Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase i huset -


alucinor

Recommended Posts

Skrevet

I går kom det inn en 5mnd gammel Beuceron valp for salg. Hun har alt fått ny eier, men skal ikke i nytt hjem før i Oktober. Derfor skal hun bo hos meg og mine frem til det. Det skal bli spennende å lære en ny rase å kjenne.

Hun er en artig liten sak. Snill og kosete, leken og lettlært. Hun holder seg i hagen - enn så lenge.

Ser jo mest ut som en bastard da - blanding av Rottweilre og Dobermann, men ørlitegranna Bull Terrier grunnet bulken på neseryggen.

th_Bex.jpgth_bex1.jpg

Skrevet

Hun er en artig liten sak. Lettlært og slår seg fort til ro. Godt byttedriv har hun og, og holder godt på byttet, selv om det stod to rottweilere og trakk i hver sin ende og brukte stor munn. Hun kastet seg inn i kamepn og koste seg masse.

LilleRoccoBex.jpg

Skrevet

Nydelig sak, virkelig! Jeg måtte titte litt på nettet jeg, for så finne noe info om dem. Og ett sted jeg kom over, så sto det noe om at man trodde de stammet fra Dobbermann??! Var jo litt rart da, er vel sikkert helt feil uansett. Men min første tanke var jo at det var en slank Rottis liksom ;) Kanskje pga fargene, jeg vet ikke jeg..

Men vakker er hun jo, uansett hva rasens historie er eller ei ;)

Skrevet

Baucheron'en er jo en av de tre franske gjeterhundrasene - de to andre er briard og picard - men de ser jo ganske forskjellige ut. Egenskapene er vel nogenlunde de samme, men med visse variasjoner så vidt jeg har fått med meg.

Det er nok lett å tro at den kan være en blanding mellom rottweiler og doberman, men om man sjekker bakbeina, skal den ha doble sporer bak - på lik linje med både briard og picard ;).

Skrevet

Beauceron, ja - en flott rase synes jeg. Sånn akkurat passe midt imellom ytterpunktene Rottweiler og Dobermann men ganske lik for de uinnvidde.

Jeg kjente en fyr som hadde en slik, og han påsto at det var en rase som fortrinnsvis var passgjenger - ikke traver (og hans var definitivt det!). Noen som vet noe om dette? Høres jo meget merkelig ut, og kanskje bare en skrøne, men... Det står i alle fall ikke noe om det i rasestandarden - snarere tvert imot.

Susanne

Skrevet

Nydelig sak, virkelig! Jeg måtte titte litt på nettet jeg, for så finne noe info om dem. Og ett sted jeg kom over, så sto det noe om at man trodde de stammet fra Dobbermann??! Var jo litt rart da, er vel sikkert helt feil uansett. Men min første tanke var jo at det var en slank Rottis liksom ;) Kanskje pga fargene, jeg vet ikke jeg..

Men vakker er hun jo, uansett hva rasens historie er eller ei ;)

Beauceron ble brukt for å lage Dobermann.

Beauceron, ja - en flott rase synes jeg. Sånn akkurat passe midt imellom ytterpunktene Rottweiler og Dobermann men ganske lik for de uinnvidde.

Jeg kjente en fyr som hadde en slik, og han påsto at det var en rase som fortrinnsvis var passgjenger - ikke traver (og hans var definitivt det!). Noen som vet noe om dette? Høres jo meget merkelig ut, og kanskje bare en skrøne, men... Det står i alle fall ikke noe om det i rasestandarden - snarere tvert imot.

Susanne

Passgang er typisk for rasen. Det står i hundeleksikon.

Baucheron'en er jo en av de tre franske gjeterhundrasene - de to andre er briard og picard - men de ser jo ganske forskjellige ut. Egenskapene er vel nogenlunde de samme, men med visse variasjoner så vidt jeg har fått med meg.

Det er nok lett å tro at den kan være en blanding mellom rottweiler og doberman, men om man sjekker bakbeina, skal den ha doble sporer bak - på lik linje med både briard og picard ;).

Vet du grunnen til at den skal ha doble sporer? Har den gjetet i høylandet eller i terreng hvor den har hatt bruk for sporene?

*Endret av mod Nina, trippelpost - bruk siterknappen*

Skrevet

Baucheron'en er jo en av de tre franske gjeterhundrasene - de to andre er briard og picard - men de ser jo ganske forskjellige ut. Egenskapene er vel nogenlunde de samme, men med visse variasjoner så vidt jeg har fått med meg.

Det er nok lett å tro at den kan være en blanding mellom rottweiler og doberman, men om man sjekker bakbeina, skal den ha doble sporer bak - på lik linje med både briard og picard ;).

Det finnes faktisk 7 franske gjeterhundraser: Beaucheron, Briard, Picard, Cevennes (meget sjelden), Savoy, Berger des Pyrenees Poil Long og Berger des Pyrenees Face Rase. Bortsett fra Cevennes og Savoy har alle doble sporer på bakbena (for Berger-rasene er det ikke et utstillingskrav, vet ikke hvordan det er med Briard og Picard).

Fra det 16.århundre begynta man å navngi de ulike gjeterhundrasene i Frankrike etter områder / regioner. Beaucheron refererer til det flatere landskapet rundt Paris. Alternativ navn "Bas Rouge" refererer til tan-fargen på hundens ben. Under krigen ble rasen flittig brukt som militær budbringer og kunne av og til gjøre seg nytte av de doble sporene. Ellers er sporene mer en kuriositet enn en nødvendighet. "According to ancient superstition, these useless appendages are of great value to the dog, and this fanciful belief has survived even into modern times. As a result a Beaucheron lacking this trivial feature is disqualified from any competition" (Desmond Morris; Dogs)

Skrevet

Fra det 16.århundre begynta man å navngi de ulike gjeterhundrasene i Frankrike etter områder / regioner. Beaucheron refererer til det flatere landskapet rundt Paris. Alternativ navn "Bas Rouge" refererer til tan-fargen på hundens ben. Under krigen ble rasen flittig brukt som militær budbringer og kunne av og til gjøre seg nytte av de doble sporene. Ellers er sporene mer en kuriositet enn en nødvendighet. "According to ancient superstition, these useless appendages are of great value to the dog, and this fanciful belief has survived even into modern times. As a result a Beaucheron lacking this trivial feature is disqualified from any competition" (Desmond Morris; Dogs)

Dette med de doble sporene har jeg egentlig ikke lest mye om, men har gjort meg noen tanker - som stemmer overens med det som refereres her... De har neppe hatt noen som helst praktisk betydning som "arbeidsredskap" for hundene, men jeg tipper at det kanskje har vært enkelte gode arbeidshunder som har hatt slike, og at de som har avlet på disse hundene har sett på dette som et tegn på at de var gode arbeidshunder :). Dermed har det blitt en "sannhet" at de må ha disse for å være gode arbeidshunder, og man har funnet på forklaringer på hvorfor de dermed skal ha disse doble klørne (dew-claws). Det er trist at en slik bagatellmessig ting skal kunne avgjøre om man kan få avle på hundene eller ikke. Bare et lite avvik på sporene bidrar dessverre til at hunder som ellers er svært gode, blir underkjent som avlshunder i Frankrike.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...