er ikke så veldig viktig, men er en liten drøm. Finnes disse i ensfarget? Det er ikke ett hovedkriteret overhodet, men har liksom alltid ønsket meg meg en ensfarget mynde... Om noen har link til bilde av en slik en, så blir jeg veldig glad. Er det forresten en utstillingsfeil med ensfarvede hunder? For da blir det ikke snakk om. Jeg har lyst til å menge meg med de som har ultratynne halsbånd og som drar leppene tilbake *dukker*

Tilgi meg for dumt spørsmål.

Ja, både whippet og greyhounds finnes i "ensfarget" - bilder av ensfargede greyhounds finner du bl a på http://www.greyhounds.no (alle farger og kombinasjoner av farger er tillatt - og takk for det!) - du kan også sjekke http://www.greyhoundklubben.com - Eller du kan sende meg en PM, om du vil

for whippet: http://www.myndeklubben.no.

Min erfaring er at greyhound hannhunder er enkle, sosiale og omgjengelige - og sjelden ypper til bråk. Vær likevel oppmerksom på at det er store linjemessige forskjeller både i temperament og type innad i denne rasen, og at det (alltid) er lurt å sette seg grundig inn i "materien" før man velger valp!

PS: Vær oppmerksom på at rescue-hundene som nå tilbys fra bl a Irland er av en helt annen kategori, som regel er løpstrent, oppvokst på store kenneler og sjelden egner seg for utstilling i det hele tatt...

[SusanneL]

Hei,

Jeg har i alle fall flere ganger sett helhvite og helblå Whippets, så det finnes i hvertfall (men hvor man får tak i en slik kan jo være et mye vanskeligere spørsmål...)

Jeg jobbet i mange mange år sammen med Hjørdis Espeland (kennel Brenna - Whippets), og hun hadde

alltid med en eller flere slike på jobben. Herlige hunder, og jeg har fortsatt lyst på en...

Hun sa alltid at Whippets kunne være helt håpløse som valper (tygger, gnager, klater og er helt "umulige"), men så var det nesten som å skru av en bryte - og de ble plutselig DE utrolig coole hundene som voksne.

Jeg hørte aldri noe om separasjonsangst, men de virket i alle fall veldig "mamma-fikserte" - så det kan jo godt hende at det kan være et problem om man kun har en av dem.

Men når de er flere sammen så er de ganske så kule når de legger seg i stabler i de minste hundesenger.. Også er de (av en eller annen grunn) utrolig myke og deilige å ha på fanget! Man skulle tro det var mest "hjørner og kanter" på den tynne og spisse kroppen - men de jeg kjente ble i alle fall nærmest som gelè når man satte de i fanget, og totalt avslappet..

Snodige dyr - men du verden så sjarmerende.

Susanne

[Lotta]

Hei,

Jeg har i alle fall flere ganger sett helhvite og helblå Whippets, så det finnes i hvertfall (men hvor man får tak i en slik kan jo være et mye vanskeligere spørsmål...)

Jeg jobbet i mange mange år sammen med Hjørdis Espeland (kennel Brenna - Whippets), og hun hadde

alltid med en eller flere slike på jobben. Herlige hunder, og jeg har fortsatt lyst på en...

Hjørdis' og Brennas blå whippeter tilhører en annen epoke, dessverre kan man kanskje si. Det finnes enkelte oppdrettere av disse fargene i utlandet fortsatt (enklest å finne via den svenske whippetklubben, tror jeg) - men her hjemme er det nok de vanligste utgavene nå hvite med mer eller mindre tegninger i ymse lyse brindlesjateringer...

For ordens skyld bør jeg vel minne om at på raser hvor farge er uvesentlig så bør det være det aller siste man tenker på når man velger valp... (Selv om jeg vet hvor lett det er å falle for en bestemt farge - og fordi jeg forbausende ofte treffer spekulanter som har "rett" farge som førsteprioritet...).

Hun sa alltid at Whippets kunne være helt håpløse som valper (tygger, gnager, klater og er helt "umulige"), men så var det nesten som å skru av en bryte - og de ble plutselig DE utrolig coole hundene som voksne.

Det var min erfaring også - men rasen har angivelig forandret seg betydelig de senere (ti-)år...

Jeg hørte aldri noe om separasjonsangst, men de virket i alle fall veldig "mamma-fikserte" - så det kan jo godt hende at det kan være et problem om man kun har en av dem.

