Gå til innhold
Hundesonen.no

Typisk førstegangshund - finnes det?


alucinor

Recommended Posts

Finnes det noen raser som utmerker seg veldig som gode førstegangshunder? Da tenker jeg for en person som har "normalt" greie på hund men aldri har hatt hund før. En som vil ha en hund som krever middels med mosjon, stell, dressur osv. Er det noen raser som man bør velge?

Eller mener du at alle raser kan være gode førstegangshunder så lenge man er villig til å lære om hunder og får hjelp av f.eks oppdretter og hundeklubber?

(Finnes det noen raser man absolutt IKKE bør velge som førstegangshund?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener man kan si at Cavalieren er en ypperlig førstegangshund. Den krever ikke mye mosjon, men holder gjerne følge på en lengre turer også, den er kosete, pelsstellet er ikke mye å snakke om, oppmerksom og kontaktsøkende. Den liker godt å trene og er enkel å dressere til hverdagslydighet, eller mer dersom man skulle ønske det. Jeg har i løpet av all min tid med Cavalierer møtt en agressiv hund, og det var kun et resultat av feil trening og straff.

Den er i mitt syn en så "enkel" hund at de fleste kan takle den og gir deg all den hund man trenger :D

Dessverre lider rasen litt under at den er så populær, og det popper opp "oppdrettere" både her og der. Det gjør at fremgangen når det gjelder sykdom har bremset litt opp, og man bør være svært nøye med valg av oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror alt kommer an på den nye eierens forventninger, kapasitet og innstilling. Det finnes nok likevel en del hunderaser der man har en litt større "tabbekvote" enn andre.

Leste forresten et innlegg på et annet forum fra en oppdretter av en rase som regnes som - hm - en del over middels "vanskelig". Denne oppdretteren mente at denne rasen kanskje passet vel så godt hos førstegangseiere som erfarne hundefolk, ettersom sistnevnte gjerne hadde litt for fastlåste forestillinger om hvordan en hund skulle være. Har aldri tenkt på det sånn før, men skjønner logikken - og at det med hvilken hund som passer til hvem kanskje ikke er som man skulle tro ved første øyekast.

Uansett tror jeg det er skummelt å karakterisere en rase som en "førstegangshund" - det kan lett oppfattes som at det er en hund som ikke krever innsats eller innlevelse å ha - og det stempelet er det ingen hund som fortjener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja tror absolutt at det finnes hunder som egner seg bedre til førstegangseiere enn andre. Det hele er vel en kombinasjon mellom aktivitets og stressnivå og om hunden er mild. Stae og mer tøffe hunder kan være en nøtt å knekke og dermed kan man jo prøve og feile for mye og dermed ikke få det til.

Jeg har opplevd golden retriver som en fin hund. har ikke møtt noen strie goldner, og alle har vært veldig greie og lette å håndtrere. Så merkelig nok treffer jeg stadig vekk folk, både unge og eldre med en løs golden retriver gående løs ved siden av seg. :unsure: jeg tenker. jøss, er golden så greie å ha med å gjøre? *friste* hehe. Det finnes nok mange fine førstegangshunder. Ofte fler av som er medium /midre størrelse (har sett mange nevne det selv her)

Noen nevnte en gang, man lærer ikke å kjøre i en ferrari. Men man kan forsåvidt det, men det kreves bare myye mer av deg. Det er ikke det samme, men det går an med god veiledning osv. . Alle kan få hvilken rase de vil, det kommer an på hvor mye man er villig til å sette seg inn i og satse, men mange tar seg absolutt vann over hodet! De fleste har forhåpentlig vis litt sunn fornuft og gaper ikke over mer enn de kan svelge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett tror jeg det er skummelt å karakterisere en rase som en "førstegangshund" - det kan lett oppfattes som at det er en hund som ikke krever innsats eller innlevelse å ha - og det stempelet er det ingen hund som fortjener.

Men kjære deg - er det noen som legger innsats og innlevelse i det å ha hund, så er det da førstegangskjøperne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...