Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinker


Petra

Recommended Posts

Her har du Tinkeren :icon_cry: :

http://www.gypsyhorses.com/Horses/photos/tymay15feather.jpg

Får ikke til å legge inn bilde :wallbash:

Store og kompakte hester dette her :) Er ikke den rasen jeg kan mest om, men vet hvordan den ser ut. Ble veldig nysgjerrigf her.. hehe. Her er en liten side om Tinkeren:

http://www.heste-nettet.dk/heste/56/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fant faktisk et bilde med en shire og en falabella ved siden av hverandre en gang. :P Finner det ikke nå, men kanskje hvis man søker litt så finner man det (:

Fant ikke noe da jeg søkte på Shire iallefall.. Eller.. Fant 149 000 bilder, men ingen med shire og fallabella på.. :P Får fortsette å søke.. Skikkelig nysgjerrig jeg nå, vett...

Edit: Ikke akkurat shire og fallabella, men er da store de der: http://web.telia.com/~u57005142/Small,%20meets,%20big.jpg

Også sniker jeg med det her, siden jeg syns det var så fint ( :P ): http://www.horseoildif.com/images/home/big/photocheval.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den tinkeren jeg kjente var verdens beste hest... Hun støttet meg gjennom veldig tunge tider med blant annet skillsmisse... Nå er hun dessverre solgt, bor i trondheim eller noe sånt... Amira het hun, og var generelt en veldig lat hest... Hun var også ganske skvetten:/ Og jeg var den eneste som klarte å roe henne ned... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 5 months later...

Hei du som lurte på hva Tinker var=) Petra???

Jeg holder til på en avls stall for tinkere også kalt Gybsy i utlandet!

De er robuste hester som kan minne litt om døla hest. men de er mer ellegante og er veldig kjent for det store hov skjegget! De fleste er svarte og hvite men er ingen problem å få tak i brune og hvite eller helt svarte osv.

En utrolig fin heste rase som er å anbefale,de er noe helt for seg selv=)

søk etter Tinker på google så får du opp masse sider! Eller gå inn på www.kaupangstall.no etter 15 august(da åpner sida)

håper det hjalp deg litt=)

Mvh Livie;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 months later...
Guest LilleSkrekk
Nydelig hest! Hvilken rase er det?

Det er en fullblodsaraber, eller en egyptisk araber. er vertfall en araber.. :) Tinkere er både botet (hvite med brune eller svarte flekker) eller helt farget av en farge.

Stikk innom:

Vestlandsbandens Tinkere

De driver avl på tinker hesten, og har mange i forskjellige farger..

Skal kanksje kjøpe føll av de til våren.. Vis jeg får småbruket mitt iorden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinkerhesten er en veldig gammel rase/type hest. Det er sigøynere/"reisende-folk" i Stor-Britannia som har avlet fram rasen. Avlen har pågått slik at de for å få fram den type hest de ønsket, krysset inn flotte hingster av raser som Clydesdale, Shire, Fell, Dales, Connemara og Irish draught. Også andre raser ble brukt, men dette var nok de vanligste. For sigøynerne var styrke, farge og lynne det viktigste. De senere årene har resten av verden oppdaget tinkerhesten, og eksport har blitt vanlig. Nå avles det derfor mer eller mindre kun på tinkerhesten, av den typen de liker best. Hestene har aldri blitt stambokført, men mange sigøynere kan stammen på sine hester i hodet, og det på rams.

I dag er det ca 300 tinkerhester i Norge, og vi er i gang med registrering.

Rasebeskrivelse:

Tinkeren er en kort og kompakt hest av kaldblodstype. Den finnes i flere typer av størrelse og tyngde. De tyngste hestene skal ha en imponerende mengde hovskjegg. Hovskjegget er karakteristisk for tinkerhesten, men finnes i varierende mengde hos de lettere typene. De skal ha en fyldig man og hale med god lengde- rett eller bølget. De skal ha overdrevet kneaksjon i trav –dette sammen med man og hovskjegg gjør at de er et imponerende syn når de er i bevegelse.

Tinkerhesten skal ha et vennlig og rolig lynne, snill mot både mennesker og andre dyr.

Hodet bør være rett, men en svak romersk profil kan tillates. Øyne kan være både blå og brune.