Dessverre har dette blitt et problem man hører stadig mer om - og som også forekommer i enkelte greyhoundfamilier.

Men når de er flere sammen så er de ganske så kule når de legger seg i stabler i de minste hundesenger.. Også er de (av en eller annen grunn) utrolig myke og deilige å ha på fanget! Man skulle tro det var mest "hjørner og kanter" på den tynne og spisse kroppen - men de jeg kjente ble i alle fall nærmest som gelè når man satte de i fanget, og totalt avslappet..

Snodige dyr - men du verden så sjarmerende.

Susanne

Enig - og hva kan være bedre enn en fløyelsmyk whippet eller greyhound som sengevarmer om vinteren?

[Margrete]

Tusen takk for utfyllende svar

Gratulerer med godt rasevalg! De 3 du har nevnt her har alle mye felles eksteriørt, men azawaken er nok ganske annerledes i temperamentet enn de 2 andre her - og det er IKKE behovet for mosjon som skiller dem.

Ja klønete sagt av meg. Klart de fleste mynder har et stort behov for å løpe. Ikke bare Azavaken. Det jeg tenkte mer på ang. den er jo lynne deres og at det kanskje kan være noe riski å la dem løpe vilt og hemnings løst på Ekeberg. Eller tar jeg feil her å? Fått inntrykk etter å ha lest en del om den at de har rimlig høyt jaktinstinkt. Ellers så er jo ekstriøret deres enormt tiltagene...

Jeg synes at de skal få mulighet til å rase fra seg hver eneste dag - om de ellers får gode turer i bånd (eller v/sykkel når de er voksne) så holder det med et kvarter - en halvtime løs, aller helst med en annen lettbent lekekamerat! (Det er ikke uten grunn at de fleste myndeeiere gjerne har mange av samme slag )

Hehe, var i mine tanker siden jeg har BC som også har et behov for å løpe (les: gjete ) Da får begge to oppfylt sine behov. Ikke få hetta nå, jeg gjeter aktivt med BC så han får tilfredstilt de instinkene på sau også.

PS: Vær oppmerksom på at rescue-hundene som nå tilbys fra bl a Irland er av en helt annen kategori, som regel er løpstrent, oppvokst på store kenneler og sjelden egner seg for utstilling i det hele tatt...

Ja, jeg har lest en del av det du sier her, og så har jeg fulgt nøye med på den tråden der du var innvolvert. Så det er i tankene mine. Jeg vil forøvrig starte med valp, siden jeg vil forme den slik jeg vil. Man vet jo ikke alltid hva man får når man driver med redningsarbeide.

Jeg skal kikke riktig nøye på de linkene du har gitt meg. Og du skal ikke se bort i fra at jeg sender deg en PM når tiden nærmer seg. Jeg vil være godt forberedt, derfor har jeg startet jakten på mynde allerede nå.

red:

For ordens skyld bør jeg vel minne om at på raser hvor farge er uvesentlig så bør det være det aller siste man tenker på når man velger valp... (Selv om jeg vet hvor lett det er å falle for en bestemt farge - og fordi jeg forbausende ofte treffer spekulanter som har "rett" farge som førsteprioritet...).

Jeg er ikke opptatt av farve, men synes det hadde vært stilig OM jeg fant en hund med en farve jeg liker OG med de riktige linjene. Har de riktige linjer, men ikke er sorte så er det gemyttet mf ting som er mest interisant, så klart. (følte for å rette opp det intrykket)

Vi drar da aldeles ikke leppene tilbake... (A) Hihi..

mmm skeptisk... Jeg må i hvert lære hvordan jeg henger dem

[Renate A]

Takk for at du tok opp dette, Margrete.

Jeg har nemlig også en drøm om Greyhound som er sort, men min trenger ikke være ensfarget, men helst hvitt bryst og kanske hvitt tynt "bless".

Fargen kommer selvfølgelig i annen rekke, men det er jo ok med den farge man selv liker også, så jeg skjønner deg veldig godt.

[akela]

Det der BLIR et valg... og et pengespørsmål også. Husker en rase, der relativt heltegnet sort var sjelden. Det fantes en kennel nede i Europa som hadde noen, men det var sjeldent med kull og det var i karantenes tid så det ble dyrt, i tillegg til at det visstnok var endeløs tid på listen til oppdretteren hvisomatte dersomatte. For en GOD oppdretter fargeavler ikke i den forstand etter en bestemt farge; hunden skal være god NOK i utgangspunktet, og så blir en ettertraktet farge et pluss i tillegg

Så fant en annen en kennel i USA, der det var en svart hund. Joda, fin den, dyr ble den også, det var fremdeles karantene. At den fikk tredjepremie fordi den så ut som en liten og spedvokst tispe og vitterligen var en hannhund, hører også med til historien. Men drømmefargen hadde den. Kjøperen har visst gitt opp fargedrømmen nå!

