Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontrollerende ang. ting hun tar


Mirai

Recommended Posts

Jeg tror jeg har fått et (lite?) problem. Jeg ga Mona et griseøre her i går var det vel, og da vi gikk mot henne løp hun unna. Da en hånd ble lagt på ryggen hennes, rykket hun til, og knurra grovt og gjorde et lite glefs bakover.

Hun føler vel at hun er litt sjef og jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Biter hun meg, så biter hun jo hardt! Finnes det noen andre løsninger på dette enn at jeg tar på meg svære arbeidshansker og legger bikkja i bakken? Eller skal jeg bare la henne ha ting hun tar, jeg kan jo IKKE det? Argh. Hun fikk tak i et sånn halvspist Rislunsj-beger her for ikke lenge siden også, og jeg må ærlig innrømme at ned der stakk jeg ikke hånda mi før jeg hadde vifta opp i ansiktet hennes med en tauknute og gravd boksen unna med den samme knuta.

På en eller annen måte må jeg jo få henne til å skjønne at jeg skal kunne ta ting fra henne, jeg bare lurer litt på fremgangsmåten.. Det her er ikke spesielt koselig. Tenk om det kommer et barn en dag da, som skal ta noe fra henne? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er veldig viktig at du trener på nå. Det er forsvarsdriften som setter inn, og hunden vil forsvare godbiten den har. Mange sier at man skal ta hunden skikkelig når den knurrer i en slik sammenheg, men da vil bare forsvarsinnstinktet bli enda sterkere(og hunden kan bli mer aggressiv). Så derfor må du trene hunden med å gi fra seg ting den holder på med. Med å bytte med en annen godbit, og rose når den gir den ifra seg. Min hund knurra også i forbindelse med et griseøre en gang, og det overrrasket meg veldig. Men nå er jeg nøye med å enten avlede oppmerksomheten eller bytte med noe annet. Du ser fort om hunden ikke vil la deg ta godbiten ifra seg. Da tar den tak over godbiten og prøver å trekke seg unna. Da er det viktig at du ikke presser på, men prøver å bli mer interessang eller lokke med noe bedre. Men jeg syns at hunden skal få ha sine godbiter ifred når den førts får, for hvis man peser mye med å skal ta ifra hunden hele tiden, vil den nok prøve å beskytte seg mer. Men tren på dette nå. La det bli en positiv opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg skrev ovenfor gjelder ting som er hunden sitt. Da kan hunden føle at det må beskyttes. Men når det gjelder ting den "stjeler" fra oss, så ser jeg på det som annerledes. Da går hunden over en grense som jeg har satt, og da straffer jeg hunden, eller tar tingen ifra hunden og sier strengt NEI. Ihvertfall skjønner hunden min at det er to forskjellige ting. Altså mine ting som ikke hun får røre, og hennes ting som hun gjerne vil ha ifred (og som må trenes på bytting.) Hvis du skjønner. Men det er nok folk som plages med at hunden stjeler ting, og knurrer når man skal ta det ifra den. Isåfall tror jeg man må trene på samme måte med å bytte. Man må bare ta det sånn, for det er viktig å prøve å roe ned/ få bort denne aggressiviteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal kunne ta ting fra hunden uanz om det hunden sitt.

Diego har lært at uanz hvem sine ting det er, så skal jeg få ta det fra han uanz. Han knurrer ikke.

Han har en uvane med at hvis han finne noe på gata så han vet han ikke får, så prøver han å svelge det helt. Han knurrer ikke hvis jeg skal ta det fra han,men han skal alså svelge det før jeg får tak i det..

Men djervekvinnen sa vel alt.. :)

Men noen mener jo du skal ta hunden når den gjør sånt.

Og de som tror på rangstige og alt det der, de mener jo det.

For da er jo du sjefen, og bestemer hva den får og ikke får.

Du har vel ikke prøvd å si nei til henne. (før hun knurrer) ??

Hmm.. det har du vel.. :oops: dumt spørsmål..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tra hunden hard, kan man risikere at hunden ikke viser noen forvarsel (knurr), men kan direkte glefse. Det er en ting jeg ikke øsnker å risikere, så derfor gjør jeg det på den trygge måten. Min første tanke var å banke hunden, men når jeg tenkte meg om så kunne det bli værre. Vil ikke få en hund som er usikker og enda mer villig til å passe på godbiten sin, men som ikke tør å knurre fordi den fikk bank, og heller glefser. Jeg sa først at jeg ville ha gobiten hos hunden,med rolig stemme.(takk, få den) Men så prøvde hunden å trekke seg unna, og da sa jeg NEI med streng stemme, det var da hunden knurret. Da følte den seg såpass presset. Men man må samtidig ikke trekke seg unna selv, for da forstår den at det virker å knurre. JEg tok da og sprutet masse vann på hunden slik at jeg fikk tak i gobiten. Så begynte jeg å trene med det å bytte, slik at hunden skjønte at jeg ikke var ute etter godbiten, men vil bare ta på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har en uvane med at hvis han finne noe på gata så han vet han ikke får, så prøver han å svelge det helt. Han knurrer ikke hvis jeg skal ta det fra han,men han skal alså svelge det før jeg får tak i det..  

