Gå til innhold
Hundesonen.no

Din hund


HHC

Recommended Posts

Jeg lurte på om dine hunder som du har/har hatt på utstilling ble kjøpt med tanke på utstilling?

Eller har du bare funnet ut at familiehunden er ganske fin?

Kjøpte du en utstillingshund som allikevel ikke har gjordt det så bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg kjøpte en familie/jakthund, som mange sa var stygg og skulle komme til og gjøre det dårlig på utstilling. Dro på barn & hund, og fikk høre at jeg var veldig dum som ikke stilte hunden min, fordi han var alldeles nydelig og sikkert en vinner.

Så melder jeg meg på, og krysset hans ødelegger alt for oss... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eldste vi har hjemme nå, ble kjøpt til min mor i bursdags presang av min ste-far. Det var absolutt ikke med tanke på utstilling, men alike vel har hun endt opp med både norsk og svensk utstillingschampion tittel :wub: den andre tispen vi har hjemme ble plukket ut av kullet som den beste og har også gjort det veldig bra (Int Nord Uch NordUV-02). Hannhunden vi har beholdt vi bare pga hans utrolig gode gemytt, men han har alikevel gjort det bra som utstillingshund, Nord Uch og mangler "bare" et CACIB i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er valgt ut som beste utstillingshunden i kullet (av hanner da selvfølgelig).

Xanto er parret mer på gemytt, begge foreldrene er 2 utrolig snille hunder.

Aris derimot er etter 2 utstillingshunder og det har vi jo sett resultater på allerede :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to yngste jeg har er tiltenkt utstilling. Men det er jo ikke alltid like lett da, men vet jo ikke hvordan en valp utvikler seg, men jeg hadde flaks - tispa blir bare bedre og bedre.

Den andre fikk jeg som voksen, og hun har et bra utseende og skal i ringen når hun har fått roet seg litt og lært seg litt mer oppstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar skulle kun være familiehund, men ettersom jeg ble interessert i utstilling ble han brukt til det, han er nok ikke den fineste i kullet, men han var den fineste hannen og er det kanskje fortsatt, men han har gjort det greit :wub: Nena ble kjøpt med tanke på avl og derfor også utstilling, oppdretterne beholdt den ene tispa men vet ikke hvem av disse som viser seg å være best nå. Nena ble derimot ingen avlshund -med HD, hun har kun stilt et valpeshow men har ikke fått stilt henne på utstilling enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea skulle bare være familiehund, men vi var interessert i å drive med utstilling. Chessea skulle vært en annen av tispene i kullet, men vi tok henne fordi hun vi egentlig skulle ha hadde tannfeil. Så hun er vel en familiehund som jeg håper kan gjøre det ok i ringen, mest for moroskyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atheo skulle være turkamerat og familiehund, men så "overtalte" oppdretterne oss til å prøve utstilling da. Så fikk vi den beste hannen av 4 i kullet! :wub: Har ikke angra på det, for selv om han har gjort det så som så hittil på utstilling, så er han en super turkamerat og familiehund! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine har blitt kjøpt inn med tanke på utstilling. Nirm og Vida har jo ingenting å gjøre på en utstilling, annet enn å kapre "blåsløyfa" til andre championater.

Bogar har hatt en ganske bra utstillingskarriære, men tanken med han da jeg fikk han, var bruks og lydighet. Og så ble det litt utstilling i tillegg, siden han gjorde det bra. Endte med både Danmarkstur og Finlandstur på ham og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første japaner Quattro kom i hus bare med tanke på å få en tur kamerat, han var 7år oghadde aldri blitt stilt ut før. Vi gikk på en utstillilng for å se på og fikk da beskjed om å stille han og det gjorde vi neste gang det var utstilling i nærheten.

Han fikk sitt første cert når han var vell 10 eller11år og ble samme dagen BIS veteran og ble i åpen klasse plassert som BIG2 :o

Han ble senere også plassert som BIS3 veteran og da ropte pluttselig dommeren "også vil jeg ha applaus for dagens eldste veteran han er 13 år" gjett om de som så på da klappet i hendene og jeg stoppet opp og skjønte nesten ingenting for jeg fikk ikke med meg hva dommeren hadde ropt(holdt på å løpe en siste runde før han ble plassert :wub: ).

Tinka ble kjøpt med tanke på utstilling og avl, noe god utstillings hund ble hun aldri for hun er litt stor og har for lite pels, men vi har no fått et cert på henne.

Derimot så gir hun et veldig bra avkom med godt gemytt(har hatt 4 kull og stopper der) og riktig pelsmengde ;) fine jenten til mor.

Aiwa ble kjøpt med tanke på utstilling/avl/trekkhund, hun har gjort det noelund bra i ringen(5cert) mangler storcertet, men kan ikke avles på og kan ikke trekke da hun har sterk hd(noe som kom frem da hun ble rønket ca 2 år gammel).

Småen er datter etter Tinka og Quattro og ble beholdt med tanke på å få en ny utstillingshund i hus og for at vi ville ha en valp her etter Quattro.

Som utstillingshund har hun vist seg å være god nokk hun har 3 cert 2 store og et lite og ble Nuch like etter at hun fyldt 2 år(stiller bare hundene i nærheten av Hordaland altså).