Men jeg synes fremdeles de er flotte, i den fargen også. Jeg er litt lei flekkede hunder på enkelte raser, fordi det virker som om slike tegninger gjør seg sterkere gjeldende enn heltegnet med hvitt/mantle. Så at det kan være litt spennende iallfall å OPPRETTHOLDE det naturlige fargespekteret som finnes i rasene, det er jeg med på.

Men som sagt: Brains before beauty, rettere sagt - GODT gemytt i en PEN kropp holder lenge for det jeg tror jeg har av "flaks", og så kan man håpe på drømmefargen på toppen! Jeg mener... det finnes jo egne linjer med helsorte pointere, og de er da praktfulle, men de kan faktisk jakte OGSÅ.

Verden er jo blitt mindre på mange måter, og det finnes alltid noen som holder på med sitt - inklusive spesielle farger. Men sjekk både bakgrunn, at det ikke avles veldig tett, og gemytt - man har lett for å se det gode i hunden, når fargen er sjelden. Og så må man jo spørre seg selv om man er interessert i en pen hund også. Snakker ikke nødvendigvis om en vinner - men om en hund som ser ut som en grei første- eller annenpremiehund, altså "rasetypisk". For om man finner fine whippeten som er sort, men så har den bygning av typen fyrstikkbein og karperygg og tre cm ryggbredde, så er jo det kanskje ikke hunden man så for seg? Har sett mange fine myndebilder av spesielle farger, men så er det jo gjerne prakteksemplarene man viser frem - og da må man være sikker på at man får kjøpt et prakteksemplar også!

Gode kontakter er tingen, så det lønner seg nok å bruke tid på å lete og bygge seg opp et kontaktnett. Lurt det

[LeneC]

Greyhounden trenger absolutt å få lov til å strekke godt ut på de lange beina sine.

Men jeg kan love deg at det er så flott å se når de gjør det, at du kommer bare til å glede deg til hver gang du tar den med deg en plass hvor det er egnet å la den løpe fritt!

Ellers er det også (synes jeg) en fryd å ha min med der det ferdes litt folk også, og du går ikke mange meterene før det stopper folk opp for å beundre dette vakre dyret.

Nå er min herremann blitt 8mnd, og ganske stor allerede, og vi vekker oppsikt- også blant myndefolket her i byen- som synes han er utrolig flott! Han er ganske ensfarget- har litt hvitt på bryst og poter.

Han er fra løpslinjer, og de er ikke helt like showgreyisene. Men JØSS så flotte allikevel!

Og altså, er en import fra Irland (skrekk og gru, hva?) som kom hit når han var valp- helt uten å være vant til kennel-liv eller å være løpstrent... Så de finnes de også!

[bardmand]

Gratulerer med godt rasevalg! De 3 du har nevnt her har alle mye felles eksteriørt, men azawaken er nok ganske annerledes i temperamentet enn de 2 andre her - og det er IKKE behovet for mosjon som skiller dem.

Godt poeng - dessuten er det vel vakt- mer enn jaktinstinktet som særpreger azawakhen.

Alle mynder må få løpe løs - og før man anskaffer seg en slik så skal man vite at man har muligheter til å tilfredsstille dette grunnleggende behovet for hunden sin. Whippeter og greyhounds har relativt kontrollerbart jaktinstinkt - de er "tamme" og har normalt ikke ekstremt stor radius, de trives med å være sammen med eieren sin, og med normal, god innkallingstrening fra ung alder så er det vanligvis ingen store problemer med å slippe dem løs på et hvilket som helst trafikksikkert jorde (f eks på Ekebergsletta, el lign).

Vil bare understreke at dette kan variere VOLDSOMT (i hvert fall på whippet). Selv om de er i mindretall, vet jeg at det finnes de som vil legge ut på egenhånd. Andre kan også være vanskelig å få til å stoppe på femøringen om de ser ei katt eller en hare, men de snur som regel ganske raskt av seg selv når byttet har sluppet unna (og det gjør det som regel - også jakt med mynder krever trening og forberedelser).

