Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du hund?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Min stoooooore hobby... altoppslukende, hevder gubben.

Er vokst opp med hund. Var noen år uten hund selv før jeg fikk unger. Ville at de skulle få oppleve ansvaret for og samholdet med dyr. Hundeinteressen bare vokser etterhvert som årene går. Stortrives i hundemiljøet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid elsket hunder (ikke så veldig interessert i andre dyr, egentlig). Var også typen som stormet bort til alle hunder jeg så - advarsler bet ikke på meg (ikke hundene heller, forresten)

Ville ha en hyggelig hobby, men etter hvert har det blitt mer livsstil og livsprosjekt. Noe jeg ønsker å lære så mye som overhodet mulig om.

Må nok også innrømme at det å ha hund gjør at jeg får utløp for et omsorgsbehov - ha noen å passe på, ta vare på og hjelpe gjennom livet :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel alltid ønsket meg hund, men det var helt tilfeldig da den første hunden kom inn i livet mitt. Hadde akkurat flyttet hjemmefra og delte leilighet med en venninne. En dag kom han som bodde i etasjen under oss hjem med en blandingsvalp, men samboeren hans ville ikke ha den, så da tok vi den istedet. Ganske så impuls kan man si. Men jeg fikk ihvertfall stor interesse for å drive med hund og er utrolig glad for at vi tok til oss Boss. Han var starten på et langt liv som hundegal :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min stoooooore hobby... altoppslukende, hevder gubben.

Er vokst opp med hund. Var noen år uten hund selv før jeg fikk unger. Ville at de skulle få oppleve ansvaret for og samholdet med dyr. Hundeinteressen bare vokser etterhvert som årene går. Stortrives i hundemiljøet!

Du var noen år UTEN hund? Tror ikke jeg hadde overlevd, hadde blitt gal... :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ønsket med hund hele livet.

Nå har jeg hund fordi det gir så utrolig mye. Hunden er liksom en kamerat du alltid kan ha med deg, og som ikke er så vanskelig å forholde seg til som mennesker ofte kan være. Hunden er den søsteren jeg aldri fikk, nemlig en som tar og gir, og en som man alltid gleder seg til å komme hjem til, og leke og kose med.

De har sterke personligheter, og elsker din oppmerksomhet. Og tenk at man er ansvarlig for et annet liv og for at dette livet skal trives og ha det bra..! Huset føles helt tomt når ikke hunden er her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i dyr, og da jeg flyttet fra mamma skulle jeg ha en hund.

Grunnen til at jeg har hund er den sosiale gleden hunden gir. Jeg nyter hver dag med hunden min. Savner henne når jeg er på jobb og gleder meg til å komme hjem til henne. Vil ikke byttet bort den gleden for noen ting i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har alltid hatt lyst på hund. jeg har et hjerte for dyr og spesielt hund! før jeg fikk hund (i 13års alderen) passa jeg på hunder oi nabo laget. ingen i familien er spesielt gla i dyr/hund. men alle ser at jeg ikke kan leve uten. når jeg fikk den andre hunden, var jeg veldig egoistisk. jeg visste foreldrene mine ikke ville ha og jeg bor fremdeles hjemme. men de har blitt gla i han! de få månedene uten hund, føltes som en evighet. det er noe helt spesielt med hund! jeg kommer meg ut på tur! jeg får kontakt med mennesker(så lenge de ikke har han hund med seg). jeg er ikke aktiv i noen hunde sport, men vil veldig gjerne begynne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid elsket dyr. (ikke spør hvorfor ;) )

Da jeg var 6 år fikk jeg katt, som har blitt til flere, og nå for snart en uke siden fikk jeg (vi) endelig hund :wub:

Jeg synes det er kjempe artig å drive med det, lære opp, og går å tripper etter å få starte på valpekurs. Synes agility og andre hundesporter virker fasinerende, og elsker å gå tur med hunder. Kan nesten ikke vente til Prince blir gammel nok til å gå litt ordentlige turer. De er alltid der for deg, glade og tillitsfulle, og dømmer deg ikke!

*Sukk* Elsker dyr :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...