Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldige hunder


Recommended Posts

Skrevet

Freya har nå rukket å bli drøyt 6 måneder. I løpet av denne tiden har hun hatt:

Valpefurunkulose - betennelser i bløtvev (behandling: antibiotika og kortison samt en operasjon for å fjerne betent vev)

Tette tårekanaler (to ganger inn til skylling, første gang med lokalbedøvelse, andre gang i narkose i tilfelle de måtte snitte opp tårekanalene - noe hun slapp)

Forstoppelse - sannsynligvis pga noe hun hadde funnet og tygd i seg (vanlig røntgen og kontrastrøntgen, næringspasta og for for irritert mage)

En lite ulykkesfugl med andre ord - og dyr i drift med tredje ord :angry:

Hva med dyrene deres, andre ulykkesfugler her?

Skrevet

tja vet ikke om jeg kan si at han er det, men det ble litt i vinter.

Det hele begynte med kennelhoste, 42 i feber :P orket ingenting, (han som vanligvis løper og er gal), hos vetrinæren orket han så vidt å gå ut av bilen. Det hadde også satt seg i lungene, fikk febernedsettende og antibiotika. (dette skjedde selvfølgelig på en søndagskveld *host-dyrt)

Så var det betennelse på øyet, hovnet opp skikkelig rundt, masse gørr, og måtte bruke salve om natta og øyedråper 4-6 ganger daglig

Litt etter blusset det opp igjen, men hadde igjen salve og dråper på resepten, så slapp den veterinær regninga

Så etter et år så hadde fortsatt ikke testikkelen kommet ned, og han måtte desverre fjerne steinene (den ene lå langt oppi buken). Så måtte gå på smertestillende og antibiotika en liten stund.

Så fikk han jo betennelse på tissen ved påsketider, av et lite sår. blødde og væska litt. Dette ble behandlet med antibiotika.

(ble en dyr vinter, men heldigvis at vi har forsikring :angry: )

Nå har det ikke hvert noe siden påsken :o

Skrevet

Nei, heldigvis ikke. Det eneste Cita har vært plaget med på hennes 4 år er en lett ørebetennelse som vi behandlet med akupunktur.

Balder var det derimot verre med. Når han var noen mnd gammel hoppet han rett opp og ned (tror han skulle hilse på noen), men landet skjevt og brakk av en liten del på foten. Det ble en veldig dyr operasjon, og skaden forkortet livet hans (han hadde albueleddsatrose også). Det var også masse våteksem og ørebetennelse på den stakkars karen, og sikkert enda mer som jeg ikke kommer på i farta. Det er desverre veldig vanlig at newfoundlandshunder plages av lignende.

Skrevet

Jeg tror ikke jeg vil kalle Kito en ulykkesfugl, men noe har det vært i løpet av hans 3 år ja.

6 mnd gammel var vi på valpeutstilling med ham, og der fant de ut at han hadde en knekt tann. Dette fikk vi sjekket opp, og de gjorde et lite inngrep for å fjerne det som stod igjen.

Og for et par måneder siden klarte han det kunststykke å spise 5 strømper, kaste opp 4, mens den siste satt seg fast i tarmene. Han måtte da operere og der fant de strømpen samt spolorm.

Ellers har han hatt litt rennende øyne, betennelse i ørene (tror jeg det var), og litt spolorm.

Skrevet

Nana har det aldri vært noe med.. hun er over et år og vi har bare vært hos dyrlegen med henne for å vaksinere, heldigvis :angry:

Simba.. ikke så mye men litt:

han har stadig ørebetennelser

urinveisinfeksjon

leppefolbetennelse

får ofte sår, som jeg må til dyrlegen med. Da han ikke er så forsiktig av seg :o Løper på alt <_<

skadet foten

Såre poter

Betennelse ved tissen

Nå har han ørebetennelse igjen..

Skrevet

Nena har ikke kostet oss mer enn vanlig frem til nå, hun skal røntges neste år igjen, skal til ny konsultasjonstime i år og vet ikke hvor det bærer med den, det pga. HD..

Skrevet

Det eneste uheldige med santoz er kjeften hans og de klørne som er på litt oppe på fram potene hvis dere skjønner. Han klarer ofte å tygge leppen eller tungen under lek og blør da ofte fra kjeften. Han klarer altfor ofte å sprekke den de klørene eg snakker om. Tror det kalles for "declaw" på engelsk.

Skrevet

Neii jeg vil heller ikke si Gizmo er en ulykkes fugl, men for ca 5 dager siden så greide han å få hull på den ene kloa..... Han har slipt klørna så langt ned til nerva at det gikk hull og han blødde en del...Men det gikk jo over av seg selv da heldigvis :angry:

Skrevet

Den gamle hunden min var en ulykkesfugl. Falt utfor et parkeringsbygg, 9 meter rett i asfalten. Brakk bekkenbenet på 4 steder og røk diverse muskelfester. Dette resulterte i 4 operasjoner hvorav den lengste på 7 timer. Ett år, en plate og et par skruer så var han så god som ny igjen! :angry: (Men det var ikke lommeboken, forsikring hadde vi ikke...)