Min erfaring er at greyhound hannhunder er enkle, sosiale og omgjengelige - og sjelden ypper til bråk. Vær likevel oppmerksom på at det er store linjemessige forskjeller både i temperament og type innad i denne rasen, og at det (alltid) er lurt å sette seg grundig inn i "materien" før man velger valp!

Det er også store forskjeller i temperament og personlighetstrekk innad i whippet-rasen - og jeg synes det kan være på sin plass å påpeke at det ikke bare trenger være mellom s.k. utstillings- og racinglinjer, men også mellom ulike linjer oppdrettet for samme formål. Hva man selv foretrekker må man vel finne ut av selv. Det er selvsagt ikke hyggelig med en ustabil hund av noen rase, men med såpass store raser som greyhound er det vel enda viktigere å fokusere på temperament.

Når det gjelder farge, er dette en fin side med oversikt over hvilke farger whippeten kommer i:

http://bellsouthpwp.net/d/d/ddoggone/Homep...s/Genetics.html

På greyhound finner man vel i tillegg en sjelden gang lever-genet (som bleker svart pigment til brunt), som jeg ikke kan huske å ha sett på whippet. Tror på den andre siden heller ikke at jeg har sett greyhounds med svart sadel - men det er ekstremt sjelden på whippet også, så jeg kan ta feil.

De vanligste heldekkende fargene (edit: på whippet) er vel ulike nyanser av beige, rød og brindle. Ofte har de nok en hvit fot eller bryst, men jeg synes bare det gir den enkelte hund et individuelt preg.

Svarte og blå (edit: whippets) er nok sjeldnere, men i de senere år har stadig flere oppdrettere (også kjente navn) fått opp øynene for denne fargen - ikke minst i USA, Frankrike, Australia og Sverige. Det kan nok stemme at svarte og blå whippets til nå har vært eksteriørmessig av gjennomsnittlig lavere kvalitet enn hunder av andre farger, men det er helt klart i ferd med å endre seg. Ellers har man også hyppigere funnet svarte og blå whippets blant racing-linjene, og de er av naturlige årsaker ofte ikke like bra eksteriørt.

Jeg har forøvrig på de snart 20 årene jeg har hatt whippet fremdeles ikke hatt en hund av noen av mine yndlingsfarger, men gjett om jeg ikke har lært å sette pris på fargen til den siste, helbrindle (skrekk og gru! )

Ikke for å forvirre deg mer, men du har jo også et tredje alternativ i den spanske galgoen? Kjenner ikke så godt til rasen, men de få jeg har møtt har vært veldig hyggelige bekjentskaper. Nokså spinkle og hengslete for en som er vant med whippets og greyhounds, men siden du liker azawakhen, er kanskje ikke det noe problem? De er dessuten ofte helfarget brindle eller svarte.

[Margrete]

Ikke for å forvirre deg mer, men du har jo også et tredje alternativ i den spanske galgoen? Kjenner ikke så godt til rasen, men de få jeg har møtt har vært veldig hyggelige bekjentskaper. Nokså spinkle og hengslete for en som er vant med whippets og greyhounds, men siden du liker azawakhen, er kanskje ikke det noe problem? De er dessuten ofte helfarget brindle eller svarte.

Ja, takk for den du... Har likevel kikket litt på den, lest rasestandard og skal lese litt histore. Foreløpig ser den ut til å inneha de egenskapene jeg liker. Arogansen er på plass Hvordan er det å få tak i en Galgo her i Norge? Noen som vet noe om gemyttet til de som eventuelt måtte være her. Forstår at det ikke er så mange oppdrettere av dem, fant vel bare tre...

[bardmand]

Ja, takk for den du... Har likevel kikket litt på den, lest rasestandard og skal lese litt histore. Foreløpig ser den ut til å inneha de egenskapene jeg liker. Arogansen er på plass Hvordan er det å få tak i en Galgo her i Norge? Noen som vet noe om gemyttet til de som eventuelt måtte være her. Forstår at det ikke er så mange oppdrettere av dem, fant vel bare tre...

Som sagt, kjenner ikke så mange eksemplarer av rasen personlig, men har fått et rimelig positivt inntrykk så langt. Nå har det blitt tatt inn en del rescue-hunder fra Spania som gjerne kalles "galgos". Man bør være klar over at dette sjelden er renrasete spanske galgos. "Galgo" betyr bare mynde på spansk - greyhound heter f.eks. "galgo inglés" - og rescue-"galgos" er som regel ikke annet enn kasserte kappløpsgreyhounds.

