Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinker


Petra

Recommended Posts

Her har du Tinkeren :icon_cry: :

http://www.gypsyhorses.com/Horses/photos/tymay15feather.jpg

Får ikke til å legge inn bilde :wallbash:

Store og kompakte hester dette her :) Er ikke den rasen jeg kan mest om, men vet hvordan den ser ut. Ble veldig nysgjerrigf her.. hehe. Her er en liten side om Tinkeren:

http://www.heste-nettet.dk/heste/56/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fant faktisk et bilde med en shire og en falabella ved siden av hverandre en gang. :P Finner det ikke nå, men kanskje hvis man søker litt så finner man det (:

Fant ikke noe da jeg søkte på Shire iallefall.. Eller.. Fant 149 000 bilder, men ingen med shire og fallabella på.. :P Får fortsette å søke.. Skikkelig nysgjerrig jeg nå, vett...

Edit: Ikke akkurat shire og fallabella, men er da store de der: http://web.telia.com/~u57005142/Small,%20meets,%20big.jpg

Også sniker jeg med det her, siden jeg syns det var så fint ( :P ): http://www.horseoildif.com/images/home/big/photocheval.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den tinkeren jeg kjente var verdens beste hest... Hun støttet meg gjennom veldig tunge tider med blant annet skillsmisse... Nå er hun dessverre solgt, bor i trondheim eller noe sånt... Amira het hun, og var generelt en veldig lat hest... Hun var også ganske skvetten:/ Og jeg var den eneste som klarte å roe henne ned... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 5 months later...

Hei du som lurte på hva Tinker var=) Petra???

Jeg holder til på en avls stall for tinkere også kalt Gybsy i utlandet!

De er robuste hester som kan minne litt om døla hest. men de er mer ellegante og er veldig kjent for det store hov skjegget! De fleste er svarte og hvite men er ingen problem å få tak i brune og hvite eller helt svarte osv.

En utrolig fin heste rase som er å anbefale,de er noe helt for seg selv=)

søk etter Tinker på google så får du opp masse sider! Eller gå inn på www.kaupangstall.no etter 15 august(da åpner sida)

håper det hjalp deg litt=)

Mvh Livie;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 months later...
Guest LilleSkrekk
Nydelig hest! Hvilken rase er det?

Det er en fullblodsaraber, eller en egyptisk araber. er vertfall en araber.. :) Tinkere er både botet (hvite med brune eller svarte flekker) eller helt farget av en farge.

Stikk innom:

Vestlandsbandens Tinkere

De driver avl på tinker hesten, og har mange i forskjellige farger..

Skal kanksje kjøpe føll av de til våren.. Vis jeg får småbruket mitt iorden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinkerhesten er en veldig gammel rase/type hest. Det er sigøynere/"reisende-folk" i Stor-Britannia som har avlet fram rasen. Avlen har pågått slik at de for å få fram den type hest de ønsket, krysset inn flotte hingster av raser som Clydesdale, Shire, Fell, Dales, Connemara og Irish draught. Også andre raser ble brukt, men dette var nok de vanligste. For sigøynerne var styrke, farge og lynne det viktigste. De senere årene har resten av verden oppdaget tinkerhesten, og eksport har blitt vanlig. Nå avles det derfor mer eller mindre kun på tinkerhesten, av den typen de liker best. Hestene har aldri blitt stambokført, men mange sigøynere kan stammen på sine hester i hodet, og det på rams.

I dag er det ca 300 tinkerhester i Norge, og vi er i gang med registrering.

Rasebeskrivelse:

Tinkeren er en kort og kompakt hest av kaldblodstype. Den finnes i flere typer av størrelse og tyngde. De tyngste hestene skal ha en imponerende mengde hovskjegg. Hovskjegget er karakteristisk for tinkerhesten, men finnes i varierende mengde hos de lettere typene. De skal ha en fyldig man og hale med god lengde- rett eller bølget. De skal ha overdrevet kneaksjon i trav –dette sammen med man og hovskjegg gjør at de er et imponerende syn når de er i bevegelse.

Tinkerhesten skal ha et vennlig og rolig lynne, snill mot både mennesker og andre dyr.

Hodet bør være rett, men en svak romersk profil kan tillates. Øyne kan være både blå og brune.

