Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldige hunder


Recommended Posts

Freya har nå rukket å bli drøyt 6 måneder. I løpet av denne tiden har hun hatt:

Valpefurunkulose - betennelser i bløtvev (behandling: antibiotika og kortison samt en operasjon for å fjerne betent vev)

Tette tårekanaler (to ganger inn til skylling, første gang med lokalbedøvelse, andre gang i narkose i tilfelle de måtte snitte opp tårekanalene - noe hun slapp)

Forstoppelse - sannsynligvis pga noe hun hadde funnet og tygd i seg (vanlig røntgen og kontrastrøntgen, næringspasta og for for irritert mage)

En lite ulykkesfugl med andre ord - og dyr i drift med tredje ord :angry:

Hva med dyrene deres, andre ulykkesfugler her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja vet ikke om jeg kan si at han er det, men det ble litt i vinter.

Det hele begynte med kennelhoste, 42 i feber :P orket ingenting, (han som vanligvis løper og er gal), hos vetrinæren orket han så vidt å gå ut av bilen. Det hadde også satt seg i lungene, fikk febernedsettende og antibiotika. (dette skjedde selvfølgelig på en søndagskveld *host-dyrt)

Så var det betennelse på øyet, hovnet opp skikkelig rundt, masse gørr, og måtte bruke salve om natta og øyedråper 4-6 ganger daglig

Litt etter blusset det opp igjen, men hadde igjen salve og dråper på resepten, så slapp den veterinær regninga

Så etter et år så hadde fortsatt ikke testikkelen kommet ned, og han måtte desverre fjerne steinene (den ene lå langt oppi buken). Så måtte gå på smertestillende og antibiotika en liten stund.

Så fikk han jo betennelse på tissen ved påsketider, av et lite sår. blødde og væska litt. Dette ble behandlet med antibiotika.

(ble en dyr vinter, men heldigvis at vi har forsikring :angry: )

Nå har det ikke hvert noe siden påsken :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, heldigvis ikke. Det eneste Cita har vært plaget med på hennes 4 år er en lett ørebetennelse som vi behandlet med akupunktur.

Balder var det derimot verre med. Når han var noen mnd gammel hoppet han rett opp og ned (tror han skulle hilse på noen), men landet skjevt og brakk av en liten del på foten. Det ble en veldig dyr operasjon, og skaden forkortet livet hans (han hadde albueleddsatrose også). Det var også masse våteksem og ørebetennelse på den stakkars karen, og sikkert enda mer som jeg ikke kommer på i farta. Det er desverre veldig vanlig at newfoundlandshunder plages av lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg vil kalle Kito en ulykkesfugl, men noe har det vært i løpet av hans 3 år ja.

6 mnd gammel var vi på valpeutstilling med ham, og der fant de ut at han hadde en knekt tann. Dette fikk vi sjekket opp, og de gjorde et lite inngrep for å fjerne det som stod igjen.

Og for et par måneder siden klarte han det kunststykke å spise 5 strømper, kaste opp 4, mens den siste satt seg fast i tarmene. Han måtte da operere og der fant de strømpen samt spolorm.

Ellers har han hatt litt rennende øyne, betennelse i ørene (tror jeg det var), og litt spolorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana har det aldri vært noe med.. hun er over et år og vi har bare vært hos dyrlegen med henne for å vaksinere, heldigvis :angry:

Simba.. ikke så mye men litt:

han har stadig ørebetennelser

urinveisinfeksjon

leppefolbetennelse

får ofte sår, som jeg må til dyrlegen med. Da han ikke er så forsiktig av seg :o Løper på alt <_<

skadet foten

Såre poter

Betennelse ved tissen

Nå har han ørebetennelse igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste uheldige med santoz er kjeften hans og de klørne som er på litt oppe på fram potene hvis dere skjønner. Han klarer ofte å tygge leppen eller tungen under lek og blør da ofte fra kjeften. Han klarer altfor ofte å sprekke den de klørene eg snakker om. Tror det kalles for "declaw" på engelsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neii jeg vil heller ikke si Gizmo er en ulykkes fugl, men for ca 5 dager siden så greide han å få hull på den ene kloa..... Han har slipt klørna så langt ned til nerva at det gikk hull og han blødde en del...Men det gikk jo over av seg selv da heldigvis :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gamle hunden min var en ulykkesfugl. Falt utfor et parkeringsbygg, 9 meter rett i asfalten. Brakk bekkenbenet på 4 steder og røk diverse muskelfester. Dette resulterte i 4 operasjoner hvorav den lengste på 7 timer. Ett år, en plate og et par skruer så var han så god som ny igjen! :angry: (Men det var ikke lommeboken, forsikring hadde vi ikke...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, vet ikke om det er bikkjene eller vi som er mest uheldig - men vi har hatt ett helvetes halvår her i huset i alle fall.

Det begynte med beinbrudd på en valp i januar, men påfølgende skinne, bandasjeskift og opptrening.