Det fødes vel ikke så mange spanske galgoer her til lands, nei. Litt flere i Sverige, kanskje: http://galgoklubben.se

Nå virker skandinaviske oppdrettere aller mest interessert i de strihårete, men de glatthårete ser ut til å komme etter hvert.

Det er forresten en del spansk galgo-eiere på et svensk myndeforum jeg frekventerer, kan pm'e deg linken.

[Mirai]

Hvordan vil det være å trene med en whippet? Sånn f.eks i forhold til en irsk ulvehund

[bardmand]

Hvordan vil det være å trene med en whippet? Sånn f.eks i forhold til en irsk ulvehund

Oi, vanskelig å svare på, ettersom jeg har veldig liten erfaring med både trening og ulvehunder. Dessuten er det store individuelle forskjeller - blant whippets, i hvert fall. Om man er interessert i lydighet etc., vil jeg tro whippeten er mer værfølsom enn ulvehunden.

Mine har aldri vært spesielt matmotivert, men foretrekker jaktleker - om så bare å måtte "drepe" godbiten (i lufta eller trillende bortover bakken). De husker veeeeldig godt negative opplevelser (om det er ment som straff eller ikke spiller ingen rolle). Jeg fikk f.eks. store problemer med innkalling i nærheten av huset da jeg begynte å tørke av Gullet på føttene før hun fikk gå inn.

Edit: Dette var på hytta, som lå i et gjørmehav etter mange ukers regn. Whippets drar som regel med seg veldig lite skitt inn.

[akela]

Folk som er flinke med hund, og ditto til å finne passende linjer, har vel erfart at whippeter er den greieste av mynderasene å trene. Det kan virke som om whippetene er blitt dårligere mentalt, og det er veldig synd i så fall. Slik de var, var det en liten terrier i dem langt baki der - de var ikke pinglete eller trakk seg unna, det var noen små barskinger som var positive, ikke var så påvirkbare som det kan virke som av Bardmanns historie, og som var vettuge å jobbe med.

Det har jo vært en whippet her til lands som gikk både høye klasser LP og prøvde seg på bruks, i Sverige tror jeg det var en redningshund en gang for noen år siden som var whippet - og noen lignende historier. Da skal det være klaff med god hund av gode linjer, og da også en eier som gjorde ting riktig fra første stund - de er jo unntak. Men de jeg har kjent gjennom mange år, har vært lite "myndete" på det verste.

[Lotta]

Som sagt, kjenner ikke så mange eksemplarer av rasen personlig, men har fått et rimelig positivt inntrykk så langt. Nå har det blitt tatt inn en del rescue-hunder fra Spania som gjerne kalles "galgos". Man bør være klar over at dette sjelden er renrasete spanske galgos. "Galgo" betyr bare mynde på spansk - greyhound heter f.eks. "galgo inglés" - og rescue-"galgos" er som regel ikke annet enn kasserte kappløpsgreyhounds.

Det fødes vel ikke så mange spanske galgoer her til lands, nei. Litt flere i Sverige, kanskje: http://galgoklubben.se

Nå virker skandinaviske oppdrettere aller mest interessert i de strihårete, men de glatthårete ser ut til å komme etter hvert.

Det er forresten en del spansk galgo-eiere på et svensk myndeforum jeg frekventerer, kan pm'e deg linken.

Tar sjansen på å skyte inn et bittelite tankekors jeg:

Det er spennende og artig med "nye" hunderaser i landet - men: Det er veldig vanskelig å orientere seg godt "nok" om dem på forhånd, med lite historikk, få referanser, få erfaringer, få individer, og få oppdrettere kan det bli vanskelig å vurdere dem...

[Guest Vicky]

Hvordan vil det være å trene med en whippet? Sånn f.eks i forhold til en irsk ulvehund

kan svare bittelitt. Ikke i forhold til en irsk ulvehund, men min erfaring med Whippet. Trente sammen med en ekvipasje med whippet, og det var en utrolig opplevelse. Den lærte på rekordtid, og var veldig kvikk og oppmerksom på alt. Hadde god gjenstandsglede. Den ble en av de beste på lydighetskurset vi gikk på likt, og det var fascinerende å se på en mynde som var så kvikk og intelligent. Har opplevd et par Whippeter i Lydighets-sammenheng, og de har vært veldig kvikke på læring. Men vet jo ikke om det gjelder alle selvsagt.