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, vet ikke om det er bikkjene eller vi som er mest uheldig - men vi har hatt ett helvetes halvår her i huset i alle fall.

Det begynte med beinbrudd på en valp i januar, men påfølgende skinne, bandasjeskift og opptrening.

I mai røyk rottisen korsbåndet, i juni fikk hun innstallert litt stål og skruer og er på vei til å bli som før, vi har imidlertid mange ukers opptrening igjen før alt er vel.......

For halvannen uke siden røyk korsbånd nummer to i heimen, en av tervetottene - hun ble operert i forgårs og nå er vi igang med mosjonsregime nummer to.......

To av disse hundene var ikke forsikret - så nå er pengebuka veldig veldig veldig tom......... og vi er bittelitt klare for å hive alle bikkjene ut å begynne med gullfisk - de kan man tross alt bare skylle ned i do om noe skulle gå galt.... :unsure:

Skrevet

Vel, vet ikke om det er bikkjene eller vi som er mest uheldig - men vi har hatt ett helvetes halvår her i huset i alle fall.

Det begynte med beinbrudd på en valp i januar, men påfølgende skinne, bandasjeskift og opptrening.

I mai røyk rottisen korsbåndet, i juni fikk hun innstallert litt stål og skruer og er på vei til å bli som før, vi har imidlertid mange ukers opptrening igjen før alt er vel.......

For halvannen uke siden røyk korsbånd nummer to i heimen, en av tervetottene - hun ble operert i forgårs og nå er vi igang med mosjonsregime nummer to.......

To av disse hundene var ikke forsikret - så nå er pengebuka veldig veldig veldig tom......... og vi er bittelitt klare for å hive alle bikkjene ut å begynne med gullfisk - de kan man tross alt bare skylle ned i do om noe skulle gå galt.... :unsure:

Det var da voldsomt? Høres både slitsomt, trist og dyrt ut dette her BP, men jeg blir også nysgjerrig, fordi jeg har forstått (trodd?) at korsbåndsskader ofte henger sammen med eksteriør (dårlige bakbensvinkler gjerne kombinert med stor vekt?) på hund, men terven er vel generelt hverken særlig tung eller rak bak... Har du noen tanker om årsaken til skadene, eller mener vet'en noe om dem?

Hur så, lykke til!

Lotta

PS: Ja, jeg mener det finnes "ulykkesfugler" og erfaringsmessig vil de ofte vise sine "rette farger" og store potensiale for utgifter, bekymringer og nattlige veterinærbesøk lenge før de runder året! :D

Skrevet

Jepp, kan vel kanskje si at Aiko er det ja. Iallefall om noen andre passer ham ...

En venninne av meg passet ham en gang for to år siden og da fikk jeg ham tilbake med en kul rett over øyet. Han hadde da løpt rett i en benk. :rolleyes:

I påsken i år, var det en jeg trener med som passet ham. Da fikk jeg ham haltende tilbake med en sprekk i den ene poten.

Dagen før vi skulle reise på ferie nå, var hundene ute hos min far mens jeg var på jobb. Da jeg kom ut igjen der om kvelden, kom han haltende mot meg med bandasje på poten. Da hadde han kuttet seg på en glassbit. De hadde ikke tatt ham til veterinæren og da jeg kom tilbake fra jobb, var det forseint å sy ettersom det hadde gått over 6 timer siden han kuttet seg :) Så nå har jeg holdt ham i ro i 4 uker snart og såret er nesten grodd, men i dag da jeg skulle skifte på såret, ser jeg enda et sår på foten. Han har da fått gnagsår av bandasjen :P Blir snart gal av alle disse sårene!

Og så kan det jo også nevnes at gutten har klart å løpe rett i et gjerde og har hatt en god del øyebetennelser.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det var da voldsomt? Høres både slitsomt, trist og dyrt ut dette her BP, men jeg blir også nysgjerrig, fordi jeg har forstått (trodd?) at korsbåndsskader ofte henger sammen med eksteriør (dårlige bakbensvinkler gjerne kombinert med stor vekt?) på hund, men terven er vel generelt hverken særlig tung eller rak bak... Har du noen tanker om årsaken til skadene, eller mener vet'en noe om dem?

Hur så, lykke til!

Lotta

PS: Ja, jeg mener det finnes "ulykkesfugler" og erfaringsmessig vil de ofte vise sine "rette farger" og store potensiale for utgifter, bekymringer og nattlige veterinærbesøk lenge før de runder året! :)

Tja.......... akkurat det er jo det mest hysteriske midt oppi galskapen.......... INGEN av hundene er store, tunge eller spesielt feil i vinklene liksom............

Rottisen har fantastiske bakbeinsvinkler, hun er liten og relativt nett - hun holdes dessuten mye slankere enn hva som foretrekkes på rasen - såpass slank at til og med oppdretter mener hun er litt for tynn (og han har ikke feite bikkjer han heller) - hos vetten fikk vi skryt for kondisjonen hun var i og beskjed om at de likte å se så slanke rottiser............. så hvorfor ryker da korsbåndet? Se det kunne ingen gi svar på, men siden det er en vanlig skade på rottis (ble det oss fortalt når skaden var skjedd) - så var det visst bare noe som skjedde............. og det skjedde på flatmark i skogen .........

