Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Jeg lurer på om det er mange som er aleine om hunden sin eller om de fleste har kone/mann/barn/foreldre/samboer etc. til å hjelpe med turer, trening, pass, foring osv.

For er man bare en om hunden/e blir man jo veldig bundet.. :)

Dere som er aleine om hundene deres får dere gjort mye annet enn aktiviteter som innebærer at hunden kan være med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er alene om hunden min til den grad at det er jeg som går tur, trener, stell o.s.v Men siden jeg bor hjemme(jeg er 16), tar familien seg så klart av hunden om jeg skal noe/reiser bort o.l :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er aleine med hundene ja. Nå bor jeg vel og merke hjemme hos mamma for tiden, men hundene er mitt ansvar. Det er jeg som vil ha hund og dermed er det jeg som tar meg av dem og. Mamma kan gi de mat hvis jeg ikke er hjemme rundt foringstid, men da må jeg spørre om hun kan gjøre det.

Skal jeg noe som ikke hundene kan være med på, er de igjen hjemme, men de får ikke komme ut før jeg kommer tilbake. Mamma går nemlig ikke på tur med de, men det går veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

Nei, får ikke gjort så mye aktiviteter som ikke innebærer hund, men nå dreier nesten alt seg om hund uansett, så det gjør ikke noe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana er bare min..

Simba er min og kjæresten min sin..

Men det er egentlig jeg som gjør alt.. om jeg spør så lufter han, gir dem mat o.l men da må jeg si ifra først. Han kan også passe de om jeg skal noe spesielt.. Men jeg har selv valgt å ha hunder dermed blir det mitt ansvar.

Jeg får egentlig ikke gjort så mye annet som ikke handler om hund, men det gjør absolutt ikke noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte Scott var jeg alene med han og det var jeg til han var halvannet, og jeg fikk meg samboer. Jeg ser fremdeles på Scott som min, selvom vi deler på det meste som har med hunden å gjøre. Det er jo fordi jeg kjøpte han før jeg traff mannen i mitt liv :)

Jeg steller pelsen hans, klipper klør, trener lydighet og gir han som regel mat. Samboer går turer med han og leker mye med han, men hovedelen av hundeholdet tar jeg meg av :) Vi går mye på turer med han sammen, og Scott er med rundt på det meste som skjer.

Samboer tørker øynene hans hver morgen...den skal han ha, ikke den morsomste jobben, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

YUp. Skulle ønske noen kunne gå på tur med han når eg er trøtt, har bakrus eller er syk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene om hunden, foring, turer, trening, og stell er det jeg som tar meg av, jeg ville ha hunden så da må jeg ta meg av han. Men kan få hjelp til pass av mamma eller pappa, eller av foreldrene til typen, de har forelsket seg helt i han :) jeg og typen pleier å gå turer sammen, tar han ofte med til typen der han står i løpestreng over hele gården, koser seg skikkelig der :)

Så jeg får hjelp dersom jeg trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to om å ta oss av hunden, men siden jeg går skole utenbys og helgependler bytter vi litt på å ha henne. Spørs hvem som har minst å gjøre fra uke til uke. Når jeg er hjemme, deler vi på ansvaret. Men det er alltid han som klipper klør, for det tørr jeg ikke.... :) Til gjengjeld så er det kun jeg som trener agility med henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får meg hund, så blir det jeg som har hele og fulle ansvaret, men jeg tviler ikke på at søsteren min kunne gått tur med den eller gitt den mat om jeg er borte.... Da jeg pratet med hun og moren min så pratet hun som det var hennes også, men det blir det jo ikke hvis jeg betaler hunden + utstyr og veterinær og sånt selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, bor selv alene så det er min jobb liksom (dog har jeg en datter på 8 år, men hun er liksom ikke alene med ham selv, ergo ikke til noe hjelp enda heller).

MEN, sånn som med alt man har av ansvar, så er det jo klart at jeg kan gjøre aktiviteter som ikke har med hund å gjøre - hvis jeg vil.

Enten blir hunden hjemme, eller så spør jeg noen om hjelp.

Enkelt og greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene om hundene. Synes det har gått kjempe fint. Hvis jeg skal noe en sjelden gang, kan foreldrene mine passe de. Når jeg er på ferie har jeg avtale med en venninne. Så hun passer mine når jeg er vekke, og jeg passer hennes når hun er vekke :) Så det går kjempe fint :) Selvom det meste dreier seg om hund da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et system her hjemme som jeg er veldig fornøyd med! Det var jeg som mest ønsket meg hund, og i det valget var det jeg som måtte ta hovedansvaret for henne. Og det gjør meg absolutt ingenting! Det er jeg som har oppdratt henne og tatt henne med på sosialisering og miljøtrening, trener henne, steller henne, og det er jeg som leker og går mest turer med henne. Men allikevel får jeg god hjelp av foreldrene mine. Pappa er så snill at det er han som tar morgenturen i skolehverdagen. Ellers hender det også at både han og mamma går turer ellers og noenganger forer de henne. De betaler også veterinærutgifter, utstillingsutgifter og for, mens jeg som oftest betaler utstyret.