[bardmand]

Tar sjansen på å skyte inn et bittelite tankekors jeg:

Det er spennende og artig med "nye" hunderaser i landet - men: Det er veldig vanskelig å orientere seg godt "nok" om dem på forhånd, med lite historikk, få referanser, få erfaringer, få individer, og få oppdrettere kan det bli vanskelig å vurdere dem...

Jeg tror kanskje du kan være enig i at det også kan være vanskelig å vurdere mer populære raser (som "alle" dessuten har forskjellige meninger om)? Dessuten: Er man interessert i en såpass uvanlig rase, er man kanskje villig til å gjøre hjemmeleksene også? Jeg tror det er mye hjelp å hente hos engasjerte, oppriktige og kunnskapssøkende oppdrettere, og de tror jeg finnes blant oppdrettere av mer sjeldne raser også.

[Lotta]

Jeg tror kanskje du kan være enig i at det også kan være vanskelig å vurdere mer populære raser (som "alle" dessuten har forskjellige meninger om)? Dessuten: Er man interessert i en såpass uvanlig rase, er man kanskje villig til å gjøre hjemmeleksene også? Jeg tror det er mye hjelp å hente hos engasjerte, oppriktige og kunnskapssøkende oppdrettere, og de tror jeg finnes blant oppdrettere av mer sjeldne raser også.

Ikke et vondt ord om spansk galgo, har vært fascinert av dem siden jeg så dem for første gang på verdensutstillingen i 1989...

MEN - det er vanskelig å få mye og forskjellig input når det er FÅ som har erfaringer å vise til - men selvsagt blir det VANSKELIGERE å velge når det er mye å velge i (spør en hvilket som helst gammel USSR-borger om det . )

[akela]

Med "nye" raser, der det kanskje bare er en eller to oppdrettere av i landet, blir man UTROLIG avhengig av denne oppdretterens "øye" for hund. En ting er eksteriør - en annen ting er interiør! Altså gemytt, det mentale. Og siden oppdrettere jo faktisk har litt ulikt syn på hva som er "greit", så vil det jo være viktig å finne ut av dette på forhånd.

For eksempel: I en liten rase synes enkelte oppdrettere ikke det gjør så mye med skuddberørte hunder, på grunn av deres bakgrunn, mens andre ønsker at dette bør jobbes med og bli bedre. Det blir et valg - bor man midt i byen, synes jeg en skuddfast hund er et must, bor man landlig og mer øde til kan det være et problem som sjeldent tilspisses. Hvem som har "rett" er en annen sak, dette får raseklubben definere.

Husker en annen sjelden rase, tror jeg har nevnt det før, der én oppdretter ble veldig toneangivende - men som hadde startet med hunder som var nokså reserverte over mot det sky og utagerende (hannhundene). Alle trodde disse "skulle være sånn" - helt til jeg møtte noen rasefrender i Sverige, som var trygge og trivelige. Trodde jeg så feil, jeg!

En annen ny rase hit til landet møtte jeg i et grøntområde for noen år siden. En stolt ny eier som skulle bli oppdretter, og "disse hundene var mye bedre enn..." bla bla bla. Vel, skyld på karantene - de kom fra langt unna - og/eller dårlige gener, disse to var sky og skvetne og ikke "gode hunder". Men valper skulle de selvsagt få, når de først hadde kommet så langt vekk fra.

Andre starter så bra som de kan, og da blir det jo ditto med avkom... men det kommer som alltid an på øyet som ser. Når det er bare én oppdretter på markedet, blir det vanskelig å sammenligne - se om det er bra eller ikke, der man i større raser har mer valg og sammenligningsgrunnlag.

Og det er ok å ha valgmuligheter, inklusive det å kunne SE hundene/foreldrene før man velger. Har sett noen relativt triste tilfeller av moderne "internettinnkjøp" av hund fra USA og enda lenger vekk, der kontakt har vært e-post og videosnutter/bilder på nett, der verken gemytt eller eksteriør har vært særlig til å skryte av.

Kan man se litt på hundeutstillinger, se hvordan "slekt og venner" - både foreldredyr og også hunder fra oppdrettet, eid av "vanlige folk" - oppfører seg i litt mer pressede situasjoner, så synes jeg det er bra. Særlig det å se hvordan andre enn oppdretteren sjøl klarer å håndtere dem. En stjerneoppdretter i en av annen rase er utrolig flink med hund, hennes oppfører seg pent, men i andres hender... blir det litt mer tydelig at gemyttet er hissigere der enn man kunne forvente.