Nakken skal være buet – spesielt skal dette være utpreget hos hingstene.

Farge:

Flekkete hester i alle varianter, men også ensfargede er vanlige. Alle farger unntatt albino er tillatt.

Høyde:

De forskjellige typene har forskjellige høyder, men alt fra ponny typen ned til 128 cm, og opp til stor hest på 170 cm er tillatt

Kilde: www.tinker.no

Jeg har selv ei tinkerhoppe på 10 år. Hun er stor til å være tinker, hele 1.59 i mankehøyde.

Hun er kald i hodet, rolig på boks, veldig grei ute, trøbler aldri med andre hester, og hun er en hest man legger merke til.

Jeg bruker henne stort sett som turhest, for hun er ikke redd noe som helst. Min datter på 13 1/2 bruker henne som dressur og spranghest, og konkurerer jevnlig med henne.

I tillegg har vi lånt henne bort til rideskolens terapiryttere, og hun takler en funksjonshemmet rytter helt fint. I år var hun med på NM i Dressur for funksjonshemmede.

Og hun er alltid Luciahest på juleshowet!

Stinaisnen26Nov069copy2.jpg

Juledokuspe091copy.jpg

StianStina7Oktober047.jpg

Sprangtrening6Des039.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, får ofte høre at hun er "eventyrhest", "Barbiehest" og "Prinsessehest". Hehe.... men så er da også et USEDVANLIG vakkert eksemplar av rasen. (Og det er ikke noe jeg sier fordi hun er vår. )

Like nedenfor stallen ligger en barnehage, og en gang jeg red forbi der, så var det en nydelig liten pike som ropte til barnehagetanten: tante, tante... Nå kommer prinsessehesten!

Jeg ventet selvsagt på at hun skulle fortsette setningen og si: "... og den vakre prinsessen...." Men neida, DET ville ikke skittungen si nei. *FNYYYS*

(Hun syntes vel at jeg lignet mer på den onde heksa sikkert. Fnis.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her inne nevnte en hesterase som heter Tinker. Det har jeg aldri hørt om, ER det en rase eller bare et kallenavn på en "kjent" rase? Hvor kommer den fra og hvordan ser den ut?

Tinker er en rase som ser ut som en ku bortsett fra halen, bena og halsen/hodet. SOm oftest broket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FINE hester, tinkeren!

jeg hadde såå lyst på en da jeg var yngre. men nå har jeg gått over til litt lettere raser..

Hehe, jeg hadde også lyst til det ^^, Men nå rir jeg sportsponnier , for det meste de som er vanskelige. Også vis jeg skulle kjøpt hest skulle jeg nok hat Dansk , Norsk eller Svensk varmblods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Temperament

Tinkeren er en hest du kan stole på fullt og helt og veldig godt egnet både for nybegynnere og seriøse konkurranseryttere. Tinkeren er en kjærlig, intelligent og en ekstremt snill og vennlig hest. De er også veldig nyskjerrige og ting som vil forårsake at andre hester trekker seg unna eller hopper til, vil bare gi Tinkeren lyst til å undersøke nærmere. De er veldig flinke med munnen, som og er et tegn på høy intelligens og de lærer fort å knyte opp de fleste knuter, åpne porter og døren inn til huset ditt. Noen Tinkere vil bruke munnen til å utforske på samme måte som elfanten bruker snabelen sin. De finner oppfinnsomme måter å klø hovskjegget sitt og elsker å bli klødd på halsen.

Hingstene er kjent for kunne velge mat fremfor å bedekke en hoppe og er gode "fedre" i luftegården. Noen hingster hingster lar seg faktisk ikke hente inn til sin bedekningsplikt før de er ferdig med måltidet. Utrykket om at man rir de inn på en dag er også veldig sant. Tinkeren er veldig følsom for menneskers følelser og vil ofte plukke seg ut enkeltinivider som eldre, barn eller handikappede framfor å være med mengden. Denne hesterasen er en lykkelig rase som elsker å leke. Ellers er Tinkeren en hardt arbeidende og målbevisst arbeider som tar jobben sin ganske seriøst, og er mer enn glad for å påta seg ulike oppgaver med entusiasme og ferdighet.