Jeg er egentlig ganske glad for at foreldrene mine stiller opp. Dersom jeg vil gjøre noe jeg ikke kan ha hund med på(f.eks overnatte hos kjæresten som jeg må ta tog til), så gjør det ingenting for dem å passe på henne. Dessuten vet jeg ikke om jeg hadde hatt råd til å hund alene ennå. Jeg er jo 17 og bor fortsatt hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det jeg som har hovedansvaret, mens mine foreldre og min bror gjerne går turer med han(må nesten krangle med pappa for å få gå med han selv) og gir han mat. Jeg betaler alt utstyret og foret, mens foreldrene mine betaler vetrinærutgifter og litt småplukk. Er veldig glad for at jeg har noen som kan ta seg av han i de periodene jeg har veldig mye å gjøre(skole og jobb)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare min hund, så vi deler på ansvaret for henne og pappa har hovedansvaret. Så tur, foring og stell deles mellom meg, mamma og pappa. Treninga tar jeg meg av. Og jeg er glad for den fordelinga, for da blir det ikke bare mitt ansvar. Det er jeg ikke sikker på om jeg hadde greid. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi (kjære og jeg) deler på ansvar, og går turer litt avhengig av hvem som jobber minst den dagen. Vi pleier å gå minst en langtur sammen i uka, han tar seg av løpeturene og kondisjonstrening, og jeg tar meg av lydighetstreningen. Vi drar sammen på kurs, så vi følger samme linje i treningen.

Han kjører til utstillinger, og heier, og bader oftest skatten. Jeg løper i ringen og pusser på han først.

Han filer negler, og jeg vasker tiss.

Men faller det seg sånn så bytter vi.

Akkurat nå er skatten på ferie hos mormor, siden vi jobber mye, og da kan han gå løs på fem mål inngjerdet tomt med egen strand. Og en mormor som steker vafler hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede har for første gang sittet alene utenfor en butikk. Trodde IKKE det skulle gå bra, fordi han tåler ikke at jeg forsvinner ut av syne. Trening har ikke hjulpet. Han er og blir en rockestjerne på alle måter. Diva vokalist. Han protesterte så heftig under øvelsene i forkant at jeg revurderte hele ærendet. Vurderte spørre om hjelp fra forbipasserende, men det kom ingen, så vi hadde ikke andre valg. Det fikk bli konsert. Da jeg omsider entret butikken for det nødvendige ærendet, så satt han som et skolelys uten en lyd. Hvorfor? Fordi under de såkalt desentiverende øvelsene så forsvant jeg bare. Magisk borte i en interdimensjonal portal bak en stolpe. Gone forever without a trace i inntil sekunder av gangen. Mental abuse. Da jeg faktisk gikk inn, så kunne han se meg entre butikken gjennom vinduet og hadde kontroll på hvor jeg var og materien oppførte seg slik den i følge naturlovene burde og alt var fint. Ikke en lyd. Bare satt der og så på. Da vet jeg det til siden. Har forøvrig glemt å ta bilder på ever so long. Flere uker gammelt er vel vintage, så det fikk et filter  
    • Kors i taket! Trussel om anmeldelse gjorde vei i vellinga, så i dag kom det melding fra NKK med eierskifte som jeg måtte godkjenne! Da er saken løst 🤗
    • At de aldri har hatt syke hunder synes jeg høres rart ut. Men det er ikke alt man kan se på forhånd, og at en hund utvikler en plage som er vanlig hos rasen er nok en risiko dere må ta. At hunden ikke er registrert på dere er en annen sak. Det burde dere jo få ordnet, og jeg synes det er noe NKK burde rådgi dere om hva dere skal gjøre når oppdretter ikke responderer. 
    • Hei. Det ligger tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere både på facebooksiden til kennelen og på googlesiden. Kennel har drevet i flere år og har mange hunder registrert i NKK. Ja, valpen hadde vetattest og chip. Vi kontaktet Dyreid også og der hadde de ingenting registrert på Idnummeret som fulgte helseattesten, men de begrunnet det med at ikke alt var i orden med NKK-registreringen. Nå som det er ordnet så har Idnummeret dukket opp hos dyreid, men valpen står da på oppdretter. Vi ble ikke informert om risiko for utvikling av noen helseproblemer i det hele tatt. Oppdretter sa mens vi stadig fikk svar at hen aldri har hatt syke hunder noen gang. 
    • Hva mener du med registrert oppdretter og anmeldelser? Hvor er disse anmeldelsene fra, har dere snakket med tidligere kjøpere?  Det er ikke oppdretter som er registrert i NKK, men foreldrehundene. Dette bør man såklart sjekke på forhånd, men ser også ut til å stemme i dette tilfellet siden valpene omsider er registrerte. Det kan også være lurt å sjekke om oppdretter er registrert hos raseklubben og kullet er godkjent etter deres retningslinjer, eventuelt hvorfor ikke. De fleste raseklubber har rimelige krav som de fleste seriøse oppdrettere følger, men det finnes unntak både når det gjelder krav og seriøsitet der også. Hadde valpen veterinærattest og chip ved levering? Hvis valpen hadde anlegg for å utvikle sykdom da så skal det være dokumenter, og kan være grunnlag for avslag i pris eller heving av kjøp. Har dere kontaktet Dyreidentitet om dette? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...