Har hat 1 kull på henne som nå i sommer ble 1 år, er litt spent på å få se igjen noe av valpene for å se hvordan de har utviklet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte Mini med tanke på utstilling ja...Men jeg så selvsagt mest på gemyttet og helsen til foreldrene og linjene bakover,da dette er viktigst...

Mini har hatt en bra utstillingskarriere sålangt,han ble NUCH 2 år gammel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte Tella til bruk i lydighet og agility. Noe som har vist seg og passe bra. Skulle også bruke henne litt i utstilling, men har bare stilt 1 gang + valpeshow enda. Skal stille mer igjen når hun blir bedre i bevegelsene og på tannvisning/ tatt på av fremmende.. :wub:

I følge oppdretter er hun den beste tispa i kullet og jeg har også hørt fra andre at hun er bra, så vi får da se etterhvert.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope..Ingen av mine har vært anskaffet med tanke på utstilling..Jonas (JRT) var ikke engang av en registrert rase når jeg kjøpte han.. Gamletispa mi var jo i tillegg blandings så :wub:

Loke viste seg å tilfeldigvis være finere enn jeg trodde og kapret cacib og cert når jeg skulle prøve å få blåsløyfa til han, så han blir iherdig stilt ut frem til han får championatet og da er det slutt..finito... ingen flere helger skal bli kastet bort rundt ringen når de kunne vært tilbragt med trening i skogen ;)

Før neste hund kommer i hus da..må jo få prøve å få en tittel den og :o

For meg kommer nok utstilling alltid til å være et slags misseshow for hunder. Joda, jeg er enig i at rasestandaren er viktig å følge opp på b.l.a min rase (hvor den utrolig nok er funksjonell), MEN utstillingsresultater sier ingenting om hunden man lever og trener med.

Ei heller om hunden er frisk, Loke har fått "meget bra bevegelser" til tross for at han bruker kroppen helt feil liksom :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nopp ikke i det hele tatt. Det var egentlig samboer som kjøpte Blaze for å ha henne selv. (kort historie: min hund døde jeg overtok henne) Hun ble kjøpt med tanke på bruks/minesøk. Og ifølge oppdretteren var hun den "fuuleste" (svensk for stygg) i kullet. Jeg har det t.o.m på video at han sier det :wub:

Men den stygge andungen vokste seg vakker, MYE vakrere enn forventet!

Men om man tittet på linjene hennes så er det mye bra eksteriør hunder i slekten. Selv om det gjerne er søsken av mest vinnene hunder som er brukt i linjene hennes.

Før neste hund kommer i hus da..må jo få prøve å få en tittel den og

Skal du stille den selv, eller? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du stille den selv, eller? :wub:

Pffft <_< Hvorfor ikke? Burde vel være en smal sak å løpe noen venstre svinger? B)

*host* :o

Jeg HAR faktisk tenkt til å kanskje stille Loke selv en gang..kanskje...tror jeg...det er bare at jeg har inntrykk av at dette handling-greiene er en helt egen hundesport som jeg ikke vet om jeg orker å sette meg inn i...

*sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan foreldrene til min hund har gjort det i utstillinger. Så jeg kan igrunn ikke si jeg valgte henne pga utstilling.

Kjøper hund av andre grunner enn utstilling, men jeg kommer nok til å stille henne en gang eller to. :wub: Bare for å ha prøvd det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zico ble kjøpt til kun familiehund, men så ble jeg bitt av utstillingsbasillen så da ble det masse utstillinger på oss. Oscar ble kjøpt for at jeg skulle gå på utstilling med han, men det er likevel ikke det viktigste, det viser seg jo at han ikke er noen utstillingshund, men går nå ag med han. Robin ble og kjøpt som utstilling/familie/ag hund. Tequila er kjøpt som utstillings/familiehund, men jeg er fullt klar over at det er ikke sikkert hun gjør det så veldig bra heller. Det spørs litt på dommerne, hva de liker og sånn.. går det ikke bra blir det ag. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte begge mine med tanke på utstilling, men ikke ene og alene det da. Til vanlig er de brukshunder og familiehunder, og utstilling er en del av jobben dems. Castor har gjort det ganske bra. Fått endel HP og CK og tatt sitt første Cert. Og han er enda ikke ferdig utvokst. Athene gjorde det bra som valp, men har nå utstillingspause for å kunne vokse seg ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya ble ikke anskaffet med tanke på utstilling, men som familiehund. Men siden hun er så utrolig glad i folk og andre hunder samt mye positive tilbakemeldinger angående hennes kvaliteter bestemte vi oss for å ta henne med og se hvordan hun likte det. Hun stortrivdes på den hittil eneste utstillingen hun har vært på, samt at hun fikk veldig bra kritikker så nå har vi meldt henne på Trondheim Hundefestival.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ero var aldri ment som ustillingshund. Han var på et valpeshow og fikk strålende kritikker, men pga manglende testikkel har det aldri blitt mer ustilling på han. Egentlig litt synd, flere schnauzerfolk som synes han er kjempepen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ero var aldri ment som ustillingshund. Han var på et valpeshow og fikk strålende kritikker, men pga manglende testikkel har det aldri blitt mer ustilling på han. Egentlig litt synd, flere schnauzerfolk som synes han er kjempepen

Han ser veldig bra ut på bildene i alle fall :wub: Men er han ikke litt i største laget i forhold til rasestandarden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...