Gå til innhold
Hundesonen.no

Typisk førstegangshund - finnes det?


alucinor

Recommended Posts

Skrevet

Finnes det noen raser som utmerker seg veldig som gode førstegangshunder? Da tenker jeg for en person som har "normalt" greie på hund men aldri har hatt hund før. En som vil ha en hund som krever middels med mosjon, stell, dressur osv. Er det noen raser som man bør velge?

Eller mener du at alle raser kan være gode førstegangshunder så lenge man er villig til å lære om hunder og får hjelp av f.eks oppdretter og hundeklubber?

(Finnes det noen raser man absolutt IKKE bør velge som førstegangshund?)

Skrevet

Jeg mener man kan si at Cavalieren er en ypperlig førstegangshund. Den krever ikke mye mosjon, men holder gjerne følge på en lengre turer også, den er kosete, pelsstellet er ikke mye å snakke om, oppmerksom og kontaktsøkende. Den liker godt å trene og er enkel å dressere til hverdagslydighet, eller mer dersom man skulle ønske det. Jeg har i løpet av all min tid med Cavalierer møtt en agressiv hund, og det var kun et resultat av feil trening og straff.

Den er i mitt syn en så "enkel" hund at de fleste kan takle den og gir deg all den hund man trenger :D

Dessverre lider rasen litt under at den er så populær, og det popper opp "oppdrettere" både her og der. Det gjør at fremgangen når det gjelder sykdom har bremset litt opp, og man bør være svært nøye med valg av oppdretter.

Skrevet

Tror alt kommer an på den nye eierens forventninger, kapasitet og innstilling. Det finnes nok likevel en del hunderaser der man har en litt større "tabbekvote" enn andre.

Leste forresten et innlegg på et annet forum fra en oppdretter av en rase som regnes som - hm - en del over middels "vanskelig". Denne oppdretteren mente at denne rasen kanskje passet vel så godt hos førstegangseiere som erfarne hundefolk, ettersom sistnevnte gjerne hadde litt for fastlåste forestillinger om hvordan en hund skulle være. Har aldri tenkt på det sånn før, men skjønner logikken - og at det med hvilken hund som passer til hvem kanskje ikke er som man skulle tro ved første øyekast.

Uansett tror jeg det er skummelt å karakterisere en rase som en "førstegangshund" - det kan lett oppfattes som at det er en hund som ikke krever innsats eller innlevelse å ha - og det stempelet er det ingen hund som fortjener.

Skrevet

Ja tror absolutt at det finnes hunder som egner seg bedre til førstegangseiere enn andre. Det hele er vel en kombinasjon mellom aktivitets og stressnivå og om hunden er mild. Stae og mer tøffe hunder kan være en nøtt å knekke og dermed kan man jo prøve og feile for mye og dermed ikke få det til.

Jeg har opplevd golden retriver som en fin hund. har ikke møtt noen strie goldner, og alle har vært veldig greie og lette å håndtrere. Så merkelig nok treffer jeg stadig vekk folk, både unge og eldre med en løs golden retriver gående løs ved siden av seg. :unsure: jeg tenker. jøss, er golden så greie å ha med å gjøre? *friste* hehe. Det finnes nok mange fine førstegangshunder. Ofte fler av som er medium /midre størrelse (har sett mange nevne det selv her)

Noen nevnte en gang, man lærer ikke å kjøre i en ferrari. Men man kan forsåvidt det, men det kreves bare myye mer av deg. Det er ikke det samme, men det går an med god veiledning osv. . Alle kan få hvilken rase de vil, det kommer an på hvor mye man er villig til å sette seg inn i og satse, men mange tar seg absolutt vann over hodet! De fleste har forhåpentlig vis litt sunn fornuft og gaper ikke over mer enn de kan svelge.

Skrevet

Uansett tror jeg det er skummelt å karakterisere en rase som en "førstegangshund" - det kan lett oppfattes som at det er en hund som ikke krever innsats eller innlevelse å ha - og det stempelet er det ingen hund som fortjener.

Men kjære deg - er det noen som legger innsats og innlevelse i det å ha hund, så er det da førstegangskjøperne?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...