I mai røyk rottisen korsbåndet, i juni fikk hun innstallert litt stål og skruer og er på vei til å bli som før, vi har imidlertid mange ukers opptrening igjen før alt er vel.......

For halvannen uke siden røyk korsbånd nummer to i heimen, en av tervetottene - hun ble operert i forgårs og nå er vi igang med mosjonsregime nummer to.......

To av disse hundene var ikke forsikret - så nå er pengebuka veldig veldig veldig tom......... og vi er bittelitt klare for å hive alle bikkjene ut å begynne med gullfisk - de kan man tross alt bare skylle ned i do om noe skulle gå galt.... :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vet ikke om det er bikkjene eller vi som er mest uheldig - men vi har hatt ett helvetes halvår her i huset i alle fall.

Det begynte med beinbrudd på en valp i januar, men påfølgende skinne, bandasjeskift og opptrening.

I mai røyk rottisen korsbåndet, i juni fikk hun innstallert litt stål og skruer og er på vei til å bli som før, vi har imidlertid mange ukers opptrening igjen før alt er vel.......

For halvannen uke siden røyk korsbånd nummer to i heimen, en av tervetottene - hun ble operert i forgårs og nå er vi igang med mosjonsregime nummer to.......

To av disse hundene var ikke forsikret - så nå er pengebuka veldig veldig veldig tom......... og vi er bittelitt klare for å hive alle bikkjene ut å begynne med gullfisk - de kan man tross alt bare skylle ned i do om noe skulle gå galt.... :unsure:

Det var da voldsomt? Høres både slitsomt, trist og dyrt ut dette her BP, men jeg blir også nysgjerrig, fordi jeg har forstått (trodd?) at korsbåndsskader ofte henger sammen med eksteriør (dårlige bakbensvinkler gjerne kombinert med stor vekt?) på hund, men terven er vel generelt hverken særlig tung eller rak bak... Har du noen tanker om årsaken til skadene, eller mener vet'en noe om dem?

Hur så, lykke til!

Lotta

PS: Ja, jeg mener det finnes "ulykkesfugler" og erfaringsmessig vil de ofte vise sine "rette farger" og store potensiale for utgifter, bekymringer og nattlige veterinærbesøk lenge før de runder året! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kan vel kanskje si at Aiko er det ja. Iallefall om noen andre passer ham ...

En venninne av meg passet ham en gang for to år siden og da fikk jeg ham tilbake med en kul rett over øyet. Han hadde da løpt rett i en benk. :rolleyes:

I påsken i år, var det en jeg trener med som passet ham. Da fikk jeg ham haltende tilbake med en sprekk i den ene poten.

Dagen før vi skulle reise på ferie nå, var hundene ute hos min far mens jeg var på jobb. Da jeg kom ut igjen der om kvelden, kom han haltende mot meg med bandasje på poten. Da hadde han kuttet seg på en glassbit. De hadde ikke tatt ham til veterinæren og da jeg kom tilbake fra jobb, var det forseint å sy ettersom det hadde gått over 6 timer siden han kuttet seg :) Så nå har jeg holdt ham i ro i 4 uker snart og såret er nesten grodd, men i dag da jeg skulle skifte på såret, ser jeg enda et sår på foten. Han har da fått gnagsår av bandasjen :P Blir snart gal av alle disse sårene!

Og så kan det jo også nevnes at gutten har klart å løpe rett i et gjerde og har hatt en god del øyebetennelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det var da voldsomt? Høres både slitsomt, trist og dyrt ut dette her BP, men jeg blir også nysgjerrig, fordi jeg har forstått (trodd?) at korsbåndsskader ofte henger sammen med eksteriør (dårlige bakbensvinkler gjerne kombinert med stor vekt?) på hund, men terven er vel generelt hverken særlig tung eller rak bak... Har du noen tanker om årsaken til skadene, eller mener vet'en noe om dem?

Hur så, lykke til!

Lotta

PS: Ja, jeg mener det finnes "ulykkesfugler" og erfaringsmessig vil de ofte vise sine "rette farger" og store potensiale for utgifter, bekymringer og nattlige veterinærbesøk lenge før de runder året! :)

Tja.......... akkurat det er jo det mest hysteriske midt oppi galskapen.......... INGEN av hundene er store, tunge eller spesielt feil i vinklene liksom............

Rottisen har fantastiske bakbeinsvinkler, hun er liten og relativt nett - hun holdes dessuten mye slankere enn hva som foretrekkes på rasen - såpass slank at til og med oppdretter mener hun er litt for tynn (og han har ikke feite bikkjer han heller) - hos vetten fikk vi skryt for kondisjonen hun var i og beskjed om at de likte å se så slanke rottiser............. så hvorfor ryker da korsbåndet? Se det kunne ingen gi svar på, men siden det er en vanlig skade på rottis (ble det oss fortalt når skaden var skjedd) - så var det visst bare noe som skjedde............. og det skjedde på flatmark i skogen .........