Kjenner til den der du! Eso er akkurat likens.. har ikke tall på hvor mye rart han har svelget, fordi jeg ikke fikk tatt det ut av munnen før det er forseint. Gamle skitne tyggiser står høyt i kurs hos denne hunden.. *æsj*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du bør lære den å bytte, eller slippe. Begynn med å si slipp å kast noe helt fantastisk til henne, for eksempel en pølsebit. Så etter hvert sier du slipp og venter til hun slipper før hun får noe som er enda bedre enn det hun hadde. Det som er så fint med denne metoden er at hunden veldig gjerne vil slippe med en gang, fordi den vet den får noe som er bedre, og etter hvert slipper de med engang du sier slipp, uansett, og da er det nok med ros. Hmm, ble litt rotete dette men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som andre her sier så er det viktig å ta tak i det nå. Tren og lær henne å bytte ting hun har.

Min mor har en hund på 6 år gammel som blir sint om noen nermer seg henne når hun har noe, så hun kan aldri få noe når det er barn til stede.

Hun har aldri bitt noen, men man vet aldri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke hun tror at hun er sjef. hu er bare redd for at du skal ta fra henne godbiten hu har funnet. lunah går også å gjemmer seg når hu har griseøre. Men jeg får lov å ta det fra henne.

bytt med godbiter, eller bare la henne spise i fred. venn henne til at du kan være i nærheten av henne uten å ta fra henne maten, og kast noen godbiter til henne når du er i nærheten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

jeg tror det er viktig å vise nulltolleranse for knurring og sånt... Viktig å vise at du er sjefen. :D Hunden din blir jo stor etter hvert. Tror ikke det er noe aggressivt i Mona, men det er likevel lurt å ta tak i det som andre sier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange bra tips her!! :D

Har hørt av en instruktør at du aldri skal ta ting fra en valp. For da får du en usikker hund som vil nekte deg å ta fra den ting og da kommer knurringen lett..

Jeg er nå ikke helt enig jeg da..

Hunder har ikke for vane å dele ting som er sååå snadder, de er noen små egoister! :wink: Derfor må det ofte øves inn, spesielt hvis lederskalpet ikke er helt 100%

Tror jeg hadde framprovosert en episode for å kunne hanskes m den skikkelig, nå som du er litt forbedret. Ta henne gjerne i bånd sånn at du har kontroll på henne og gjør det gjerne ute de første gangene, i hagen eller et ennet sted Mona er trygg.

Du kan gjerne bruke et griseøret eller noe annet som er snadder. Ha pølsebiter eller noe annet hun digger v siden av og se om hun vil bytte med deg, gjør hun det så er det veldig bra!! :D

En annen måte å gjøre det på er å trene masse på slipp kommandoen, sånn at du vet at den sitter 100% inne, da slipper du også sånne situasjoner! :D

Uansett hva Tequila finner ute eller inne, uansett hvor langt unna hun er så slipper hun det på kommando! En kjempe grei ting å ha innøvd!! :x

Masse lykke til og ikke glem å fortell hvordan det har gått da!! :x:D:x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg synes du bør lære den å bytte, eller slippe. Begynn med å si slipp å kast noe helt fantastisk til henne, for eksempel en pølsebit. Så etter hvert sier du slipp og venter til hun slipper før hun får noe som er enda bedre enn det hun hadde. Det som er så fint med denne metoden er at hunden veldig gjerne vil slippe med en gang, fordi den vet den får noe som er bedre, og etter hvert slipper de med engang du sier slipp, uansett, og da er det nok med ros. Hmm, ble litt rotete dette men...

Forstod det godt jeg :D Har også hatt det problemet, knurrer og glefser hvis jeg prøver å ta det fra henne. Men skal prøve og "bytte" med henne! Høres ut som det virker...

Noen fremgang hos deg da IW?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har latt henne bare ha griseørene... :oops: Kanskje dumt av meg. Men jeg har blitt mye flinkere til å bare gå rett bort til henne og ta fra henne ting hun ikke skal ha. Det ligger nok mye i hvor redd jeg er for å bli bitt selv. Klarer jeg å late som ingenting så fikser jeg å ta det rett fra henne. Men det krever nok litt mer trening for å ta feks et griseøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...