Nakken skal være buet – spesielt skal dette være utpreget hos hingstene.

Farge:

Flekkete hester i alle varianter, men også ensfargede er vanlige. Alle farger unntatt albino er tillatt.

Høyde:

De forskjellige typene har forskjellige høyder, men alt fra ponny typen ned til 128 cm, og opp til stor hest på 170 cm er tillatt

Kilde: www.tinker.no

Jeg har selv ei tinkerhoppe på 10 år. Hun er stor til å være tinker, hele 1.59 i mankehøyde.

Hun er kald i hodet, rolig på boks, veldig grei ute, trøbler aldri med andre hester, og hun er en hest man legger merke til.

Jeg bruker henne stort sett som turhest, for hun er ikke redd noe som helst. Min datter på 13 1/2 bruker henne som dressur og spranghest, og konkurerer jevnlig med henne.

I tillegg har vi lånt henne bort til rideskolens terapiryttere, og hun takler en funksjonshemmet rytter helt fint. I år var hun med på NM i Dressur for funksjonshemmede.

Og hun er alltid Luciahest på juleshowet!

Stinaisnen26Nov069copy2.jpg

Juledokuspe091copy.jpg

StianStina7Oktober047.jpg

Sprangtrening6Des039.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, får ofte høre at hun er "eventyrhest", "Barbiehest" og "Prinsessehest". Hehe.... men så er da også et USEDVANLIG vakkert eksemplar av rasen. (Og det er ikke noe jeg sier fordi hun er vår. )

Like nedenfor stallen ligger en barnehage, og en gang jeg red forbi der, så var det en nydelig liten pike som ropte til barnehagetanten: tante, tante... Nå kommer prinsessehesten!

Jeg ventet selvsagt på at hun skulle fortsette setningen og si: "... og den vakre prinsessen...." Men neida, DET ville ikke skittungen si nei. *FNYYYS*

(Hun syntes vel at jeg lignet mer på den onde heksa sikkert. Fnis.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her inne nevnte en hesterase som heter Tinker. Det har jeg aldri hørt om, ER det en rase eller bare et kallenavn på en "kjent" rase? Hvor kommer den fra og hvordan ser den ut?

Tinker er en rase som ser ut som en ku bortsett fra halen, bena og halsen/hodet. SOm oftest broket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FINE hester, tinkeren!

jeg hadde såå lyst på en da jeg var yngre. men nå har jeg gått over til litt lettere raser..

Hehe, jeg hadde også lyst til det ^^, Men nå rir jeg sportsponnier , for det meste de som er vanskelige. Også vis jeg skulle kjøpt hest skulle jeg nok hat Dansk , Norsk eller Svensk varmblods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Temperament

Tinkeren er en hest du kan stole på fullt og helt og veldig godt egnet både for nybegynnere og seriøse konkurranseryttere. Tinkeren er en kjærlig, intelligent og en ekstremt snill og vennlig hest. De er også veldig nyskjerrige og ting som vil forårsake at andre hester trekker seg unna eller hopper til, vil bare gi Tinkeren lyst til å undersøke nærmere. De er veldig flinke med munnen, som og er et tegn på høy intelligens og de lærer fort å knyte opp de fleste knuter, åpne porter og døren inn til huset ditt. Noen Tinkere vil bruke munnen til å utforske på samme måte som elfanten bruker snabelen sin. De finner oppfinnsomme måter å klø hovskjegget sitt og elsker å bli klødd på halsen.

Hingstene er kjent for kunne velge mat fremfor å bedekke en hoppe og er gode "fedre" i luftegården. Noen hingster hingster lar seg faktisk ikke hente inn til sin bedekningsplikt før de er ferdig med måltidet. Utrykket om at man rir de inn på en dag er også veldig sant. Tinkeren er veldig følsom for menneskers følelser og vil ofte plukke seg ut enkeltinivider som eldre, barn eller handikappede framfor å være med mengden. Denne hesterasen er en lykkelig rase som elsker å leke. Ellers er Tinkeren en hardt arbeidende og målbevisst arbeider som tar jobben sin ganske seriøst, og er mer enn glad for å påta seg ulike oppgaver med entusiasme og ferdighet.