Rasebeskrivelse: Tinkeren er en kort og kompakt hest av kaldblodstype. Den finnes i flere typer av størrelse og tyngde. De tyngste hestene skal ha en imponerende mengde hovskjegg. Hovskjegget er karakteristisk for tinkerhesten, men finnes i varierende mengde hos de lettere typene. De skal ha en fyldig man og hale med god lengde- rett eller bølget. De skal ha overdrevet kneaksjon i trav –dette sammen med man og hovskjegg gjør at de er et imponerende syn når de er i bevegelse.Tinkerhesten skal ha et vennlig og rolig lynne, snill mot både mennesker og andre dyr. Hodet bør være rett, men en svak romersk profil kan tillates. Øyne kan være både blå og brune. Nakken skal være buet – spesielt skal dette være utpreget hos hingstene.

Farge: Flekkete hester i alle varianter, men også ensfargede er vanlige. Alle farger unntatt albino er tillatt.

Høyde: De forskjellige typene har forskjellige høyder, men alt fra ponny typen ned til 128 cm, og opp til stor hest på 170 cm er tillatt

Bruksområde: Tinkeren ble avlet fram til å være en trygg og sterk kjørehest. De tyngste typene (også kalt vanner) ble brukt til å trekke de tunge husvognene. De lettere typene (også kalt grai og cob) ble mest brukt til å trekke mannens vogn, som reiste i forveien for husvognen for å handle osv. Altså en raskere hest. Samtidig ble hestene brukt til ridning, på ettermiddager og kvelder, av barna i familiene. Travløp var også vanlig på kveldstid.

I dag brukes tinkeren verden over som en familie- allroundhest. Den er en utmerket turhest, kløvhest, westernhest, super kjørehest, og gjør seg også bra på dressurbanen og lette sprangbaner. Den er også mye brukt i terapiridning

Tinkeren i resten av verden

Det er ikke bare vi i Norge som har fått øynene opp for denne rasen. Våre naboer Svenskene har mange hester, og to etablerte foreninger for rasen. Tyskland og Holland er vel de landene der det er størst aktivitet, og mange hester. De har mange forskjellige registre for rasen. Ellers har vi hørt rykter om at det er voksende interesse for tinkeren i Danmark, Finnland , Belgia og Frankrike. I USA finnes det også noen tinkere. Der borte er prisen på dem skyhøye. Over 100 000,- nkr. for en hest! Dette gjelder også for en god tinkerhest i Stor-Britannia. Kjøper du hest fra en sigøyner-oppdretter må du regne med å betale over 100 000,- nkr for hesten.

Historikk

Tinkerhesten er en veldig gammel rase/type hest. Det er sigøynere/"reisende-folk" i Stor-Britannia som har avlet fram rasen. Avlen har pågått slik at de for å få fram den type hest de ønsket, krysset inn flotte hingster av raser som Clydesdale, Shire, Fell, Dales, Connemara og Irish draught. Også andre raser ble brukt, men dette var nok de vanligste. For sigøynerne var styrke, farge og lynne det viktigste. De senere årene har resten av verden oppdaget tinkerhesten, og eksport har blitt vanlig. Nå avles det derfor mer eller mindre kun på tinkerhesten, av den typen de liker best. Hestene har aldri blitt stambokført, men mange sigøynere kan stammen på sine hester i hodet, og det på rams. I dag er det ca 300 tinkerhester i Norge.

Linker:

Tinker.no /linker

Vetslandstinker.com

Jeg skal helt sikkert ha meg en tinker en gang i detta livet :tongue:

post-2440-1199576160_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
Jeg rir på en Tinker med navn Spirit. Hun er snill å sta :D

Tinkere er ganske store å kommer fra Irland..?

I hvertfall er de litt sta å veldig snille. De er flekkete. :D

Alle er ikke flekkete, men de fleste.

Jeg rir på en tinker hoppe på 10 år. Hun heter Domino. Hun er blind på det ene øyet, men er en fantastisk hest! Hun er kjempe snill! Jeg hadde hun på fôr en dag i uken før, men nå rir jeg hun bare ofte på ridekurs. Minst hver 3 uke :P

2rhwtar.jpg2a95k6g.jpg

muu64x.jpg24mguft.jpg

La ved 4 bilder av Domino. Det første bildet, der må dere ikke mobbe at jeg har striper og ruter sammen! Bildene er coryrighte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...