Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere med godbiter


Kjerstii

Gobiter og tur  

41 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      10
    • Ofte
      15
    • Sjeldent
      14
    • Aldri
      2
    • annet
      0


Recommended Posts

Ja, som oftest har jeg det. Det er alltids et eller annet jeg vil/kan forsterke. Ofte trener jeg litt på turen, eller så har jeg henne løs osv. Jeg er slettes ikke avhengig av godbiter for å tørre å ha henne løs eller for å trene - egentlig kan jeg klare meg lenge med båndet vårt (kan brukes både til drakamp og å fange i lufta), men godbiter er en veldig bra forsterker for henne, i likhet med mye annet.

Som oftest bruker jeg doko-godbiter på tur. Det hender jeg kjøper inn andre ting, men det sparer jeg gjerne til treninger hvor hun må jobbe mye mer for å få mat enn det hun trenger å gjøre på turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest har vi det, men vi lider av alzheimer light til tider :angry: og glemmer det. Vi pleier å bruke litt forskjellige godbiter, alt etter hva vi har i huset. Men frolic er jo en slager, og man har jo godbiter i en halv evighet når man kjøper en pose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enten det eller populær leke.

Tør ikke risikere at hun gjør noe aldeles storveies. for så å ikke kunne forsterke det skikkelig. Stjerneoppførselen kommer jo ofte når man minst venter det :D

Som regel blir det frolic eller noe lignende "halvbra", bruker ikke opp det beste på vanlig tur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det ligger alltid ett eller annet i lommen min.

Jeg bruker mest Frolic eller tørrfôr så det ligger der konstant og blir fylt opp når det er tomt.

Alle jakkene mine har go biter i venstre lomme, jeg har faktisk opplevd å dra opp to Frolic fra jakken min når jeg har vært på byn for å betale ølen min, da har jeg vært på tur med Chicka rett før jeg har dratt og hatt noen go biter i lomma. :D

Jeg syntes det er greit å ha noen go biter med om hun gjør noe jeg vil forsterke, litt kjedelig å stå der uten, når hun syntes at det å leke er gørr kjedelig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har alltid med gobiter :D Det ligger et eller annet i alle jakkelommene mine til enhver tid. Det går på frolic, frysetørket lever eller hva jeg en måtte finne i kjøleskapet (fiskekake, kyllingfilet, kjøttkaker, ost osv.

Renate A: jeg har også prøvd å betale med frolic :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar som regel med meg frolic på kvar einaste tur. I tilfelle vi vil ha sosialtrening eller at ho gjer noko anna bra! Eg har alltid hundeposer og snop i alle lommer, både i bukser og jakker! Har faktisk hendt at eg også skulle til å betale med forlic :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har stort sett litt frolic..Når vi skal trene innkalling så har jeg med kattemat eller leverpostei på tube etc.. Ellers så er pinner vår/sommer/høst og snøballer vinter en sikker vinner skulle det dukke opp noe uventet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid med godbiter på tur. Jeg leker mye gjemsel på tur, synes det er så pes å måtte rope på dyra hele tiden, så istedenfor går jeg bare videre og når de kommer får de godbit. På den måten lærer de seg å følge med på hvor jeg er hen istedet. I tillegg er kameraet ofte med, og da får de noen godbiter for en poseringsøkt og sånt :D Glemmer faktisk oftere posene enn godbitene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, prøver å ta med godbiter på turer, men er utrolig flink til å glemme det. Men er ikke noe problem dersom godbitene ligger igjen hjemme, gjør som Loke og finner en pinne/snøball og belønne med. Det er uannsett den beste belønningen min hund kan få! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...