Rasebeskrivelse: Tinkeren er en kort og kompakt hest av kaldblodstype. Den finnes i flere typer av størrelse og tyngde. De tyngste hestene skal ha en imponerende mengde hovskjegg. Hovskjegget er karakteristisk for tinkerhesten, men finnes i varierende mengde hos de lettere typene. De skal ha en fyldig man og hale med god lengde- rett eller bølget. De skal ha overdrevet kneaksjon i trav –dette sammen med man og hovskjegg gjør at de er et imponerende syn når de er i bevegelse.Tinkerhesten skal ha et vennlig og rolig lynne, snill mot både mennesker og andre dyr. Hodet bør være rett, men en svak romersk profil kan tillates. Øyne kan være både blå og brune. Nakken skal være buet – spesielt skal dette være utpreget hos hingstene.

Farge: Flekkete hester i alle varianter, men også ensfargede er vanlige. Alle farger unntatt albino er tillatt.

Høyde: De forskjellige typene har forskjellige høyder, men alt fra ponny typen ned til 128 cm, og opp til stor hest på 170 cm er tillatt

Bruksområde: Tinkeren ble avlet fram til å være en trygg og sterk kjørehest. De tyngste typene (også kalt vanner) ble brukt til å trekke de tunge husvognene. De lettere typene (også kalt grai og cob) ble mest brukt til å trekke mannens vogn, som reiste i forveien for husvognen for å handle osv. Altså en raskere hest. Samtidig ble hestene brukt til ridning, på ettermiddager og kvelder, av barna i familiene. Travløp var også vanlig på kveldstid.

I dag brukes tinkeren verden over som en familie- allroundhest. Den er en utmerket turhest, kløvhest, westernhest, super kjørehest, og gjør seg også bra på dressurbanen og lette sprangbaner. Den er også mye brukt i terapiridning

Tinkeren i resten av verden

Det er ikke bare vi i Norge som har fått øynene opp for denne rasen. Våre naboer Svenskene har mange hester, og to etablerte foreninger for rasen. Tyskland og Holland er vel de landene der det er størst aktivitet, og mange hester. De har mange forskjellige registre for rasen. Ellers har vi hørt rykter om at det er voksende interesse for tinkeren i Danmark, Finnland , Belgia og Frankrike. I USA finnes det også noen tinkere. Der borte er prisen på dem skyhøye. Over 100 000,- nkr. for en hest! Dette gjelder også for en god tinkerhest i Stor-Britannia. Kjøper du hest fra en sigøyner-oppdretter må du regne med å betale over 100 000,- nkr for hesten.

Historikk

Tinkerhesten er en veldig gammel rase/type hest. Det er sigøynere/"reisende-folk" i Stor-Britannia som har avlet fram rasen. Avlen har pågått slik at de for å få fram den type hest de ønsket, krysset inn flotte hingster av raser som Clydesdale, Shire, Fell, Dales, Connemara og Irish draught. Også andre raser ble brukt, men dette var nok de vanligste. For sigøynerne var styrke, farge og lynne det viktigste. De senere årene har resten av verden oppdaget tinkerhesten, og eksport har blitt vanlig. Nå avles det derfor mer eller mindre kun på tinkerhesten, av den typen de liker best. Hestene har aldri blitt stambokført, men mange sigøynere kan stammen på sine hester i hodet, og det på rams. I dag er det ca 300 tinkerhester i Norge.

Linker:

Tinker.no /linker

Vetslandstinker.com

Jeg skal helt sikkert ha meg en tinker en gang i detta livet :tongue:

post-2440-1199576160_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
Jeg rir på en Tinker med navn Spirit. Hun er snill å sta :D

Tinkere er ganske store å kommer fra Irland..?

I hvertfall er de litt sta å veldig snille. De er flekkete. :D

Alle er ikke flekkete, men de fleste.

Jeg rir på en tinker hoppe på 10 år. Hun heter Domino. Hun er blind på det ene øyet, men er en fantastisk hest! Hun er kjempe snill! Jeg hadde hun på fôr en dag i uken før, men nå rir jeg hun bare ofte på ridekurs. Minst hver 3 uke :P

2rhwtar.jpg2a95k6g.jpg

muu64x.jpg24mguft.jpg

La ved 4 bilder av Domino. Det første bildet, der må dere ikke mobbe at jeg har striper og ruter sammen! Bildene er coryrighte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...