Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Recommended Posts

I dag måtte jeg ta med boxeren vår Akela til dyrlegen. Det har vokst ut en bylle av tannkjøttet, den er hard og har vokst fort i det siste.

Hun tåler dessverre ikke narkose, da hun bare så vidt våknet igjen sist gang. Da var hun 4, nå er hun 12 og tviler på at det vil gå noe bedre nå. Jeg håpte det var mulig at de bare kunne sette inn lokalbedøvelse og fjerne den! Men dyrlegen ville ta tannstenen hennes, og gjøre opp ordentlig inni munnen hennes. Da må hun sove. Dyrlegen mente dette er det riktige å gjøre. Så nå sitter jeg her, med en dyrlegetime kl 12.30 på onsdag, uvitende om jeg kommer hjem med jenta mi eller ikke.

Er utrolig vanskelig for har mistet en hund før pga dyrlegen's feilteori. Og dette er en hund jeg har vokst opp med og kan ikke tenke meg at hun skal bli borte!

Hva synes dere ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt - så klart hunden må dopes! Skal hun liksom behandles med masse smerter og angst? Ingen bisk fortjener det vel? Samt at jeg tviler på at noen dyrlege ville gå med på noe slikt. Skal man la være å behandle? Hva slags livskvalitet skal hunden da få fordi man er egoistisk?

Når det gjelder narkosen, så er det slik at det finnes en rekke typer narkoser og måter å gå frem på. Avhengig av inngrepet så har man "lette" saker og tyngre saker, om en hund ikke tåler en type narkose kan den fint tåle noe annet.

Dyrlegen vet at den har reagert på narkose før og kan ta en del forholdsregler. Selv har jeg basenji og de har også en tendens til å "aldri våkne opp igjen". Derfor dopes de ned etter samme oppsett man har for mynder (mynder tåler visstnok heller ikke vanlige narkoser for de har så lite kroppsfett).

Når det er sagt, la hunden få behandlingen hun behøver. Uansett ville også jeg vært inderlig nervøs og engstelig - føler så absolutt med deg der (svetter tran når basenjien min må dopes ned, skal ikke legge skjul på det. Hun har hatt problemer et par ganger, men det har gått bra. Det stopper meg iallikevel kke fra å sørge for at hun får behandlingen hun må ha). Selvfølgelig er det en risiko for at det går galt, det vil det alltid være - men det behøver ikke gå galt. Det viktigste er at bisken har det bra - så tvi tvi med imorgen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også legge til at det er ganske mange år siden sist - og legevitenskapen (også på dyresiden) går fremover. Ting som var farlig for 5-6 år siden er ikke det lenger, osv.

Jeg hører ofte mer på dyrlegen enn på magefølelsen min, for magen min er veldig dramatisk av seg :) Jeg er en litt overbeskyttende mamma, for å si det sånn.

Du kan selvsagt også gå til en annen dyrlege og få en second opinion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det dyrlegen sa også, at legemidlene har forandret seg fra den tid. Ringte å snakket med dyrlegen i dag, hun sa hun ikke ville gi henne full narkose, bare gi henne litt så hun ble liggende rolig, og deretter ta lokalbedøvelse i munnen.

Vet jo at dyrlegen kan det hun driver med, men alikevel så er jeg så redd for å miste Akela. Men det viktigste er vel at hun får den behandlingen hun trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal faktisk til dyrlegen selv! Theo ôg har fått tannbyll som vokser! Han ser ikke ut til å ha vondt, men de er jaggumeg flink å skjule ting disse dyra vår!

Spørsmålet mitt er:

Kan jeg gå til "vanlig" dyrlege, eller en tannspesiallist? Hva hadde dere gjort

jeg må reise et godt stykke isåfall ser dere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal faktisk til dyrlegen selv! Theo ôg har fått tannbyll som vokser! Han ser ikke ut til å ha vondt, men de er jaggumeg flink å skjule ting disse dyra vår!

Spørsmålet mitt er:

Kan jeg gå til "vanlig" dyrlege, eller en tannspesiallist? Hva hadde dere gjort

jeg må reise et godt stykke isåfall ser dere...

Vi har hatt hund med tannproblemer før, og det gikk helt fint å gå til dyrlegen med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...