Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase i huset -


alucinor

Recommended Posts

I går kom det inn en 5mnd gammel Beuceron valp for salg. Hun har alt fått ny eier, men skal ikke i nytt hjem før i Oktober. Derfor skal hun bo hos meg og mine frem til det. Det skal bli spennende å lære en ny rase å kjenne.

Hun er en artig liten sak. Snill og kosete, leken og lettlært. Hun holder seg i hagen - enn så lenge.

Ser jo mest ut som en bastard da - blanding av Rottweilre og Dobermann, men ørlitegranna Bull Terrier grunnet bulken på neseryggen.

th_Bex.jpgth_bex1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig sak, virkelig! Jeg måtte titte litt på nettet jeg, for så finne noe info om dem. Og ett sted jeg kom over, så sto det noe om at man trodde de stammet fra Dobbermann??! Var jo litt rart da, er vel sikkert helt feil uansett. Men min første tanke var jo at det var en slank Rottis liksom ;) Kanskje pga fargene, jeg vet ikke jeg..

Men vakker er hun jo, uansett hva rasens historie er eller ei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baucheron'en er jo en av de tre franske gjeterhundrasene - de to andre er briard og picard - men de ser jo ganske forskjellige ut. Egenskapene er vel nogenlunde de samme, men med visse variasjoner så vidt jeg har fått med meg.

Det er nok lett å tro at den kan være en blanding mellom rottweiler og doberman, men om man sjekker bakbeina, skal den ha doble sporer bak - på lik linje med både briard og picard ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beauceron, ja - en flott rase synes jeg. Sånn akkurat passe midt imellom ytterpunktene Rottweiler og Dobermann men ganske lik for de uinnvidde.

Jeg kjente en fyr som hadde en slik, og han påsto at det var en rase som fortrinnsvis var passgjenger - ikke traver (og hans var definitivt det!). Noen som vet noe om dette? Høres jo meget merkelig ut, og kanskje bare en skrøne, men... Det står i alle fall ikke noe om det i rasestandarden - snarere tvert imot.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig sak, virkelig! Jeg måtte titte litt på nettet jeg, for så finne noe info om dem. Og ett sted jeg kom over, så sto det noe om at man trodde de stammet fra Dobbermann??! Var jo litt rart da, er vel sikkert helt feil uansett. Men min første tanke var jo at det var en slank Rottis liksom ;) Kanskje pga fargene, jeg vet ikke jeg..

Men vakker er hun jo, uansett hva rasens historie er eller ei ;)

Beauceron ble brukt for å lage Dobermann.

Beauceron, ja - en flott rase synes jeg. Sånn akkurat passe midt imellom ytterpunktene Rottweiler og Dobermann men ganske lik for de uinnvidde.

Jeg kjente en fyr som hadde en slik, og han påsto at det var en rase som fortrinnsvis var passgjenger - ikke traver (og hans var definitivt det!). Noen som vet noe om dette? Høres jo meget merkelig ut, og kanskje bare en skrøne, men... Det står i alle fall ikke noe om det i rasestandarden - snarere tvert imot.

Susanne

Passgang er typisk for rasen. Det står i hundeleksikon.

Baucheron'en er jo en av de tre franske gjeterhundrasene - de to andre er briard og picard - men de ser jo ganske forskjellige ut. Egenskapene er vel nogenlunde de samme, men med visse variasjoner så vidt jeg har fått med meg.

Det er nok lett å tro at den kan være en blanding mellom rottweiler og doberman, men om man sjekker bakbeina, skal den ha doble sporer bak - på lik linje med både briard og picard ;).

Vet du grunnen til at den skal ha doble sporer? Har den gjetet i høylandet eller i terreng hvor den har hatt bruk for sporene?

*Endret av mod Nina, trippelpost - bruk siterknappen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baucheron'en er jo en av de tre franske gjeterhundrasene - de to andre er briard og picard - men de ser jo ganske forskjellige ut. Egenskapene er vel nogenlunde de samme, men med visse variasjoner så vidt jeg har fått med meg.

Det er nok lett å tro at den kan være en blanding mellom rottweiler og doberman, men om man sjekker bakbeina, skal den ha doble sporer bak - på lik linje med både briard og picard ;).

Det finnes faktisk 7 franske gjeterhundraser: Beaucheron, Briard, Picard, Cevennes (meget sjelden), Savoy, Berger des Pyrenees Poil Long og Berger des Pyrenees Face Rase. Bortsett fra Cevennes og Savoy har alle doble sporer på bakbena (for Berger-rasene er det ikke et utstillingskrav, vet ikke hvordan det er med Briard og Picard).

Fra det 16.århundre begynta man å navngi de ulike gjeterhundrasene i Frankrike etter områder / regioner. Beaucheron refererer til det flatere landskapet rundt Paris. Alternativ navn "Bas Rouge" refererer til tan-fargen på hundens ben. Under krigen ble rasen flittig brukt som militær budbringer og kunne av og til gjøre seg nytte av de doble sporene. Ellers er sporene mer en kuriositet enn en nødvendighet. "According to ancient superstition, these useless appendages are of great value to the dog, and this fanciful belief has survived even into modern times. As a result a Beaucheron lacking this trivial feature is disqualified from any competition" (Desmond Morris; Dogs)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra det 16.århundre begynta man å navngi de ulike gjeterhundrasene i Frankrike etter områder / regioner. Beaucheron refererer til det flatere landskapet rundt Paris. Alternativ navn "Bas Rouge" refererer til tan-fargen på hundens ben. Under krigen ble rasen flittig brukt som militær budbringer og kunne av og til gjøre seg nytte av de doble sporene. Ellers er sporene mer en kuriositet enn en nødvendighet. "According to ancient superstition, these useless appendages are of great value to the dog, and this fanciful belief has survived even into modern times. As a result a Beaucheron lacking this trivial feature is disqualified from any competition" (Desmond Morris; Dogs)

Dette med de doble sporene har jeg egentlig ikke lest mye om, men har gjort meg noen tanker - som stemmer overens med det som refereres her... De har neppe hatt noen som helst praktisk betydning som "arbeidsredskap" for hundene, men jeg tipper at det kanskje har vært enkelte gode arbeidshunder som har hatt slike, og at de som har avlet på disse hundene har sett på dette som et tegn på at de var gode arbeidshunder :). Dermed har det blitt en "sannhet" at de må ha disse for å være gode arbeidshunder, og man har funnet på forklaringer på hvorfor de dermed skal ha disse doble klørne (dew-claws). Det er trist at en slik bagatellmessig ting skal kunne avgjøre om man kan få avle på hundene eller ikke. Bare et lite avvik på sporene bidrar dessverre til at hunder som ellers er svært gode, blir underkjent som avlshunder i Frankrike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...