Og så er det dette med å slippe å vente i årevis på valp da...

Eksklusivitet og eksotisk er festlig, men det viktigste er en god hund som fungerer i hverdagen, synes nå jeg

[Margrete]

Jeg er enig i det Akela sier, det er vanskligere å orientere seg blandt få enn blandt flere. Det er lettere å få tak i kontakter, og det er også lettere å finne valpekjøpere som kan gi meg tilbakemeldinger på valpen de har mellom hendene. Og IKKE minst finne en oppdretter jeg har god kjemi med. Som takler utrolgi mange dumme spørsmål, små klaging og gleder over bittesmå resultater. Det er lettere å finne i ett mangfold enn hos de få. Nå kan det jo hende at jeg er skikkelig bortskjemt med siste oppdretter som følger opp så mye at det til tider kan bli litt masete men jeg er likevel utrolig glad for det!

Det er klart det er stas å ha noe eksotisk, men har nå kommet frem til at jeg vil ha noe mindre eksotisk i starten. Så Azavahk'n er lagt på hylla inntil videre. For det første er det ingen oppdrettere her i Norge, i Sverige er det heller ikke så mange (to eller tre?), da må jeg ut av landet og det blir litt pes, siden jeg ønsker å følge opp valpene fra starten av. Jeg har også hilst på Whippeter og liker dem godt, men har nå ett langt øye mot Grey Hound. Så mistenker at det blir en stor hund til.

Praktisk og vet dere, har jo stort bur til Faro, så da kan hun bare flytte inn i det ( I BILEN!!). I går kveld tok jeg mannen min i å titte på alle disse linkene dere har lagt ut til meg. Og jeg ser at han blir mer og mer myk for Grey Hound. Han klarte ikke å holde seg lenger etter å sittet svært lenge inne på www.greyhound.no, og kikket på Lotta (ene tispa). Da kom det; "jeg tror vi går for en Grey Hound jeg" Og det fra en mann som ønsket seg dobber som første hund Han er totalt grønn ang hund, men at han liker utseende er en stor fordel. Han likte utseende på BC også, men har endret synet på dem etter å fått en i hus og da er det forsent. Da er jeg ett hakk videre. Jeg har nå kommet frem til Grey Hound og jeg skal ha tispe. Så da er det bare det vansklige igjen... finne oppdretter og linjer jeg liker og ønsker meg.

Kom på en ting. Noen har ytret en bekymring i det at jeg har barn (noen har ikke mynde), hvordan forholder mynder seg til barn? Er de som andre hunder eller er de mer aspeløv i forhold til støy og bråk?

Og ett siste utrolig dumt spørsmål. I og med at jeg har hatt kun Schäfere og BC, har jeg overhodet ikke peil på hva de forskjellige fargene er, så lurer jeg på om noen har en nettside jeg kan se på

Dette blir nok en stor overgang for meg, men jeg har da viljen og interessen så da skal det nok gå bra

[akela]

Mynder og barn... det kommer igjen an på sosialisering, det. Men siden myndene kan være litt kjappe i reaksjonene - det er ikke nødvendigvis eviglange seanser med knurring og advarsler før de sier fra - så er det kanskje minst like viktig å finne en oppdretter som har barn selv eller som sørger for å ha et slags "sosialiseringsprogram" med barn på besøk hos valpene.

På den annen side, finner dere valp etter hunder som er solide i hodet, og har barn selv som "tar regi", og dere får en ung valp i hus i den fine sosialiseringstiden frem til 4-5 måneder, vil det sikkert gå fint.

Det med barn er som med andre ting: Finner man GODE hunder, så tåler de det meste. Dårligere hunder med dårligere mentalitet tåler mindre... på alle områder. Gjelder jo alle hunderaser!

[Lotta]

Jeg er enig i det Akela sier, det er vanskligere å orientere seg blandt få enn blandt flere. Det er lettere å få tak i kontakter, og det er også lettere å finne valpekjøpere som kan gi meg tilbakemeldinger på valpen de har mellom hendene. Og IKKE minst finne en oppdretter jeg har god kjemi med. Som takler utrolgi mange dumme spørsmål, små klaging og gleder over bittesmå resultater. Det er lettere å finne i ett mangfold enn hos de få. Nå kan det jo hende at jeg er skikkelig bortskjemt med siste oppdretter som følger opp så mye at det til tider kan bli litt masete men jeg er likevel utrolig glad for det!

