Gå til innhold
Hundesonen.no

Til ALLE som har hatt valp!


Muffins

Recommended Posts

Hei! Nå er det allerede 4 dager siden jeg fikk den lille mopsen min, og jeg lurer på;

Om natta får jeg henne til å sove i kurven sin ved siden av senga mi, og jeg legger meg i min seng. Etter ca. 2 timer våkner hun og vil opp i senga mi, hun prøver å hoppe opp også piper hun. Jeg tar henne selvfølgelig opp :D Og dermed sover hun resten av natta i min seng, hun ligger heeelt oppi ansiktet mitt, nesten oppå.

Nå vurderer jeg og legge meg på en madrass på gulvet ved siden av kurven hennes, så hvis hun våkner kan jeg roe henne ned og putte henne tilbake i kurven igjen. Så lærer hun seg kanskje at det er der hun skal sove?!

Noen som har erfaring med dette? Trenger tips! Er jeg bare utolmodig kanskje?! :icon_redface: hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Nå er det allerede 4 dager siden jeg fikk den lille mopsen min, og jeg lurer på;

Om natta får jeg henne til å sove i kurven sin ved siden av senga mi, og jeg legger meg i min seng. Etter ca. 2 timer våkner hun og vil opp i senga mi, hun prøver å hoppe opp også piper hun. Jeg tar henne selvfølgelig opp :icon_redface: Og dermed sover hun resten av natta i min seng, hun ligger heeelt oppi ansiktet mitt, nesten oppå.

Nå vurderer jeg og legge meg på en madrass på gulvet ved siden av kurven hennes, så hvis hun våkner kan jeg roe henne ned og putte henne tilbake i kurven igjen. Så lærer hun seg kanskje at det er der hun skal sove?!

Og her ligger heeeeele feilen. ;) Jo fortere du slutter å ta henne opp, jo fortere vil hun slå seg til ro i kurven sin. Eventuelt kan du bare rekke ned en arm til henne. Hvorfor skal hun foretrekke kurven, når trøsten og kosen ligger oppi senga? Ikke så rart at hunden din vil opp - den får jo komme opp jo mer den maser. :D

Det skal egentlig ikke være nødvendig å ligge på madrass når hunden allerede klarer to timer. Alle valper maser, det må man bare overse. Det beste er å la henne ligge i kurven, overhøre hylingen (ikke noe dikkedakk prat eller sengekos), men som sagt: kanskje stryke litt på nurket ved å kaste ned armen din fra senga, da beviser du for henne at kurven er trygg selv om du ligger i en annen seng. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har sikkert tenkt gjennom om du vil ha henne i sengen eller ikke i framtida, men er du heeeelt sikker på at det ikke rett og slett er kjempekoselig for begge to at hun ligger oppi der sammen deg? Det er liksom naturlig for alle pattedyr å søke sammen for kos og varme. Sannsynligvis vil hun etter en stund hoppe ned på gulvet fordi det blir for varmt i senga, iallfall deler av natta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Terrier sier, du kommer jo med svaret selv.

Du får det du forsterker, så enkelt er det. Du lar henne komme opp når hun maser, hun fortsetter å mase. Det er en veldig enkel løsning på problemet ditt, overse masingen og la hunden sove i kurven sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig i det som Terrier sier..

Vi har en shæferblanding på 5 mnd som gjerne vil ligge i sengen vår. Hun får stikke hodet oppi senga for å hilse på morgenen, men vi har våknet av at hun kommer snikende(man merker jo ikke at en svær shæfer kommer krypende, helt usynlig å umerkelig, opp i sengen :icon_redface: ) på morgenen.

Hun fikk ligge i kurven på rommet først for ca 1 mnd siden, da hun ikke ville ligge i gangen, og holdt et sabla leven som vekket både voksne og unger.

Den metoden på å slege en arm utenfor senga er å annbefale. Det fungerte fint for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er vel sant som dere sier! Men, når hun skal opp i senga så prøver hun og hoppe opp. Og hun er så liten at hun ofte hopper rett på senga og detter tilbake! Får såå vondt av henne da.. :icon_redface:

På meg høres d ut som om du leter etter unnskyldinger for å ha henne i senga om natta! :D

Det er så enkelt som så; vil du ikke ha henne i senga, så overse henne når hun kommer og skal opp! Da vil hun legge seg på gulvet eller kurven selv etterhvert! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg gjør det :icon_redface: Men, hvis jeg legger meg på en madrass på gulvet da! Høres det ut som en dårlig idè? Så blir det en slags overgang; senga, gulvet, kurven..

Jeg ser det sånn at hvis du legger en madrass på gulvet, kommer hun nok til å komme oppå madrassen til deg, og legge seg der. Og da har hun jo ikke lært noe - eller kanskje har hun lært at "mor legger seg på gulvet med meg om jeg fortsetter å mase"? :D Og da blir det vel ikke helt som du tenkte?

Nei, jeg hadde lagt meg i mi seng, og vofsen i kurven, og latt natten komme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er i samme situasjon for tiden.. Ari har vært her i tre netter og vil jo selvfølgelig ikke være alene om natten..

Men her i huset er det strengt forbudt å være oppi sofaer og senger - han kommer jo til å veie 30 kilo til slutt!

