Gå til innhold
Hundesonen.no

Til ALLE som har hatt valp!


Muffins

Recommended Posts

Hei! Nå er det allerede 4 dager siden jeg fikk den lille mopsen min, og jeg lurer på;

Om natta får jeg henne til å sove i kurven sin ved siden av senga mi, og jeg legger meg i min seng. Etter ca. 2 timer våkner hun og vil opp i senga mi, hun prøver å hoppe opp også piper hun. Jeg tar henne selvfølgelig opp :D Og dermed sover hun resten av natta i min seng, hun ligger heeelt oppi ansiktet mitt, nesten oppå.

Nå vurderer jeg og legge meg på en madrass på gulvet ved siden av kurven hennes, så hvis hun våkner kan jeg roe henne ned og putte henne tilbake i kurven igjen. Så lærer hun seg kanskje at det er der hun skal sove?!

Noen som har erfaring med dette? Trenger tips! Er jeg bare utolmodig kanskje?! :icon_redface: hihi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Nå er det allerede 4 dager siden jeg fikk den lille mopsen min, og jeg lurer på;

Om natta får jeg henne til å sove i kurven sin ved siden av senga mi, og jeg legger meg i min seng. Etter ca. 2 timer våkner hun og vil opp i senga mi, hun prøver å hoppe opp også piper hun. Jeg tar henne selvfølgelig opp :icon_redface: Og dermed sover hun resten av natta i min seng, hun ligger heeelt oppi ansiktet mitt, nesten oppå.

Nå vurderer jeg og legge meg på en madrass på gulvet ved siden av kurven hennes, så hvis hun våkner kan jeg roe henne ned og putte henne tilbake i kurven igjen. Så lærer hun seg kanskje at det er der hun skal sove?!

Og her ligger heeeeele feilen. ;) Jo fortere du slutter å ta henne opp, jo fortere vil hun slå seg til ro i kurven sin. Eventuelt kan du bare rekke ned en arm til henne. Hvorfor skal hun foretrekke kurven, når trøsten og kosen ligger oppi senga? Ikke så rart at hunden din vil opp - den får jo komme opp jo mer den maser. :D

Det skal egentlig ikke være nødvendig å ligge på madrass når hunden allerede klarer to timer. Alle valper maser, det må man bare overse. Det beste er å la henne ligge i kurven, overhøre hylingen (ikke noe dikkedakk prat eller sengekos), men som sagt: kanskje stryke litt på nurket ved å kaste ned armen din fra senga, da beviser du for henne at kurven er trygg selv om du ligger i en annen seng. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har sikkert tenkt gjennom om du vil ha henne i sengen eller ikke i framtida, men er du heeeelt sikker på at det ikke rett og slett er kjempekoselig for begge to at hun ligger oppi der sammen deg? Det er liksom naturlig for alle pattedyr å søke sammen for kos og varme. Sannsynligvis vil hun etter en stund hoppe ned på gulvet fordi det blir for varmt i senga, iallfall deler av natta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Terrier sier, du kommer jo med svaret selv.

Du får det du forsterker, så enkelt er det. Du lar henne komme opp når hun maser, hun fortsetter å mase. Det er en veldig enkel løsning på problemet ditt, overse masingen og la hunden sove i kurven sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig i det som Terrier sier..

Vi har en shæferblanding på 5 mnd som gjerne vil ligge i sengen vår. Hun får stikke hodet oppi senga for å hilse på morgenen, men vi har våknet av at hun kommer snikende(man merker jo ikke at en svær shæfer kommer krypende, helt usynlig å umerkelig, opp i sengen :icon_redface: ) på morgenen.

Hun fikk ligge i kurven på rommet først for ca 1 mnd siden, da hun ikke ville ligge i gangen, og holdt et sabla leven som vekket både voksne og unger.

Den metoden på å slege en arm utenfor senga er å annbefale. Det fungerte fint for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er vel sant som dere sier! Men, når hun skal opp i senga så prøver hun og hoppe opp. Og hun er så liten at hun ofte hopper rett på senga og detter tilbake! Får såå vondt av henne da.. :icon_redface:

På meg høres d ut som om du leter etter unnskyldinger for å ha henne i senga om natta! :D

Det er så enkelt som så; vil du ikke ha henne i senga, så overse henne når hun kommer og skal opp! Da vil hun legge seg på gulvet eller kurven selv etterhvert! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg gjør det :icon_redface: Men, hvis jeg legger meg på en madrass på gulvet da! Høres det ut som en dårlig idè? Så blir det en slags overgang; senga, gulvet, kurven..

Jeg ser det sånn at hvis du legger en madrass på gulvet, kommer hun nok til å komme oppå madrassen til deg, og legge seg der. Og da har hun jo ikke lært noe - eller kanskje har hun lært at "mor legger seg på gulvet med meg om jeg fortsetter å mase"? :D Og da blir det vel ikke helt som du tenkte?

Nei, jeg hadde lagt meg i mi seng, og vofsen i kurven, og latt natten komme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er i samme situasjon for tiden.. Ari har vært her i tre netter og vil jo selvfølgelig ikke være alene om natten..

Men her i huset er det strengt forbudt å være oppi sofaer og senger - han kommer jo til å veie 30 kilo til slutt!