He, he! Det finnes ingen dumme spørsmål vet du, bare dumme svar! For meg er det selvsagt at en oppdretter skal ØNSKE å ha god kontakt med valpekjøperne sine - og at det ikke skal finnes den eneste ting man ikke kan spørre om som gjelder valpen - døgnet rundt, året rundt i årevis! Vi slo fra oss et kull i Sverige nettopp fordi oppdretteren var helt "annereledes" enn det vi ønsket oss, og overhode ikke "ga av seg selv" - hundene så helt OK ut de...

Og referanser er en god ting! Som oppdretter ber man om det fra valpekjøpere - men jeg synes faktisk valpekjøpere også burde be om referanser... (kan være kjempenyttig, særlig hvis man tenker på at referansene vanligvis vil være positive i utgangspunktet, ingen oppgir vel navnet til en som er veldig misfornøyd?)

Praktisk og vet dere, har jo stort bur til Faro, så da kan hun bare flytte inn i det ( I BILEN!).

Såklart! Rett i buret med'n! Det blir så bra så!

I går kveld tok jeg mannen min i å titte på alle disse linkene dere har lagt ut til meg. Og jeg ser at han blir mer og mer myk for Grey Hound. Han klarte ikke å holde seg lenger etter å sittet svært lenge inne på www.greyhounds.no, og kikket på Lotta (ene tispa). Da kom det; "jeg tror vi går for en Grey Hound jeg" Og det fra en mann som ønsket seg dobber som første hund

Fornuftig mann det der! Du vet, det er mye greyhound i doberman...

Jeg har nå kommet frem til Grey Hound og jeg skal ha tispe. Så da er det bare det vansklige igjen... finne oppdretter og linjer jeg liker og ønsker meg.

Da er det bare å ta tiden, PCen, telefonen og Norgeskartet til hjelp! Snakk med så mange som mulig, og reis på hjemmebesøk der du får, hils på alle du kan på utstillinger og be om referanser - kanskje det finnes en valpekjøper eller to i nærheten av der du bor?

Kom på en ting. Noen har ytret en bekymring i det at jeg har barn (noen har ikke mynde), hvordan forholder mynder seg til barn? Er de som andre hunder eller er de mer aspeløv i forhold til støy og bråk?

Som med alt annet vil jeg mene at det er store forskjeller både fra rase til rase og fra blodslinje til blodslinje - det er også store forskjeller på hva oppdrettere vektlegger og liker av gemytt, og hvilke referanser og preferanser de har. Jeg synes det er nyttig at det finnes muligheter til referanser til "normale" familieliv og mener at greyhounds kan være ypperlige familiehunder under de rette forutsetningene... Dog har de den ulempen at de er STORE og har veldig laaaange haler - og derfor kan være upraktiske for folk med mindre unger (veltes av stor hund i fart, får piskende hale i ansiktet) - og jeg er veldig enig med Akela i at det handler mye om oppdragelse men også reaksjonsmønstre og "språk". Dersom man gjør noen enkle grep (som å ikke ha hunden i sofaen uansett!) - og at ungen ALDRI får forstyrre hunden når den sover - så burde det gå kjempefint...

Og ett siste utrolig dumt spørsmål. I og med at jeg har hatt kun Schäfere og BC, har jeg overhodet ikke peil på hva de forskjellige fargene er, så lurer jeg på om noen har en nettside jeg kan se på

Jeg er usikker på hva du spør om her. (Send meg gjerne en PM )

Dette blir nok en stor overgang for meg, men jeg har da viljen og interessen så da skal det nok gå bra

Helt sikkert! De er suverene hunder, og blir man først hektet og ser hvor fantastiske de er så kan man ikke tenke seg et liv uten!

[Tonje]

Så gøy at det er flere enn meg som driver å planlegger akkurat det samme Jeg har også bestemt meg for greyhound nemlig,og har såvidt begynt å "titte rundt"

[Lotta]

Så gøy at det er flere enn meg som driver å planlegger akkurat det samme Jeg har også bestemt meg for greyhound nemlig,og har såvidt begynt å "titte rundt"

Om dere bare visste hvor mye det varmer en myndeentusiasts hjerte å se dette, jenter!

Lykke til i "jakten"!

Klem

Lotta