Første natta lå jeg på madrass ved siden av buret hans i stua. Det gikk veldig fint. Ikke no bråk. Neste natta flytta jeg meg over på sofaen som er litt lenger borte fra buret. Ble litt mer leven men gjorde så godt jeg kunne med å overse han når det holdt på som værst. Forrige natt klappet vi han i buret til han sovnet før vi la oss inn på soverommet. Han peip en gang i løpet av natten så da gikk jeg inn til han når han hadde et opphold i pipingen. Så sov han resten av natten alene i stua. Flink gutt:-) Skal gjøre det samme i natt. Håper det funker for man blir trøtt av å ha en valp i huset:-)

Tror trikset er at hvis man ikke vil ha hunden i senga så lar man helt enkelt være å ta den opp i sengen helt fra starten av! Litt grining blir det men det må man vel overse så godt man kan... Ja jeg vet.. det er hjerteskjærende å høre på men forhåpentligvis er det verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det skal være unødvendig for deg å ligge på gulvet. Valpen roer seg jo i kurven om kvelden, men den foretrekker (selvfølgelig) den myke og varme sengen istede for kurven. Jo mer du diller og daller med valpen, løfter den opp i sengen, snakker til den osv jo senere går det før den slår seg til ro i kurven hele natten gjennom. Overse, det er det beste. Vapen vil snart lære at dette hjelper ikke å mase og styre for å få lov til å komme opp i sengen. Og jo oftere du tar den opp i sengen, jo vanskeligere er det å lære den å ligge i kurven(jada, har erfart det selv, dog med en unghund som selv hopper opp i sengen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp lå i sengen med oss de første ukene.

Etterhvert så ville han heller ligge på gulvet, og sengen hans stod ved siden av vår.

Han foretrekker å ligge på gulvet, men søker noen ganger til sengen sin.

Men bare vært konstant om du vil at hunden skal være i kurven, så lærer den nok den ganske så kjappt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Putter man først valpen i sengen, så kan man nesten glemme å venne den av med det. Klart den foretrekker det, mye koseligere å ligge i koselige sengen enn kjedelige hundesengen.... :(

Personlig synes jeg det er ekkelt å ha hunden i sengen, SPESIELT når den er valp, man vet jo aldri når den plutselig går på do! :huh:

Katten derimot hadde jeg i sengen da den var liten, og nå må jeg bare leve med det, den går aldri ned igjen om den ikke vil det..... :) Og den pleide også å ligge heeelt oppi ansiktet mitt, og gjerne på det også :o

Så la han seg på føttene mine, og brukte tærne mine som leker (kjempegøy...) :o

Men hundene mine skal alltid læres at sengen, den er forbudt. Hele soverommet faktisk, man kan sove hvor som helst i leiligheten, men ikke der.

Klart det er vanskelig når den er liten og søt, men tenk på når den blir større og hopper opp i sengen hele tiden, gjerne med skitne poter og røytepels, kjempekos :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentli aldri vert borte i det der. Da fikk Aron så lå han i sengen sin med engang, han kom aldri opp i sengen om natten, heller ikke om dagen da han fikk lov. :huh:

Bono var det litt annerledes med. Han har vert vandt til å sove i buret sitt om natten helt til forge veke?? eller noe i den duren. Han er litt vanskligere, for han hopper opp i sengen min etter at jeg har sovnet, er ikke så flink til legge merke til det, men da sover han ned med beina. Legger jeg derrimot merke til det, jager jeg han ned på gulvet igjen. Om dagen sover han enten på gulvet eller i sengen sin. Veldi flink er han. :)

Men somde andre sier her, du må bestemme deg for vil du ha h*n i sengen eller ikke. Visst ikke overser du sytingen og sover videre, gjerne ta ned hånden din. Jeg lerte meg bare til å overse Bono da jeg lærte han til å sove i buret, og nå har jeg ikke problemer med det lengre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg synes det er koselig med dyrene i sengen, men allergi og skitne storbygater gjør hele greia ganske ubehagelig. Så hva gjør man når hunden er stor nok til å hoppe opp av seg selv? Må jeg sitte halve natta og løfte valpen ned igjen? :huh:

Kan umulig være bra for hoftene med all den hoppinga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde den "feilen" at jeg lot Mike ligge i senga første natten, og natten etter la vi han i kurven sin, og han begynte selvfølgelig å pipe hele natta, og jeg tok han opp, så han fikk sove i senga, nå er han 6 måneder gammel og han sover fortsatt i senga, men jeg syns det er koslig å ha han der og han ligger ved bena mine, han pleier å gå ned om natta når det blir for varmt og hopper opp når vekkeklokka ringer for å vaske hele annsiktet til meg og samboeren. men vil du ikke ha valpen din i senga om natten fremover fast, så må du vende den av med det med en gang, jo fortere jo bedre. det er hardt å høre på den pipingen, men man må bare overse det... Lykke til :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid hatt valpene i senga de første månedene vi.. alle får sove og husrenheten går så mye fortere på den måten. Retrieverne og schäferblandingen vi har hatt, sluttet etterhvert med å ligge i senga - de foretrakk hundeseng/ gulv helt av seg selv. Basenjien er 8 år og ligger fremdeles i seng hvis hun får lov (og det gjør hun) men gjør ingen big deal av å eventuelt måtte sove for seg sjøl på stua.

Med akkurat de helt små valpene synes jeg det er litt hjerteskjærende å kreve at de skal sove helt alene, mye bedre å vente til de er 3-4 måneder og tryggere på seg selv og ikke så avhengige med å lære dem å sove alene. Den leksa får de jo på dagtid uansett siden de må lære å være alene hjemme, da kan man heller vente med "nattensomheten" til de er litt større - synes nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...