Første natta lå jeg på madrass ved siden av buret hans i stua. Det gikk veldig fint. Ikke no bråk. Neste natta flytta jeg meg over på sofaen som er litt lenger borte fra buret. Ble litt mer leven men gjorde så godt jeg kunne med å overse han når det holdt på som værst. Forrige natt klappet vi han i buret til han sovnet før vi la oss inn på soverommet. Han peip en gang i løpet av natten så da gikk jeg inn til han når han hadde et opphold i pipingen. Så sov han resten av natten alene i stua. Flink gutt:-) Skal gjøre det samme i natt. Håper det funker for man blir trøtt av å ha en valp i huset:-)

Tror trikset er at hvis man ikke vil ha hunden i senga så lar man helt enkelt være å ta den opp i sengen helt fra starten av! Litt grining blir det men det må man vel overse så godt man kan... Ja jeg vet.. det er hjerteskjærende å høre på men forhåpentligvis er det verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det skal være unødvendig for deg å ligge på gulvet. Valpen roer seg jo i kurven om kvelden, men den foretrekker (selvfølgelig) den myke og varme sengen istede for kurven. Jo mer du diller og daller med valpen, løfter den opp i sengen, snakker til den osv jo senere går det før den slår seg til ro i kurven hele natten gjennom. Overse, det er det beste. Vapen vil snart lære at dette hjelper ikke å mase og styre for å få lov til å komme opp i sengen. Og jo oftere du tar den opp i sengen, jo vanskeligere er det å lære den å ligge i kurven(jada, har erfart det selv, dog med en unghund som selv hopper opp i sengen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp lå i sengen med oss de første ukene.

Etterhvert så ville han heller ligge på gulvet, og sengen hans stod ved siden av vår.

Han foretrekker å ligge på gulvet, men søker noen ganger til sengen sin.

Men bare vært konstant om du vil at hunden skal være i kurven, så lærer den nok den ganske så kjappt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Putter man først valpen i sengen, så kan man nesten glemme å venne den av med det. Klart den foretrekker det, mye koseligere å ligge i koselige sengen enn kjedelige hundesengen.... :(

Personlig synes jeg det er ekkelt å ha hunden i sengen, SPESIELT når den er valp, man vet jo aldri når den plutselig går på do! :huh:

Katten derimot hadde jeg i sengen da den var liten, og nå må jeg bare leve med det, den går aldri ned igjen om den ikke vil det..... :) Og den pleide også å ligge heeelt oppi ansiktet mitt, og gjerne på det også :o

Så la han seg på føttene mine, og brukte tærne mine som leker (kjempegøy...) :o

Men hundene mine skal alltid læres at sengen, den er forbudt. Hele soverommet faktisk, man kan sove hvor som helst i leiligheten, men ikke der.

Klart det er vanskelig når den er liten og søt, men tenk på når den blir større og hopper opp i sengen hele tiden, gjerne med skitne poter og røytepels, kjempekos :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentli aldri vert borte i det der. Da fikk Aron så lå han i sengen sin med engang, han kom aldri opp i sengen om natten, heller ikke om dagen da han fikk lov. :huh:

Bono var det litt annerledes med. Han har vert vandt til å sove i buret sitt om natten helt til forge veke?? eller noe i den duren. Han er litt vanskligere, for han hopper opp i sengen min etter at jeg har sovnet, er ikke så flink til legge merke til det, men da sover han ned med beina. Legger jeg derrimot merke til det, jager jeg han ned på gulvet igjen. Om dagen sover han enten på gulvet eller i sengen sin. Veldi flink er han. :)

Men somde andre sier her, du må bestemme deg for vil du ha h*n i sengen eller ikke. Visst ikke overser du sytingen og sover videre, gjerne ta ned hånden din. Jeg lerte meg bare til å overse Bono da jeg lærte han til å sove i buret, og nå har jeg ikke problemer med det lengre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg synes det er koselig med dyrene i sengen, men allergi og skitne storbygater gjør hele greia ganske ubehagelig. Så hva gjør man når hunden er stor nok til å hoppe opp av seg selv? Må jeg sitte halve natta og løfte valpen ned igjen? :huh:

Kan umulig være bra for hoftene med all den hoppinga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde den "feilen" at jeg lot Mike ligge i senga første natten, og natten etter la vi han i kurven sin, og han begynte selvfølgelig å pipe hele natta, og jeg tok han opp, så han fikk sove i senga, nå er han 6 måneder gammel og han sover fortsatt i senga, men jeg syns det er koslig å ha han der og han ligger ved bena mine, han pleier å gå ned om natta når det blir for varmt og hopper opp når vekkeklokka ringer for å vaske hele annsiktet til meg og samboeren. men vil du ikke ha valpen din i senga om natten fremover fast, så må du vende den av med det med en gang, jo fortere jo bedre. det er hardt å høre på den pipingen, men man må bare overse det... Lykke til :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid hatt valpene i senga de første månedene vi.. alle får sove og husrenheten går så mye fortere på den måten. Retrieverne og schäferblandingen vi har hatt, sluttet etterhvert med å ligge i senga - de foretrakk hundeseng/ gulv helt av seg selv. Basenjien er 8 år og ligger fremdeles i seng hvis hun får lov (og det gjør hun) men gjør ingen big deal av å eventuelt måtte sove for seg sjøl på stua.

Med akkurat de helt små valpene synes jeg det er litt hjerteskjærende å kreve at de skal sove helt alene, mye bedre å vente til de er 3-4 måneder og tryggere på seg selv og ikke så avhengige med å lære dem å sove alene. Den leksa får de jo på dagtid uansett siden de må lære å være alene hjemme, da kan man heller vente med "nattensomheten" til de er litt større - synes nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...