Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du hund?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Min stoooooore hobby... altoppslukende, hevder gubben.

Er vokst opp med hund. Var noen år uten hund selv før jeg fikk unger. Ville at de skulle få oppleve ansvaret for og samholdet med dyr. Hundeinteressen bare vokser etterhvert som årene går. Stortrives i hundemiljøet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid elsket hunder (ikke så veldig interessert i andre dyr, egentlig). Var også typen som stormet bort til alle hunder jeg så - advarsler bet ikke på meg (ikke hundene heller, forresten)

Ville ha en hyggelig hobby, men etter hvert har det blitt mer livsstil og livsprosjekt. Noe jeg ønsker å lære så mye som overhodet mulig om.

Må nok også innrømme at det å ha hund gjør at jeg får utløp for et omsorgsbehov - ha noen å passe på, ta vare på og hjelpe gjennom livet :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel alltid ønsket meg hund, men det var helt tilfeldig da den første hunden kom inn i livet mitt. Hadde akkurat flyttet hjemmefra og delte leilighet med en venninne. En dag kom han som bodde i etasjen under oss hjem med en blandingsvalp, men samboeren hans ville ikke ha den, så da tok vi den istedet. Ganske så impuls kan man si. Men jeg fikk ihvertfall stor interesse for å drive med hund og er utrolig glad for at vi tok til oss Boss. Han var starten på et langt liv som hundegal :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min stoooooore hobby... altoppslukende, hevder gubben.

Er vokst opp med hund. Var noen år uten hund selv før jeg fikk unger. Ville at de skulle få oppleve ansvaret for og samholdet med dyr. Hundeinteressen bare vokser etterhvert som årene går. Stortrives i hundemiljøet!

Du var noen år UTEN hund? Tror ikke jeg hadde overlevd, hadde blitt gal... :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ønsket med hund hele livet.

Nå har jeg hund fordi det gir så utrolig mye. Hunden er liksom en kamerat du alltid kan ha med deg, og som ikke er så vanskelig å forholde seg til som mennesker ofte kan være. Hunden er den søsteren jeg aldri fikk, nemlig en som tar og gir, og en som man alltid gleder seg til å komme hjem til, og leke og kose med.

De har sterke personligheter, og elsker din oppmerksomhet. Og tenk at man er ansvarlig for et annet liv og for at dette livet skal trives og ha det bra..! Huset føles helt tomt når ikke hunden er her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i dyr, og da jeg flyttet fra mamma skulle jeg ha en hund.

Grunnen til at jeg har hund er den sosiale gleden hunden gir. Jeg nyter hver dag med hunden min. Savner henne når jeg er på jobb og gleder meg til å komme hjem til henne. Vil ikke byttet bort den gleden for noen ting i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har alltid hatt lyst på hund. jeg har et hjerte for dyr og spesielt hund! før jeg fikk hund (i 13års alderen) passa jeg på hunder oi nabo laget. ingen i familien er spesielt gla i dyr/hund. men alle ser at jeg ikke kan leve uten. når jeg fikk den andre hunden, var jeg veldig egoistisk. jeg visste foreldrene mine ikke ville ha og jeg bor fremdeles hjemme. men de har blitt gla i han! de få månedene uten hund, føltes som en evighet. det er noe helt spesielt med hund! jeg kommer meg ut på tur! jeg får kontakt med mennesker(så lenge de ikke har han hund med seg). jeg er ikke aktiv i noen hunde sport, men vil veldig gjerne begynne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid elsket dyr. (ikke spør hvorfor ;) )

Da jeg var 6 år fikk jeg katt, som har blitt til flere, og nå for snart en uke siden fikk jeg (vi) endelig hund :wub:

Jeg synes det er kjempe artig å drive med det, lære opp, og går å tripper etter å få starte på valpekurs. Synes agility og andre hundesporter virker fasinerende, og elsker å gå tur med hunder. Kan nesten ikke vente til Prince blir gammel nok til å gå litt ordentlige turer. De er alltid der for deg, glade og tillitsfulle, og dømmer deg ikke!

*Sukk* Elsker dyr :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...