Tervetotten er av størrelse xtra small og nett, fotballskade kaller vi vel det egentlig - hun skled på gresset og fikk en vridning og snapp så var den av. Også henne fikk vi svært skryt av for kondisjonen med beskjed om å fortsette sånn - så skadene kommer helt klart ikke av overvekt.

Men dyrt er det, trist er det og greit nok - med fireåringen så går det greit med 24 timer i bur og lufting i fem minutter hver time - men rottisen er på randen av sammenbrudd - vi er oppe i tre timer tur hver dag - fortelt på ett kvarter hver gang.... greit å være arbeidsledig når sånn drit skjer.......

"bank i bordet" - jeg har brukt mer penger på veterinær i år enn jeg har gjort tilsammen i de 16 årene jeg har hatt hund - så jeg kan jo ikke egentlig klage - men jeg er jo litt spent på hva som venter oss fremover da - valper på gang til uka........... og da kan jo mer gå galt........ og gjør det det - ja, da går jeg over til gullfisk helt seriøst...

Skrevet

Uff, føler med BP og håper at det ikke skjer mer ulykker nå.

Har selv en 5 år gammel tispe som har holdt seg ganske frisk. Har vel vært to ganger hos vet'n

Den ene gangen fant jeg en kul som heldigvis "bare" var lymfe infeksjon og ikke kreft. Og andre gangen var nå i sommer hvor hun sluttet å spise ( noe som er svært unormalt for min hund som alltid spiser. Selv etter 2 uker med intensiv jakt spiser hun bra og holder vekta ). Men er pigg igjen nå.

Er i grunn forundret over at det ikke skjer mer skader når man ser den farta og terrenget hun løper i 200km i skogen når det ikke er båndtvang.

*bank i bordet*

Guest Christine
Skrevet

Ja..Har hatt flere episoder hvor han kan ha mistet livet.

Han har satt fast pinner langt oppe i ganen, bena har sviktet, falt hardt ned fra stigen(er jo en del som har det. Men nå er Ag banen litt skummel)

Og en hel del...

Skrevet

Ulykkesfugl?? Hvem da? :P

Nei, i sommer har Solo hatt så langvarig og kraftig diare at hun ble lagt i drypp en dag + medisinering noen dager. Pillene var gedigne, men hun trodde det var godbiter, så det gikk greit (ifølge Ane). Så fikk hun ørebetennelse og det var full pakke med antibiotika og øredråper!

Fibi har gravd opp et jordvepsebol og ble kjørt i "ambulanse" (drosje) fra skogen til dyrlegen og fikk sprøyte med prednisolon og lå til observasjon ut dagen (de stenger kl sju). Hun hadde stikk over hele kroppen, til og med inni øret!

Begge hundene har hatt innbildt svangerskap i sommer, men bare Fibi trengte behandling.

I går kom hundene hjem fra kennel og Solo har et stort rundt skrubbsår/brannsår på brystet som vi nok må få sjekket opp.... Prøver å ringe kennelfolka for å høre hva som har skjedd, men de tar ikke telefonen ;) .

Altså en vanlig sommer her uten de store hendelsene av noe slag :P !

  • 4 weeks later...
Skrevet

Det eneste uheldige med santoz er kjeften hans og de klørne som er på litt oppe på fram potene hvis dere skjønner. Han klarer ofte å tygge leppen eller tungen under lek og blør da ofte fra kjeften. Han klarer altfor ofte å sprekke den de klørene eg snakker om. Tror det kalles for "declaw" på engelsk.

Som sagt så skader han alltid de klørne der. 3dager siden skjedde det igjen. Blir lite gøyt på han i hvertfall 2uker. :)

Her med bandasje og "syns synd på seg selv" ansikt.

Santoz_skadet.jpg

Skrevet

Tini har hatt en del nedturer hun å..

Hun har slitt en del med betennelser rundt om i kroppen..

Hun har hatt litt puste problemer.

Hun holdte jo på å drukne i fjor sommer.

Men har endelig fått noe svar på betennelsene og puste problemer.

Jenta mi har dårlig imunforsvar og Hus støv allergi..

Og jeg som ikke er så glad i å støvesuge..( hater det)

Så nå må jeg gifte meg med støvesuger og vaske klut for å holde hunden min frisk..

Skrevet

tja.. har vært litt...

-Måtte trekke to tenner, i full narkose.. det gikk bra det..

-måtte" kastreres

- reagerte med kraftig oppkast og diare, ente opp med å lgge md drypp pågrunn av dehydrering

mens vi var hos dyrlegen så hun på beina hans og konstanterte patella lukasjon i begge bakbeina.

så nå har han operert den ene, og skal ta stingene på fredag. så er det ro i 6 uker. når det benet er fiskt, skal det andre opereres.. så stakkar gutten skal være i ro i 12 uker tilsammen..

nå venter jeg spent på svar fra banken ang. om vi får igjen noe på forsikringa..

Patella lux. operasjonene kommer på litt over 20 000 kr..... så krysser fingrene!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...