Tervetotten er av størrelse xtra small og nett, fotballskade kaller vi vel det egentlig - hun skled på gresset og fikk en vridning og snapp så var den av. Også henne fikk vi svært skryt av for kondisjonen med beskjed om å fortsette sånn - så skadene kommer helt klart ikke av overvekt.

Men dyrt er det, trist er det og greit nok - med fireåringen så går det greit med 24 timer i bur og lufting i fem minutter hver time - men rottisen er på randen av sammenbrudd - vi er oppe i tre timer tur hver dag - fortelt på ett kvarter hver gang.... greit å være arbeidsledig når sånn drit skjer.......

"bank i bordet" - jeg har brukt mer penger på veterinær i år enn jeg har gjort tilsammen i de 16 årene jeg har hatt hund - så jeg kan jo ikke egentlig klage - men jeg er jo litt spent på hva som venter oss fremover da - valper på gang til uka........... og da kan jo mer gå galt........ og gjør det det - ja, da går jeg over til gullfisk helt seriøst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, føler med BP og håper at det ikke skjer mer ulykker nå.

Har selv en 5 år gammel tispe som har holdt seg ganske frisk. Har vel vært to ganger hos vet'n

Den ene gangen fant jeg en kul som heldigvis "bare" var lymfe infeksjon og ikke kreft. Og andre gangen var nå i sommer hvor hun sluttet å spise ( noe som er svært unormalt for min hund som alltid spiser. Selv etter 2 uker med intensiv jakt spiser hun bra og holder vekta ). Men er pigg igjen nå.

Er i grunn forundret over at det ikke skjer mer skader når man ser den farta og terrenget hun løper i 200km i skogen når det ikke er båndtvang.

*bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Ja..Har hatt flere episoder hvor han kan ha mistet livet.

Han har satt fast pinner langt oppe i ganen, bena har sviktet, falt hardt ned fra stigen(er jo en del som har det. Men nå er Ag banen litt skummel)

Og en hel del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulykkesfugl?? Hvem da? :P

Nei, i sommer har Solo hatt så langvarig og kraftig diare at hun ble lagt i drypp en dag + medisinering noen dager. Pillene var gedigne, men hun trodde det var godbiter, så det gikk greit (ifølge Ane). Så fikk hun ørebetennelse og det var full pakke med antibiotika og øredråper!

Fibi har gravd opp et jordvepsebol og ble kjørt i "ambulanse" (drosje) fra skogen til dyrlegen og fikk sprøyte med prednisolon og lå til observasjon ut dagen (de stenger kl sju). Hun hadde stikk over hele kroppen, til og med inni øret!

Begge hundene har hatt innbildt svangerskap i sommer, men bare Fibi trengte behandling.

I går kom hundene hjem fra kennel og Solo har et stort rundt skrubbsår/brannsår på brystet som vi nok må få sjekket opp.... Prøver å ringe kennelfolka for å høre hva som har skjedd, men de tar ikke telefonen ;) .

Altså en vanlig sommer her uten de store hendelsene av noe slag :P !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det eneste uheldige med santoz er kjeften hans og de klørne som er på litt oppe på fram potene hvis dere skjønner. Han klarer ofte å tygge leppen eller tungen under lek og blør da ofte fra kjeften. Han klarer altfor ofte å sprekke den de klørene eg snakker om. Tror det kalles for "declaw" på engelsk.

Som sagt så skader han alltid de klørne der. 3dager siden skjedde det igjen. Blir lite gøyt på han i hvertfall 2uker. :)

Her med bandasje og "syns synd på seg selv" ansikt.

Santoz_skadet.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tini har hatt en del nedturer hun å..

Hun har slitt en del med betennelser rundt om i kroppen..

Hun har hatt litt puste problemer.

Hun holdte jo på å drukne i fjor sommer.

Men har endelig fått noe svar på betennelsene og puste problemer.

Jenta mi har dårlig imunforsvar og Hus støv allergi..

Og jeg som ikke er så glad i å støvesuge..( hater det)

Så nå må jeg gifte meg med støvesuger og vaske klut for å holde hunden min frisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja.. har vært litt...

-Måtte trekke to tenner, i full narkose.. det gikk bra det..

-måtte" kastreres

- reagerte med kraftig oppkast og diare, ente opp med å lgge md drypp pågrunn av dehydrering

mens vi var hos dyrlegen så hun på beina hans og konstanterte patella lukasjon i begge bakbeina.

så nå har han operert den ene, og skal ta stingene på fredag. så er det ro i 6 uker. når det benet er fiskt, skal det andre opereres.. så stakkar gutten skal være i ro i 12 uker tilsammen..

nå venter jeg spent på svar fra banken ang. om vi får igjen noe på forsikringa..

Patella lux. operasjonene kommer på litt over 20 000 kr..... så krysser fingrene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...