Jump to content
Hundesonen.no

ÅÅÅÅÅ ingen vil ha meg!


dorab01

Recommended Posts

Posted

ÅÅÅ jeg er kjempe frustrert ingen vil ha meg. Jeg leter etter en jobb men ingen vil ha meg. Jeg blir ikke bedt på samtale engang for bare mail om at jeg ikke er aktuell kandidat. Nå har jeg søkt på alt som finnes men ingen gidder å snakke med meg en gang har minst sent 50 søknader. Nå har jeg "synket" så lavt at jeg søker på jobber hvor betingelsene er at man skall ha oppholdstilatelse!!

Er det noen som har noen tips. Jeg trenger virkelig arbeid og er kjempe desperat! :icon_cry:

Posted

Hvordan type jobb er det du

ser etter da? Og hvor bor du? Vi har ofte ledige stillinger, du kan jo søke her.. :icon_cry: www.kredinor.no

Posted

Kjenner til det ja! Det eneste er å søke overalt, og gjerne ringe og skrive mail i ettertid å høre med dem. Syns det er helt idiotisk å aldri gi svar på søknader folk sender inn. Ikke at de har motatt den, eller om vi ikke har fått den. <_< kanskje kommer det ett brev 6 mnd etterpå som sier: jobben er besatt. Lykke til videre. <_< Nei arbeidsmarkedet er tøft! Men man må ikke gi opp!

Posted

Hvor gammel er du? Jeg er 16 :)

Jeg har også prøvd å søke jobb overalt på de små butikkene i by'n (ikke veldig stor by akkurat). Har kun fått ET svar på søknadene mine og det var fra Nille! (Stillingen er bestatt :icon_cry: hehe) Nå søker riktignok jeg kun på sånn lørdags -og ettemiddags jobbing da :(

Posted

Aner ikke hva du har av utdannelse og erfaringsbakgrunn, eller hva slags type jobber du søker på, men dersom du har en langt, flott CV, og søker på type jobber som krever veldig lite utdannelse og erfaring, så kan det være en årsak til at man ikke kommer så langt i prosessen. Arbeidsgivere vil ofte ikke ha overkvalifiserte personer, fordi de regner ofte med at man bare blir der til man finner noe bedre... Og ofte stemmer det jo. En som har mastergrad i økonomi eks, kommer ikke til å være fornøyd med å stå i kassa på Narvesen i lengre tid... Men søk gjerne om du ikke oppfyller absolutt alle kravene. Folk som har litt for lite utdannelse eller erfaring, kan man jo bare lære opp... (men det finnes en grense der og. Står det at man skal ha fagbrev som elektriker, så søker man ikke om man har 2 år på frisørlinja liksom... :icon_cry: )

Søker du på de riktige jobbene mhp utdannelsen din? Hvordan ser CV og søknad ut? Kan du gjøre noen endringer der slik at de skiller seg litt ut?

Kontakter? Kjenner du noen (som evt kjenner noen....) innenfor de bedriftene du søker? Kontakter er gull verdt, og har du noen som kan legge inn et godt ord for deg for som jobber innen bedriften, teller det en del faktisk.

Dersom du blir kalt inn til jobbintervju, er det greit å gjøre hjemmeleksene sine på forhand. Finn ut en masse om bedriften, spør spørsmål, og ikke bare sett deg ned og spør hva lønna er liksom... Ha med papirer. Og ha orden i de. Putt de i plastlommer i en ringperm eks, med en kopi av CVen først. Alle slike smådetaljer kan teller om man er en av mange som søker jobb.

Ellers er det bare å stå på. Som oftest finner man noe til slutt. Enkelte ganger tar ting litt tid bare...

Posted

ÅÅÅ jeg er kjempe frustrert ingen vil ha meg. Jeg leter etter en jobb men ingen vil ha meg. Jeg blir ikke bedt på samtale engang for bare mail om at jeg ikke er aktuell kandidat. Nå har jeg søkt på alt som finnes men ingen gidder å snakke med meg en gang har minst sent 50 søknader. Nå har jeg "synket" så lavt at jeg søker på jobber hvor betingelsene er at man skall ha oppholdstilatelse!

Er det noen som har noen tips. Jeg trenger virkelig arbeid og er kjempe desperat! :icon_cry:

Vet kordan det er. Søkte på 20-30 jobber selv før jeg fikk. Nå er jeg på søkekjøret igjen, vil ha mer penger og mer stillingsprosent, grisk som jeg er B)

Håper jeg får fortere raskere jobb denne gangen, sist tok det 4 måneder...

Forresten utrolig dårlig jobbmarked for tiden, skal ha fast heltidsjobb i klesbutikk, og alt jeg er ser er ICA og Kiwi overalt, og DET gidder jeg ikke, jeg er ikke laget for å sitte i ro og plinge varer :)

Posted

Søk på vikariater, det er iallefall bedre enn ingenting. På den måten viser du at du er intressert og du får erfaring som er gull vært videre når du skal søke faste stillinger. Skaff deg gode referanser fra stillinger innenfor bransjen.

Posted

Få hjelp til søknaden. Mange trenger hjelp til det. Den kan se fin og riktig ut, men ofte tolker mottaker den annerledes enn hva som var din intensjon. Husk at de fleste leser hundrevis av søknader, og da gjelder det å fatte seg i korthet samtidig som man får frem alt på en ryddig, moden, interessant måte. Personlig skrivestil er også en medvirkende faktor i oppfattelsen av søknaden. Noen skriver for muntlig, andre skriver for teknisk. Ha en fin blanding av lett og tydelig, seriøs og utadvendt - lettere sagt enn gjort.

Ikke bruk samme søknad til mange forskjellige jobber. Bytt ihvertfall ut det som gjør at leseren forstår at du er spesielt interessert i akkurat den jobben. Fortell hvor du fant annonsen, hvorfor du søker og at du håper du vil få sjansen til å møte til intervju. Oppgi referanser du vet vil si positive ting om deg, og som kjenner deg på de punktene som er viktige i en ny jobb.

I annonsen står det ofte ønskede kvalifikasjoner, både jobbmessig og privat. Få frem relevant utdannelse helt i begynnelsen - da stadfester du tidlig at du er kvalifisert og leseren fortsetter ned i søknaden din. Deretter plukker du ut synonymer til de ordene arbeidsgiver har brukt i annonsen, og bruker dem på en naturlig måte til å beskrive deg selv. Hvis ikke ønskene til arbeidsgiver passer med deg som person, lar du være å nevne akkurat det, og heller fokuserer på de egenskapene du faktisk har som arbeidsgiver er på utkikk etter.

Hvis man klarer å skrive en god søknad som forteller nok om deg, men ikke alt, er sjansen stor for at de på en side føler du er rett for jobben, og på den annen side gjerne vil snakke mer med deg.

Lykke til!

ps. det er faktisk ofte søknaden alene det står på, så send den til noen som er flinke eller har erfaring i å lese jobbsøknader, for råd og tips.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...